«Jeg fikk totalt panikk»

6 hours ago 1

Etter rundt elleve–tolv timer med fødselsarbeid kom endelig det forløsende øyeblikket. Riene hadde vart siden tidlig kveld, og nå var det soloppgang.

I badekaret sammen med sin fødende kone satt ektemannen Dennis. Mens Rachel gikk inn i det enorme, omveltende øyeblikket. Alt gikk så sakte.

– Jeg kunne virkelig kjenne ham vri seg, den siste vendingen barnet gjør.

Så var han brått der, lille Finn. I huset, hjemme hos dem.

Trykk på symbolet nede til høyre for lyd.

– Det var helt utrolig. Men det var også en helt vanlig dag. Livet fortsatte. Det syntes jeg nesten var det vakreste, forteller svenske Rachel Bråthén (36).

Den morgenen hadde hennes beste venninne allerede begynt å lage frokost til familien.

– Jeg husker at jeg kom ut av det intense øyeblikket og bare kjente: «Kaffe!» Kaffe, det er hverdagen. Det var snart frokost. Og så: «Å ja, jeg holder jo på å føde barn.»

Noen høns springer over tunet, i retning huset der hun bor.

På gården utenfor Uppsala ligger morgensolen som et mildt dekke over landlig svensk idyll. Et blått og gult lite flagg vaier fra et uthus.

Klokken er like før åtte, barna skal gjøres klar for skole og barnehage. Det er denne tiden Rachel kaller «peaktid for kaos». Likevel virker alle bemerkelsesverdig rolige og fornøyde. Hunden Ringo også.

Lille Finn på snart to vil helst kose og tulle med mammas lange hår.

– Åka mamma til dagis, spør han muntert.

Han er blitt en liten rakker med halvlangt lyseblondt hår, blåbærøyne og små Adidas-sko.

Nå er det nesten to år og 1,3 millioner visninger siden opptaket ble gjort, videoen der Rachel legger nyfødte Finn opp på brystet og vikler navlestrengen av halsen hans.

Gutten kom til verden hjemme hos familien – helt uten jordmor eller annet helsepersonell til stede.

Valget om å føde uten medisinsk assistanse – såkalt «fri fødsel» eller «freebirth» – er fra et risikoperspektiv sterkt frarådet av helsemyndigheter verden rundt. Likevel øker antallet kvinner i Norge som velger denne løsningen.

Selv om det er begrenset offisiell statistikk i Sverige for uassisterte hjemmefødsler, kan trenden se ut til å være den samme.

Rachel Bråthéns datter Lea var til og fra i rommet det halve døgnet fødselen varte.

I videoen dukker seksåringen også opp – med trøstende ord til mamma.

Trykk på symbolet nede til høyre for lyd.

Men datterens omsorg i øyeblikket skulle få alvorlige konsekvenser for hele Sveriges «Yoga Girl».

Kontrastene på gården i Uppsala er store til det som var hjemstedet da Rachel Bråthén nesten over natten ble en av verdens mektigste livsstilsinfluencere – for snart 15 år siden:

Da var det i ulike yogaposisjoner med den karibiske øya Arubas eksotiske natur som bakgrunn.

To millioner fulgte med på Instagram da «Yoga Girl» for tre år siden tok med seg arubanske Dennis og Lea og flyttet hjem til Sverige.

Det var her Rachel tok det kontroversielle valget som har skapt stor offentlig debatt i vårt naboland.

– Det er til og med folk som i fullt alvor har beskyldt meg for at jeg gjorde det for å skape innhold til sosiale medier, sier hun opprørt om fri fødsel-valget.

Hun sier det for henne var «en reise for å komme tilbake til eierskapet til mitt eget liv, min egen kropp.»

Og ikke minst kunne ta sine egne beslutninger, uavhengig av den offentlige barselomsorgen.

– For meg var dette et superpersonlig valg. Det var ingen politisk markering for verden.

Rachel snakker om den lyse junidagen i 2023 som den fineste, næreste og tryggeste stunden familien har delt.

«Fødselen leget meg på så mange måter (...) Jeg har følt meg fri etter den», skrev hun på Instagram i ettertid.

Et par timer etter opplevelsen satt de alle på kjøkkenet sammen med Rachels beste venninne og spiste brunsj. Finn, fortsatt med navlestrengen intakt, opplevdes allerede som en naturlig del av dagliglivet.

Rachel var så glad for at Lea endelig hadde fått en lillebror – og faktisk fikk se ham komme til verden. Hun ønsket at datteren skulle få vite at fødsel er naturlig, kraftfullt og ikke noe å frykte.

– Jeg ville at hun skulle kunne stå trygg en dag og selv vite: «Dette klarer jeg.» Jeg er så glad for at hun fikk den opplevelsen. Hadde jeg fått den da jeg var liten, ville jeg nok vært mindre redd for å føde, sier influenceren i dag.

Juni gikk, og juli kom. Det var varmebølge, og mor og sønn var knapt ute av sengen. Dagene gikk til pludring, amming og soving: Babyboblen der ingen tenker på å egentlig stå opp og trå ut i verden – for eksempel for å sjekke posten.

Så ikke før seks uker etter fødselen fant de tre brev fra barnevernet.

Det var en innkalling til møte, etter at de hadde mottatt en bekymringsmelding fra en anonym privatperson som gjaldt parets datter – Lea. VG har sett brevene.

– Noen hadde visst tenkt at hun var helt traumatisert av det, og at det var upassende. Liksom farlig for henne, forteller Rachel til VG.

Det andre konvolutten inneholdt en purring om innkalling til møte. Rachel leste opprørt gjennom brevet, datostemplet for flere uker siden, og tenkte på at det lå enda et der som ventet på å bli åpnet.

– Jeg fikk totalt panikk.

Og det var før hun hadde åpnet det tredje brevet.

Dagen VG besøker Rachel og familien, er som dager flest for familien.

Barna skal av gårde til skole og barnehage, men preget av hastverk er de ikke. Lea er opptatt av kyllingene under varmelampen. Med to hender løfter hun én og bærer den bort så lillebror skal få se. Han vil helst ta på, «kose kyllingen i hjel», som Lea sier og raskt konkluderer at Finn er for liten for sånt.

– Hvordan er det å være storesøster, da?

– Det er fint. Men det er ikke en så stor greie lenger, svarer Lea kjapt og haster videre med kyllingen.

Finns fødsel ble en stor sak i svenske medier som Expressen, Aftonbladet, TV4, Svenska Dagbladet, Sveriges Radio og Dagens Nyheter.

«Yoga girls graviditet blev Sveriges mest omdebatterade»

«Tittarna rasar efter orden i Nyhetsmorgon: –⁠ Otroligt provocerande»

«Vild graviditet kan vara din värsta idé»

Rachel Bråthén har ikke alltid vært skeptisk til den offentlige barselomsorgen. Samme år som magasinet Forbes kåret hennes til en av de mest innflytelsesrike i verden i fitness-bransjen, ble hun som 27-åring gravid med sitt første barn.

Rachels første fødsel foregikk på sykehus på den karibiske øya Aruba. Den opplevelsen la grunnlaget for hennes senere valg.

– I mitt første svangerskap trodde jeg at helsevesenet kom til å gjøre dette med meg eller for meg. Jeg skulle bare møte opp til alle timene, så ville jeg bli guidet videre til neste steg.

Da det nærmet seg termin, opplevde Rachel at det var mye «verstefallstenking» i helsevesenet rundt henne.

Hun minnes noen av replikkene hun skal ha fått høre:

«Oi, oi, oi, denne babyen er så stor. Du kommer ikke til å klare å føde den, hoftene dine er for smale. Og dette kommer til å bli veldig vanskelig for deg!»

«Oi, nå har du gått over termin. Og for hver dag som går nå, risikerer du at denne babyen kanskje dør.»

«Kanskje det blir keisersnitt.»

– Hver eneste sånn ting de sa, gjorde at jeg ble mer redd, mer i panikk. Jeg følte ikke at det var jeg som hadde kontroll, det var mer sånn at jeg måtte lytte til hva alle andre sa.

Da hun i 2022 ble gravid med Finn, bestemte hun seg tidlig for at denne fødselen skulle bli annerledes. Hun ønsket å ta tilbake kontrollen over sin egen kropp og fødselsprosess, forteller hun.

– For meg handlet hele den reisen om å finne tilbake til eierskapet over mitt eget liv, min egen kropp, mine egne valg. Og også at det hele tiden ville være opp til meg. Uansett hva som skjedde, var det jeg som skulle bære ansvaret.

Likevel var det ikke slik at Rachel fraskrev seg hjelp fra første stund.

Da hun forsto at hun var gravid, tok hun et valg.

Sammen med Dennis reiste Rachel til første og beste jordmor i Stockholm for å bestille time, forteller hun.

– Jeg sa at jeg ville føde hjemme. Hun bare så på meg og gjorde slik.

Rachel lener seg tilbake med armene i kors og himler med øynene.

