Jakten på kama muta

Ro-ro-ro. Kult?

Stortinget. Slottsplassen. Supportere på Times Square. Folket virket delt. I starten. Men så skjedde det noe, halv fem om natta for snaut to uker siden.

«Der var ro-debatten lagt død,» sendte jeg til en kompis.

Jeg satt alene på loftskontoret mitt i Drammen, da jeg så at Martin Ødegaard fikk hele laget og støtteapparatet til å sette seg ned på gresset i New Jersey. Han trommet, og alle rodde.

Jeg er Vålerenga-mann, anglofil og sikkert i overkant tradisjonalistisk når det gjelder tribunekultur. Men jeg ble rørt, da Martin fikk alle til å ro. Da skjedde det no´.

Men hva skjer med oss i slike sammenhenger?

Kama muta, forklarer forskeren, om det vi sammen opplevde allerede i november i fjor:

Gåsehud-jaget

Jeg er en «sucker» for gåsehud. Da jeg som tenåring gikk opp de slitte betongtrappene på gamle Bislett og inn på Store Stå, var jeg solgt. Da jeg for første gang tråkket rundt på Dyrskuepladsen på Roskilde-festivalen, ble jeg frelst.

– Et tydelig signal er tårer, gåsehud og en varm følelse i brystet. De fleste vil nok gjenkjenne minst ett av disse symptomene, sier Beate Seibt.

I nesten 15 år har hun sammen med norske og amerikanske kollegaer forsket på kama muta.

For dem begynte det med en rørende film. De ville finne ut mer om hva den gjorde med dem, og hvorfor.

– Da begynte vi å se etter flere eksempler, sier Seibt.

Og det fant de, på forskjellige arenaer. De har funnet ut at de samme tingene berører i ulike land og kulturer.

– Det handler om en plutselig følelse av å være forbundet med verden eller andre mennesker.

Vil ha mer

Denne sommeren bader vi i kama muta.

Sjokolade og sex. Hjernens belønningssystem er ganske enkelt. Dopaminet danser og forsterker den positive følelsen.

Det er en grunn til at sjokolade er plassert ved kassa i butikken.

Kama muta er sanskrit, og betyr «beveget av kjærlighet».

Slik beskriver forskerne det selv:

«Kama muta er den plutselige følelsen av enhet, kjærlighet, tilhørighet eller forening med en individuell person, en familie, et lag, en nasjon, naturen, kosmos, Gud eller en kattunge.»

Men det er ikke bare kamper og kattevideoer som kan føre til kama muta.

– Vi har sett mye på hvilken rolle dette spiller i samfunnet, for å forklare fenomener eller religiøse ritualer. Måten vi for eksempel arrangerer et bryllup på, er for å fremkalle kama muta, sier Seibt.

Og når du har opplevd kama muta, vil du ha mer. Du vil ha det igjen.

– Du drar på stadion i forventning om at du kommer til å få den varme følelsen igjen.

Sensorer og elektroder

Forskerne ble nysgjerrige. De samlet data for å kunne avdekke mønstre og lage en vitenskapelig karakterisering av følelsen de døpte kama muta.

De har observert folk i felt, for å se samspillet som oppstår mellom dem. De oppsøkte kirker, moskeer, poesiklubber og støttegrupper for avhengighet og spiseforstyrrelser. Et annet sted de dro til, var det nasjonale 9/11-monumentet i USA.

De har målt temperaturen over brystet, registrert gåsehud ved hjelp av en lyskilde og et kamera, og registrert tårer med et kamera festet til briller.

Ansiktsmusklenes aktivitet, hjerterytmen og svette ble registrert med ulike sensorer og elektroder.

– Reaksjoner er også målt i sanntid: Deltakerne skulle trykke på en knapp hver gang følelsene deres endret seg, mens de så på rørende videoer eller lyttet til rørende musikk, forteller Seibt.

Det er ikke bare publikum som opplever kama muta. Forskerne har intervjuet utøvere i Holmenkollen etter konkurranser, og de har analysert artikler om skiløpere som Petter Northug.

– Vi har også drevet med deltakende observasjon under et mesterskap i cheerleading, og fant masse kama muta der.

Et lim i samfunnet

En novemberkveld i fjor ropte TV 2-kommentator Øyvind Alsaker i alle norske stuer. De fire ordene hans har endt opp i VM-sanger, podkaster og TV-serier.

