Jakobs nye grep: – Dette er verdensklasse

Jakob Asserson Ingebrigtsen har skaffet seg en spesiell slange i treningsrommet. En ekspert peker på flere grunner til det.

Legg merke til slangen som Jakob Ingebrigtsen bruker i treningen. Foto: Jakob Ingebrigtsen på Instagram

• 

• Herman Folvik

Oppdatert fredag 17. april kl. 04:55

25-åringen var gjennom en operasjon i akillesenakillesenEn operasjon i en sene i akillesen som plaget ham i lang tid og spolerte utendørssesongen i 2025. i vinter og manager Daniel Wessfeldt bekreftet denne uken til VG at det ikke blir noen konkurranser i mai eller juni.

Men på Instagram viser Ingebrigtsen hvert fall et lovende hint om at han er i løpetrening - med en slange i munn som er koblet til et måleapparat.

Asle Tjelta, som er tett på Ingebrigtsen-brødrene, har vært med å hjelpe til i anskaffelsen av maskinen.

– Det er et ergospirometriergospirometriErgospirometri (CPET – Cardiopulmonary Exercise Test) er en undersøkelse som måler oksygenopptak, lungefunksjon og arbeidskapasitet. (CPET) av typen Jaeger Oxycon Pro med miksekammer, som er et svært reliabelt måleinstrument for måling av blant annet oksygenopptakoksygenopptakMengden oksygen kroppen din kan bruke under trening, ofte brukt som en indikator på kondisjon.. Det blir på en måte et ekstra verktøy i «verktøykassen» med tanke på å vurdere fysiologisk belastning, sier Tjelta til VG.

Asle Tjelta med Jakob Ingebrigtsen under en økt i Tokyo-VM i fjor. Ingebrigtsen røk ut av forsøket på 1500 meter og ble nummer 10 på 5000 meter. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Olympiatoppen har hatt samme apparat på Sognsvann.

– Det er et måleinstrument som regnes som svært stabilt når man tester oksygenopptakoksygenopptakMengden oksygen kroppen din kan bruke under trening, ofte brukt som en indikator på kondisjon. på idrettsutøvere som har en svært høy ventilasjon. Det er et gammelt, men svært bra apparat, sier Tjelta.

Mer ønsker han ikke å si. Espen Skoland, talsperson for Ingebrigtsen-brødrene, vil heller ikke tilføye noe.

Jakob Ingebrigtsen trener seg opp etter operasjon i akillesen. Foto: Jakob Ingebrigtsen på Instagram

VG slår derfor på tråden til Hans Kristian Stadheim. Han har vært landslagstrener i langrenn for Storbritannia i flere år, er testansvarlig ved Holmenkollen Trenings Lab og har doktorgrad fra Norges Idrettshøyskole.

Han er begeistret for Ingebrigtsens nye grep.

– Det er en grunn til at jeg anbefaler alle å teste laktatprofilerlaktatprofilerTester som måler melkesyrenivået i blodet under trening for å bestemme treningsintensitet og utholdenhet. – og ikke bare VO2-maksVO2-maksMaksimal mengde oksygen kroppen din kan bruke under trening, ofte brukt som en indikator på kondisjon.. Det gir presis intensitetsstyring og gjør at han kan finjustere intervaller for maksimal effekt. Dette er verdensklasse og veldig fornuftig av Jakob. Han har nok masse data fra tidligere år som han kan sammenligne med, sier Stadheim.

– Hva kan han bruke denne måleren til nå i opptreningen?

– Det ene er at måleren viser hvor mye oksygen du benytter på en gitt hastighet, altså din arbeidsøkonomiarbeidsøkonomiHvor effektivt kroppen din bruker energi under fysisk aktivitet, ofte målt i oksygenforbruk per kilometer.. Det beste i verden har for eksempel en typisk arbeidsøkonomi rundt ~180–200 ml O₂/kg/km.~180–200 ml O₂/kg/km.Det er et mål på arbeidsøkonomi – altså hvor effektiv du er når du løper. ml O₂ = hvor mye oksygen du bruker kg = kroppsvekt km = distanse 👉 Altså: Hvor mye oksygen du bruker per kilo kroppsvekt per kilometer du løper

– Det andre er at måleren viser energisystemet, som forteller om det er fett eller karbohydrater kroppen bruker, og forholdet mellom dem.

– Det tredje er å se den ventilatoriske terskelfartenventilatoriske terskelfartenDen hastigheten hvor kroppen din begynner å bruke mer oksygen, noe som indikerer en overgang til mer intensiv trening., som er der du går fra å ta opp 20–30 liter oksygen i blodet til 30–40 liter. Det er en annen måte å måle terskel på.

Hans Kristian Stadheim. Foto: Geir Olsen / NTB

Stadheim tror apparatet kan hjelpe Ingebrigtsen til å trene smartere.

– Det er rimelig å anta at de analyserer utøverens terskelverdier i relasjon til både hastighet og hjertefrekvens. Disse parametrene måles sannsynligvis under standardiserte økter og identiske intervallprotokoller for å sikre sammenlignbarhet, særlig i forbindelse med opphold i høyde, sier Stadheim og legger til:

– Ved å gjennomføre tilsvarende økter i høyden kan de evaluere endringer i oksygenopptak (VO₂) både under og i etterkant av høydeoppholdet og dermed monitorere fysiologiske tilpasninger over tid. Denne informasjonen danner grunnlag for å justere treningsprogrammet basert på objektive fysiologiske data.

Ingebrigtsen fikk utendørssesongen i 2025 spolert av akillesskaden. Også i forkant av 2024-sesongen hadde Ingebrigtsen store problemer med den andre akillesen.

Til tross problemene gjorde han flere av karrierens beste løp – som verdensrekorden på 3000 meter i Silesia med 7.17,55, europarekorden 3.26,73 på 1500 meter og OL-gull i Paris på 5000 meter.