– Hun sa: «Ja vel. Da kan vi ikke hjelpe deg.» Det var så kaldt og avvisende. Hun kunne ikke gi meg en nettside for videre hjelp, et navn, ingenting. Jeg gikk ut og gråt. Jeg tenkte: «Jeg vil ikke gjøre dette på denne måten.»

Rachel prøvde på nytt og fikk kontakt med en av de få jordmødrene hun fant som tilbyr hjemmefødsler.

– Jeg husker jeg sa: «Jeg vil ha minimal inngripen. Jeg vil ikke ha noen forstyrrelser, jeg vil ikke at noen skal tukle, jeg vil ikke ha noen vaginale undersøkelser.» Og hun bare svarte: «Vet du hva, jeg kan bli sittende i bilen. Jeg kan være i beredskap.»

Rachel reflekterte over jordmorens svar.

– Da vi hadde lagt på, tenkte jeg: «Skal hun bli sittende i bilen? Hva i all verden skal hun gjøre her, da?» Også opplevelsen med det svenske helsevesenet gjorde at jeg følte meg liten og dum. Ikke som en kvinne som visste hva hun trengte.

Rachel avviser at kvinner som velger fri fødsel, gjør det av spirituelle årsaker eller i blind tillit til at «naturen ordner alt». For henne var det motsatt – hun brukte hele svangerskapet med Finn til å forberede seg grundig.

– Alle tror dette er en sånn hippiegreie. At vi liksom er ett med livet, at «universet tar vare på meg». Og at jeg i en slags enorm tillit har bestemt meg for at jeg kan føde hjemme uten medisinsk hjelp. Men det var helt motsatt!

Rachel forklarer:

– Det var mer sånn: Jeg har ikke tillit til at noen faktisk kan komme inn og støtte meg på sykehuset. Så hvis jeg skal gjøre dette selv, må jeg lese hver eneste bok. Jeg må lytte til alle podkaster, jeg må snakke med eksperter. Jeg må sitte med jordmødre som har erfaring med hjemmefødsler. Jeg må snakke med kvinner som har født hjemme selv. Det var som verdens største researchprosjekt.

Noe av det viktigste hun gjorde, var å lære å kjenne sin egen kropp ordentlig, forteller Rachel videre.

Hun leste seg opp på komplikasjoner som kunne oppstå, hvordan de kjennes og arter seg. Og hvor stor risikoen skal være for at noe faktisk går galt. Rachel hevder den er så liten at «den egentlig ikke trengs å nevnes for hver eneste gravide kvinne.»

Hun sammenligner risikoen ved fødsler med helt hverdagslige situasjoner:

– Du setter deg kanskje i bilen og kjører barna til skolen. Men du ringer ikke først rundt og forteller alle at du skal gjøre denne risikofylte handlingen, selv om det finnes en sjanse for at dere kan dø i en trafikkulykke. Du tenker ikke en gang på det hver gang du setter deg i bilen.

Rachel mener at et overdrevent fokus på alt som kan gå galt, faktisk øker risikoen.

– Så for meg var ikke fri fødsel et spirituelt valg. Det var et logisk, akademisk og selvstendig valg, basert på min kropp og min erfaring.

Hanne Charlotte Schjelderup

Leder i Jordmorforbundet NSF

Jordmødrenes frontkvinne i Norge sier til VG at det er positivt at Bråthén har skaffet seg mye kunnskap før fødselen – og har jobbet med kroppen sin på en måte som fungerte godt for henne.

– Jeg er sjeleglad for at det gikk bra. Men når det er sagt, er det ikke gitt at det skulle gå slik. Uforutsette hendelser kan oppstå veldig fort, selv på friske kvinner med friske barn i magen, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun viser til forskning som sier at én av ti fødekvinner opplever uforutsette hendelser og komplikasjoner.

– Du kan lese og researche så mye du vil, men selv vi jordmødre vet aldri på forhånd hvordan en fødsel vil utarte. Fødsel er det farligste vi gjør som kvinner og må ikke undervurderes.

Finn ble født i uke 42. Han veide 4,6 kilo og var 52 cm lang da han kom til verden i badekaret hjemme.

I dag er toåringen sunn, frisk og sterk. Ifølge Rachel hadde hun selv ingen komplikasjoner etter fødselen.

Én tur til ultralyd ble det likevel i løpet av svangerskapet. Etter at jordmoren som gjorde hjemmefødsler, hadde sagt til henne at det eneste hun virkelig burde sjekke, var om morkaken var i veien, klarte ikke Rachel slutte å tenke på det.

Alt så bra ut på ultralyden, men selve turen til sykehuset ble ingen god opplevelse, ifølge Rachel.

