– Jeg får jobb når jeg ikke har fletter

Da Valery Linea Dugbartey flyttet til Tromsø for tre år siden, begynte hun å søke deltidsjobber.

Til tross for erfaring fra tidligere, fikk hun avslag på avslag.

På flere intervjuer fikk hun følelsen av blikkene ikke var rettet mot ansiktet hennes, men håret.

Valery har som mange med minoritetsbakgrunn fletter i ulike stiler.

– Jeg følte at de ikke så meg som en kandidat, men som en person med en spesiell frisyre.

Blikkene på håret

Hun forteller om et av de første jobbintervjuene hun hadde i Tromsø.

Dette var første gang hun følte at utseendet hennes kunne spille en rolle i om hun fikk jobben eller ikke.

– Jeg hadde fletter den dagen, og de var tydelig ikke interessert i å ansette meg.

På et annet jobbintervju opplevde hun spørsmål om hun hadde fletter på grunn av religion.

– Jeg ble ukomfortabel, men forklarte at flettene ikke hadde noen religiøs betydning. Det var bare en vanlig frisyre, sier hun.

Likevel fulgte flere spørsmål om hvor ofte hun gikk med fletter og om de hadde en religiøs betydning, ifølge henne.

– Jeg tenkte aldri på at håret mitt kunne ha noe å si, sier hun.

Valery forteller at hun alltid møtte opp profesjonelt kledd i dressjakke og dressbukse, men det første spørsmålet hun ofte fikk, var hvor hun kom fra.

NRK har vært i kontakt med bedriften Valery viser til.

De bekrefter at hun var på intervju, og beklager at hun opplevde situasjonen som ubehagelig.

Ifølge bedriften var kommentarene uttrykk for positiv nysgjerrighet og ikke ment negativt. De sier de tar opplevelsen på alvor og vil bruke den som læring.

Tradisjonen med fletting av afrikansk hår er en kulturell praksis som symboliserer identitet og tilhørighet, og har blitt overlevert gjennom generasjoner i tusenvis av år.

Afrikanske fletter kommer i mange stiler, blant annet box braids, cornrows og waterfall braids.

I dag brukes flettene for å uttrykke kulturell identitet, som en praktisk frisyre, for estetikk og for å beskytte håret.

Endret på utseende – fikk jobb

Etter flere avslag tok Valery et bevisst valg om å endre håret sitt før jobbintervjuer.

Da hun søkte på en jobb i en sminkebutikk, rettet hun ut håret. En annen gang brukte hun parykk.

Denne gangen fikk hun gode tilbakemeldinger og til slutt jobben, forteller hun.

– Det var ikke noe annet som var annerledes enn håret mitt, sier Valery.

Nå har det blitt en fast strategi for henne før jobbintervjuer.

– Jeg får jobb når jeg ikke har fletter. Nå fjerner jeg flettene mine før hvert intervju.

Etter at hun fikk jobben, forteller Valery at hun nå går med fletter slik hun vil.

Det er førsteinntrykket hun opplevde som utfordrende.

Forsker: Jobbsøkere med minoritetsbakgrunn nedtoner identitet for å unngå diskriminering

Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, forteller at mange jobbsøkere med minoritetsbakgrunn tilpasser seg for å unngå diskriminering i arbeidsmarkedet.

– Dette kan forstås som en strategi der man forsøker å unngå diskriminering i jobbsøk ved å skjule eller nedtone deler av sin minoritetsbakgrunn.

Hun forklarer at noen retter krøllete hår for å unngå å se «for afrikansk ut», mens andre bruker caps for å skjule hijaben.

Orupabo viser til forskning at jobbsøkere ofte signaliserer norskhet ved å bytte til et mer norskklingende navn, utelate minoritetsspesifikke erfaringer i søknaden eller fremheve typiske norske hobbyer.

– Det pågår et omfattende usynlig arbeid for å bli sett som en «riktig» type minoritet i jobbsøkerprosessen.

For enkeltindividet kan dette oppleves som et stort tap, mener hun.

– Man opplever at man må legge vekk deler av sin identitet for å bli vurdert på lik linje med andre.

En del av identiteten

For Valery handler dette ikke bare om hår, men om identitet, forteller hun.

– Fletter er en del av kulturen min. Jeg har alltid vært stolt av dem.

Derfor synes hun det er leit at hun føler hun må endre på utseendet for å øke sjansene hennes for å få jobben.

– Men nå er det blitt noe negativt i en jobbsammenheng. Jeg bruker mer tid enn andre på å forberede meg til intervjuer, for jeg må tenke på hvordan håret mitt vil bli oppfattet. Det er blitt min nye normal, sier hun.

Hun beskriver at det er frustrerende at hun føler hun må tilpasse seg en forventning om hva som er «akseptabelt» hår.

– Jeg legger merke til at jeg alltid får jobb når jeg ikke har fletter. Det betyr at noe er galt, sier hun.

Diskriminering defineres som usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av en person eller gruppe på grunn av faktorer som kjønn, alder, etnisitet, religion eller funksjonsnedsettelse.

I arbeidslivet betyr dette at noen arbeidssøkere kan bli forbigått eller behandlet annerledes på bakgrunn av forhold som ikke er relevante for jobben.

Forskning viser diskriminering i ansettelsesprosesser

NRK har tidligere skrevet om studien til Edvard Nergård Larsen ved Institutt for samfunnsforskning og Arnfinn Haagensen Midtbøen ved Universitetet i Oslo.

De to forskerne sendte ut i underkant av 3000 falske jobbsøknader, og fant at søkere med navn fra Midtøsten, Sør-Asia, Nord-Afrika og Afrika hadde langt dårligere sjanser for å bli kalt inn til intervju.

Ifølge Larsen og Midtbøens studie må jobbsøkere med denne bakgrunnen sende nesten dobbelt så mange søknader som de med norske navn for å bli kalt inn til et intervju.

Larsen påpeker at et tydelig mønster i diskrimineringen.

– Personer med Afrika og Midtøsten møter ifølge våre funn mye diskriminering i ansettelsesprosesser. Det er grunn til å tro at det å ha en afrikansk bakgrunn er noe man «straffes» mer for enn for eksempel en østasiatisk eller østeuropeisk bakgrunn.

Han påpeker også at det er vanskelig å måle diskriminering etter et jobbintervju, men forskningen tyder på at synlige identitetsmarkører som hårfrisyre eller religiøse symboler, kan påvirke arbeidsgiverens vurdering negativt.

Også tall fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse viser at personer med innvandrerbakgrunn opplever mer diskriminering enn resten av befolkningen.

Larsen mener at mer åpenhet i ansettelsesprosesser kan bidra til å redusere diskriminering.

– Jo mer formalisert en jobbsøkerprosess er, jo flere personer som er involvert, jo mindre spillerom har man kanskje til å diskriminere.

Interessert i tematikken? Se serien «Krøll», den første serien i Norge om krøller: