5 hours ago
5
Én uke inn i russetiden ga jeg meg.
Av: AMELIJA KAUPAITE MOCOCHEIN (18)Avgangselev i år
Jeg hadde ikke sett for meg at russetiden skulle føles ensom.
Jeg var sosial, hadde mange venner og var utadvendt.
Likevel opplevde jeg, litt etter litt, å gli på siden av det som virket som fellesskapet.
Det var ikke nødvendigvis vondt ment.
Men er det en ting russetiden har lært meg, så er det at å bli invitert ikke er det samme som å bli inkludert.
Russetiden er jo noe de fleste har gledet seg til siden den gangen de selv samlet på russekort.
Man ser mye på sosiale medier om fellesskapet de fleste opplever under de korte tre ukene, men for mange så er det ikke slik det blir.
På noen skoler er det til og med A, B og C-gjenger, hvor man er uttalt innenfor eller utenfor.
Det gjør alle usikre og sårbare, fordi ingen vil være del av de «ukule».
Har du følt seg utenfor i russetiden?aJa, det har jegbNei det har jeg ikkecHar ikke vært russ Da forsterkes bare gjengmentaliteten.
Få vil ta risikoen det er å inkludere flere, fordi det er en fordel å være en del av en «elite».
Jeg skriver ikke dette for å sutre og klage, men som en oppfordring til de neste årskullene om å være bedre.
Ta med hun, han eller hen med på en russefest, selv om du ikke kjenner dem så godt.
Foto: Gabriel Aas Skålevik / VGRussetiden er jo en fantastisk mulighet til å bli kjent med nye mennesker.
Man må også ta litt ansvar for å sørge for at andre føler seg sett, hørt og at de er betydningsfulle.
Du vet aldri hvem det er som kan ta av seg russedressen for siste gang midt under russefeiringen, og aldri ha den på igjen.
Og de tre ukene som skal være fylt med glede, latter og gode minner kan altfor fort bli et sårt kapittel i noens liv.
English (US)