«Vi skal til VM!»

– Det er skremmende, men også gjevt. Jeg ville bare hamre inn budskapet, sier Alsaker.

Og budskapet er blitt like ikonisk som Arne Scheies «Vi har scoret i Marseille» fra 1998. Sist gang Norge var i VM.

Alsaker har sett tårer i alle former. Stolthet, seier – og sorg.

– Gjennom 25 år med Premier League har jeg sett hvor viktige lørdagene på kamp er, og hvor sterkt det limet er i et samfunn.

I Storbritannia sleit arbeiderklassen med lange, krevende dager hele uka, med ett mål: Fotball på lørdag.

– Det ble et frikvarter fra livets strabaser. De er sammen med likesinnede, og så kommer en utløsning. Det kan enten være eufori, eller misere.

Da Norge møtte Frankrike i gruppespillet, var jeg i London med fem rødkledde barn og bonusbarn. De røde bussene ble overdøvet av folk på gata, som pekte mot oss og ropte «ro». De lo. Og vi lo. Helt til vi tapte 1–4.

Da rodde vi rolig ut av puben, men like rakrygget. Stolte uansett. Noe som ble ytterligere forsterket da vi kriget oss til seier mot Elfenbenskysten.

Bildene TV 2 sendte hjem, var som en injeksjon av livsglede. Og Martin fikk igjen ei tromme ned på banen i feiringen.

Samtidig er kama muta noe som skjer når vi opplever noe tungt.

Deltakere, ikke publikum

På Roskilde-festivalen har jeg opplevd både død og dans. Ni unge menn ble klemt i hjel rett foran meg under Pearl Jam-konserten i 2000.

«Sterkere sammen» er et av slagordene til landslaget.

Beate Seibt forteller at festivalfellesskapet kan minne om fotballen. Danske Roskilde blir en egen planet ei uke hver sommer.

– Folk er i en sone, som er adskilt fra deres hverdagsmiljø, og er til dels fratatt alle individuelle og sosiale kjennetegn, som kjønn, alder og rang, sier Kristine Munkgård Pedersen, som kaller det en liminal fase.

Hun har skrevet en oppgave ved universitetet i Roskilde, hvor hun ser på hva som skaper den spesielle stemningen på festivalen. Og hun peker ikke på artistene eller rammene. Hun mener det er publikum som er hovedingrediensen. Eller deltakere, som hun bevisst kaller dem.

100.000 smelter sammen til en enhet.

«Det finnes ikke én kleskode, alle kan komme som de er. Eller de kan kle seg opp eller skifte stil», står det i en analyse fra universitetet i Aalborg.

Sammen i sorg

Da terroren rammet Norge 22. juli 2011, kom tårene. Og samholdet. Kama muta handler også om å være sammen i sorgen.

– Ekstremistiske terrorangrep kan splitte folk, noe som kan føre til mer ekstremisme. Her førte det til mer fellesskap. Det å oppleve sterke emosjoner sammen, selv om de i utgangspunktet er negative, fører også til økt samhold, sier Seibt.

Nordmenn sto skulder til skulder og sang «Mitt lille land», samtidig som de løftet tusenvis av røde roser.

– Først er det sorg, tristhet og andre vonde følelser. Og så kan det føre til kama muta. Det er derfor vi liker å dele også negative følelser.

Den natta på loftet

For det er noe vi deler. Men det er mulig å oppleve fellesskap også alene.

– Følelsen forsterkes når opplevelsene deles med andre. Særlig når vi vinner, men også når vi taper. Det er mye som skjer fysisk, sier forskeren.

Men også en som sitter i TV-stolen alene vil kunne kjenne på kama muta.

– Det blir kanskje ikke like sterkt, men personen vil kunne identifisere seg med både laget og tilskuerne.

VM-gutta våre har fått med seg at noe skjer, på den hjemlige siden av Atlanterhavet.

– Det samholdet vi skaper med fotballen, kommer til å endre Norge og hvordan vi behandler hverandre, sa Erling Braut Haaland etter seieren mot Elfenbenskysten.

Du er nemlig aldri alene. For underveis i kampen mot Senegal, der jeg satt på loftet midt på natta, fikk jeg en melding fra svigermoren min, som aldri ser på fotball:

«Wow, dette er gøy, da!!»

Kama muta.