Jakten på nordlyset

Meldingen er fra Ole Walter Sundlo, en fotograf.

Han er en av dem som løper ut døren når det er meldt himmelshow.

Jeg har spurt om å få være med når han jakter aurora borealis – som fagfolket kaller det.

Det bunner i en personlig frustrasjon.

Blodmåner. Nordlys i sør. Kometer. Himmelbegivenheter som kun skjer hvert tusen-og-noe år.

Hver gang det er «show» utenfor atmosfæren, går jeg glipp av det.

Hvordan får man det med seg, og hvordan fange det med kameralinsen?

Himmelgudene

En ny melding fra fotografen tikker inn.

Det er meldt én grad.

Jeg pakker ullsokker, og finner både en liten lommelykt og hodelykt i en skuff.

Og det trengs.

Vi møtes på en frossen plen utenfor Sundlos garasje i Bærum.

Himmelen er klar og kullsvart.

Men dit vi er på vei er det enda mørkere – og kaldere.

– Vi skal til et stort vann. Det er et stykke å kjøre og litt vanskelig å gå, men der er det bekmørkt, forklarer Sundlo.

Og der han har sett grønt fargespill mange ganger før.

Mens boligfelt gir vei for skog, titter Sundlo opp på himmelen – og advarer:

Jeg banker i dashbordet. Og håper han ikke har «jinxet» det.

Men sjansene våre akkurat nå er unormalt gode.

En kosmisk sjekk

Vi er inne i et av toppårene for himmelfenomenet.

Forklaringen ligger 150 millioner kilometer ute i verdensrommet.

Solen.

Det vi kaller nordlys, kommer fra partikler som har blitt slengt fra solen og senere kolliderer med gass i atmosfæren vår.

– Nå er vi er inne i et solmaksimum. Da er det mange solstormer og mye aktivitet, og da får vi veldig mye nordlys, sier solforsker Pål Brekke.

Solen har nemlig en puls, litt sånn som et hjerte.

I noen perioder er den mer aktiv, i gjennomsnitt hvert ellevte år.

Akkurat nå er vi på toppen av en sånn syklus, og denne bølgetoppen er enda kraftigere enn den forrige.

– Denne vinteren og neste vinter også, vil mest sannsynlig bli veldig bra for nordlys. Uvanlig bra faktisk.

Og når solstormene er ekstra kraftige presses nordlyset lenger sør enn det pleier å være.

– Da får vi oppleve nordlys i Sør -Norge, og noen ganger nede i Europa også.

Men solstorm er ingen garanti for nordlys.

Solstormen drar nemlig med seg sitt eget magnetfelt, og dette må være rettet i motsatt retning av jordens magnetfelt.

Først en time før solstormen treffer oss vet astronomene om det blir nordlys.

Da passerer stormen noen satellitter som ligger 1,5 millioner kilometer utenfor jorden.

– Da får man den første målingen av hastigheten, tettheten og magnetfeltet.

Vi skal tilbake til kveldens jakt – inn i skogen.

Inn i mørket

Det er ikke uten grunn at vi trasker dypt inn i skogen.

To ting er alfa og omega når man skal få med seg himmelshow: Tid og sted.

Sted handler mest om lys – eller fraværet av det.

Lys fra hus og gater reflekteres i partikler og vanndamp i luften. Himmelen blir dermed ikke skikkelig mørk.

– Hvis du går ut i hagen din, kikker opp og så vidt kan skimte de sterkeste stjernene, som Karlsvogna, så er det vanskelig å se nordlys selv om det er der, sier Brekke.

– Det optimalt er et sted hvor det er mørkt nok til å se svake stjerner. Ute i skogen, på en åskam eller på et jorde.

Men det er fortsatt mulig å oppleve i byen, om nordlyset er kraftig nok.

Tid handler om fenomenene: Å klaffe med aktiviteten ute i verdensrommet.

Og man kan få hjelp.

En rekke apper varsler om nordlys, kometer og andre innslag fra verdensrommet.

Og du kan plotte inn akkurat hvor du er.

Flere av disse bruker data fra satellitter, og kan varsle deg en time i forkant.

Denne kvelden er det meldt nordlys fra rundt midnatt, og utover til kl. 02.

Snublende gjennom skogen innser jeg at både hodelykt og den lille lommelykten snart er tomme for batteri.

Jeg håper soldansen snart viser seg.

Gradestokken har krøpet ned til minussiden, og stien er usynlig.

– Vi er fremme. Pass på så du ikke faller uti, sier Sundlo plutselig.

Over den mørke vannmassen er det ingen lys å skimte.

Kun mørke som øynene sakte, men sikkert skimter former i.

I sekken har Sundlo to kameraobjektiver, et stativ og en selvutløser.

De to siste er ekstra viktige når man tar bilder i mørket.

For å fange himmelen må kamera ha lang lukkertid – enkelt forklart at man slipper inn lys over lang tid.

Da må kamerahuset stå stødig.

– Med et tungt stativ og selvutløser sikrer jeg at jeg får et klart bilde, sier Sundlo.

Se opp!

Klokken tikker videre og himmelen er fortsatt klar og mørk.

Skuffelsen kommer snikende, blir det noe sak av dette da?

Uten nordlys?

Og det er kanskje litt av poenget.

Både romforsker Pål Brekke og fotograf Sundlo sammenligner nordlysjakt med fiske.

Du har ingen garanti på at du får napp.

– Noe av spenningen handler om at du ikke vet, sier Sundlo.

– Du jakter noe som du ikke er sikker på at du får oppleve. Og når du treffer, blir det spektakulært, spennende og flott å se på.

Pål Brekke

Solforsker

Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK

Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK

Han tror vi også trekkes mot nordlys fordi det er noe mytisk og magisk ved det, som alltid har fascinert oss.

Og det er faktisk «show» på himmelen i kveld. Alltid egentlig.

Vi må bare se godt nok etter – og få litt teknisk hjelp.

Sundlo åpner en app og plotter inn posisjonen vår.

Så dukker den opp.

Melkeveien.

Med appen kan han se akkuratt hvor den befinner seg over oss.

Og med kamera som "teleskop" kommer stjernene til synet.

– Trenger ikke proft utstyr

Mye som skjer der oppe er nesten usynlig for det blotte øyet.

Bare se her:

Så hvordan fanger man det?

– Du trenger ikke proft utstyr egentlig. En smarttelefon kan gi flotte bilder av nordlys.

Om man skal fange Melkeveien, kan et enkelt speilreflekskamera strekke til.

I boksen under deler Sundlo sine tips:

Kveldens jakt endte dessverre uten aurora napp.

– Man har aldri en garanti, men det er fortsatt verdt det å dra ut, sier Sundlo.

For noen ganger treffer man.

– Øyeblikket når man plutselig ser en grønn bølge på himmelen er helt magisk.

Tærne er frosne. Stjernehimmelen strålende. Og jeg aksepterer at jeg får jakte videre.

Å komme seg ut på tur om natten vil jeg uansett anbefale.

Bare husk hodelykt med fulle batterier – og skikkelig varme sokker.