Hun reagerer på at jordmoren insisterte på at ultralyden måtte gjennomføres vaginalt og ikke skal ha lyttet hva Rachel som barselkvinne ønsket – og heller ikke kunne forklare godt for henne hvorfor hun gjorde som hun gjorde, ifølge Rachel.

– Hva skal til for at du hadde ønsket å føde innenfor det tradisjonelle helsevesenet?

– Jeg skulle ønske det fantes et alternativ mellom hjemmet og sykehuset. Eller først og fremst skulle jeg ønske det fantes støtte for kvinner som vil føde hjemme. Det er jo helt sprøtt at det ikke finnes mer, svarer Rachel.

Sverige har en av de laveste andelene av hjemmefødsler blant de nordiske landene, på lik linje med Norge, men med enda mindre offentlig tilrettelegging.

Rachel ønsker seg fødestuer eller fødesentre som ikke er på sykehus, men som likevel har nødvendig medisinsk kompetanse tilgjengelig.

– De har masse av det i USA: Steder som ikke er «hjemme», men som likevel ikke føles som et sykehus. Du har jordmødre der, og alt du trenger finnes på stedet. Det er en hjemmekoselig atmosfære. Det er vannfødsler, det er hypnofødsel – alle de mer helhetlige alternativene, forteller hun.

Rachel etterlyser en fødselsomsorg som lytter mer til kvinnene selv. Hun hevder at dagens system skaper frykt og usikkerhet hos fødende kvinner.

– Jeg tror at å forberede noen på «katastrofe», skaper katastrofe. Det skaper mistillit – at du ikke kan stole på kroppen. Det skaper frykt, det skaper anspenthet. Og når du skal føde barn, trenger du det motsatte. Du trenger trygghet, avslapning, og tillit til kroppen.

I et Instagram-innlegg skrev Rachel at Lea jublende hadde takket henne da hun fikk vite at hun skulle bli storesøster. Lea fikk se lillebror komme til verden i trygge omgivelser, omgitt av familien, ifølge Rachel.

– Hun snakker ofte om fødsel i ettertid. Om riene som «bølger», om roen mellom dem, om hvordan jeg pustet og drakk vann. Hun synes det er rart når vennene hennes ikke har fått være med på fødsler til småsøsken.

Rachel mener at det å få være med på noe så sterkt og naturlig vil forme datteren positivt for resten av livet.

Så var det det tredje brevet fra barnevernet.

Rachel rev nervøst konvolutten av, denne sommerdagen seks uker etter Finns fødsel.

Barnevernet hadde hentet inn informasjon fra andre kilder, som skolen eller helsetjenesten, og gjort en selvstendig vurdering.

Beskjeden var at etaten hadde besluttet å «ikke innlede utredning, da det ikke finnes noen ting som tyder på at Lea ikke har det bra i sin nåværende situasjon».

De fant ingen grunn til bekymring for Rachels datter, selv om hun hadde sett sin bror bli født.

– Den opplevelsen er nok det mest kraftfulle Lea har opplevd i hele sitt liv.

Rachel er ikke enig i kritikernes påstander om at hun ved å dele sin fødehistorie kan gjøre at andre kvinner tar et risikabelt valg.

– Jeg har aldri sagt at jeg synes «alle kvinner bør føde hjemme uten jordmor, for det er det beste for alle.» Jeg har kun snakket om det som jeg har følt var best for meg selv.

Hun sier at det hun har prøvd å løfte frem, er at det faktisk finnes alternativer – selv om hun ikke opplever at de tilbys. Og at hver enkelt bør lytte til kroppen sin.

– Det blir bare dumt å tro at kvinner sitter på Instagram og sier: «Åh, ’Yoga Girl’, frifødsel – da gjør jeg også det!» Som om det ikke faktisk er verdens viktigste avgjørelse, poengterer hun.

– Det blir også en slags latterliggjøring av oss kvinner, som om vi tenker at «bare fordi en influencer har gjort det, da gjør jeg det også.»

Ingen kvinne ser på fødsel på den måten, mener Rachel Bråthén.

– Alle tar det på alvor. Bare det at vi har denne samtalen fordi jeg har delt min historie, det er jo kjempebra. Jeg stoler på at alle kvinner tar sine egne valg.

Tips oss

Journalist

Utenriksjournalist. Tidligere Europastringer. Har bodd og jobbet i Russland, Frankrike og Tyskland.

Journalist

Fotograf i VG siden 1989. Har dekket nyheter innenriks og utenriks. Mye sport og siden 2011 feature og historiefortelling. Er ekstra glad i å møte vanlige mennesker som har en historie å fortelle. Instagram: @linemfoto

Read Entire Article