«Jeg frykter hun kan dø»

3 months ago 24

Om morgenen første nyttårsdag i år sender ekskona ham en melding:

Hei ⬛⬛⬛, we are on holiday
to Bali.

Hei, hva mener du? Jeg
henter klokken 17.00
i ettermiddag.

You do not need to hente
because we are on
holiday to Bali.

Det er ikke greit, ta
telefonen når jeg ringer
vær så snill.

Det tar en stund før han forstår. Han fortsetter å sende meldinger, men ekskona har for lengst sluttet å svare.

Over én måned har gått siden faren så sin fem år gamle datter sin for siste gang. Han aner ikke hvor hun er.

– Jeg frykter at hun kan dø, sier «Lars» til VG.

VG har gjentatte ganger forsøkt få tak jentas mor uten å lykkes.

Signe Blekastad

Advokat

Signe Blekastad har tidligere representert kvinnen. Hun ønsker ikke å gi noen kommentarer utover å påpeke at saken har «en svært tragisk forhistorie».

VG har anonymisert de involverte, så «Lars» er ikke farens egentlige navn.

Ekskona er i norsk rett fradømt foreldreansvaret for parets datter – som er diagnostisert med et svært alvorlig syndrom.

I retten sa hun at hun ble diskriminert, og manglende informasjon og forståelse av systemet var grunnen til at hun ikke hadde fulgt opp datteren mer.

Jentas mor har hatt jevnlig samvær. Nå hadde hun hatt datteren siden dagen før nyttårsaften, og første nyttårsdag skulle jenta tilbake til faren.

Norsk politi etterforsker saken som en bortføring. Mor og datter er nå etterlyst internasjonalt.

Den fem år gamle jenta er sterkt hjelpetrengende.

De fleste barn som får denne diagnosen, vil miste funksjoner de har lært, for eksempel tale, evnen til å spise selv og til å gå.

Femåringen har mistet mye allerede.

I tillegg har hun flere alvorlige følgesykdommer.

Hvordan datteren har det, orker Lars nesten ikke å tenke på.

Håvard Wiig Andersen

Bistandsadvokat

Bistandsadvokat Håvard Wiig Andersen representerer faren:

– Barnet som er bortført, har en veldig alvorlig diagnose og er med det fratatt det jeg vil si er et livsnødvendig hjelpeapparat. Hvis et barn med en slik diagnose ikke får riktig hjelp, kan det dø. Det er en reell risiko.

I sitt hjem på Østlandet sitter Lars og fortviler.

Hans ekskone er opprinnelig fra Indonesia, og de to møttes da hun besøkte Norge. Noen år senere giftet de seg og etablerte seg på Østlandet. I 2019 kom datteren til verden.

Kort tid etter gikk ekteparet fra hverandre.

Siden har de vært i to rettsrunder om barnefordeling og foreldreansvar.

Tingretten besluttet at datteren skulle ha fast bosted hos far, og at mor skulle ha regelmessig samvær.

Lagmannsretten gikk enda lenger: De ga Lars det fulle foreldreansvaret og reduserte samværet noe mellom mor og datter.

I begge dommene kommer det frem at retten vurderer at moren ikke har anerkjent og akseptert datterens diagnose. Selv sa hun at hun har det.

Retten mente også at moren «konsekvent og i lang periode motarbeidet viktig oppfølgning» av datteren.

Selv argumenterte moren med at hun følte seg diskriminert og manglet forståelse av systemet.

I dommen fra lagmannsretten kommer det frem at en sakkyndig som har observert mor og barn fremholder at moren «har gode intuitive omsorgsevner og at barnet viser nærhet, trygghet og hengivenhet overfor mor. Dette trass i at barnet har hatt lite samvær med mor. Sakkyndig har fremhevet at mor viste god omsorg ved å berolige barnet».

Den sakkyndige beskrev også at mor hadde en emosjonell og nær kontakt med datteren.

VG har forsøkt å komme i kontakt med moren på Messenger og to e-post-adresser. Hun har ikke svart, og det norske telefonnummeret hennes er ikke lenger i bruk.

To dager etter at VG tok kontakt på den ene e-postadressen og på Messenger, var Facebook-profilen slettet og e-posten ikke lenger i bruk. Politiet har ikke oppnevnt forsvarer for henne i Norge.

I et skriv som VG har fått tilgang til, skriver femåringens kommunale hjelpeteam at de i lengre tid har prøvd å få til et samarbeid med mor. I desember i fjor – kort tid før bortføringen – sa hun seg villig til å møte dem.

Politiadvokat Ingrid Wiik i Sør-Øst politidistrikt bekrefter at både mor og barn er internasjonalt etterlyst av Interpol.

– Tingretten i Norge har gitt beslutning om pågripelse av mor. Så har statsadvokaten utferdiget en arrestordre som har gått til Interpol.

Moren er etterlyst for omsorgsunndragelse, mens datteren er meldt savnet.

Politiet vet at mor og barn tok fly fra Arlanda i Stockholm 30. desember. De mellomlandet i Doha i Qatar, før de tok fly videre til Indonesias hovedstad Jakarta.

– Hva hun har gjort etterpå, vet vi ikke, sier Wiik.

Politiet fikk informasjon om at moren hadde sagt opp leiligheten sin i Norge. Det ble også klart at mor og barn hadde returbillett til et fly som skulle lande i Sverige 31. januar.

Der dukket de aldri opp.

Lars sier at han har inntrykk av at politiet har gjort lite etter at de ble kjent med returbilletten – og at de har satset på at mor og barn skulle komme tilbake av seg selv.

– Jeg er svært bekymret og oppgitt over at tiden går uten tilstrekkelig aktivitet fra politiet. Liv og helse til et sårbart barn står på spill.

Politiadvokaten påpeker at norsk politi kun har myndighet i Norge, og at de er avhengig av å be om hjelp og bistand.

– Indonesia er ikke en del av Haagkonvensjonen, og derfor er det ikke en samarbeidslinje der. Da er det begrenset hva vi kan gjøre. Vi må forholde oss til de lovene og reglene som finnes.

Via Interpol forsøker norsk politi nå å få hjelp til å lokalisere mor og datter, og at det foretas en velferdssjekk.

– Er politiet bekymret for jentas liv og helse?

– Det er åpenbart at vi er bekymret. For det første er ikke barnet hos den som er idømt foreldreansvaret og som har eneomsorg, og det er det en grunn til. For det andre er det forhold ved jenta som medfører at det er bekymring utover det man vanligvis er, svarer Wiik.

På badet i den hvite eneboligen er det stille.

Den rosa hjertepysjen og de andre barneklærne ligger fortsatt i hyllen.

Huset har gjennomgått en stor ombygning for at femåringen skal kunne leve et best mulig liv.

Flere steder henger små bildelapper, med såkalte ASK-symboler som skal hjelpe barn uten språk å kommunisere. De er femåringen helt avhengig av.

En gledesspreder, beskriver han henne som. Hun elsker barnehagen, hester, svømming, og musikk. Favorittene er «Bli med-dansen» og sanger av Alf Prøysen.

Femåringen hadde ikke norsk pass, bekrefter politiet. De har informasjon om at hun reiste med et indonesisk pass. Faren sier til VG at han aldri har skrevet under på noen reisedokumenter.

– Vi vet ikke hvordan hun har skaffet seg det, men dette er noe vi etterforsker, sier politiadvokat Wiik.

Ved den indonesiske ambassaden i Oslo har VG vært i kontakt med Nico Adam. Han bekrefter at de 3. januar 2023 – altså allerede to år før bortføringen – utstedte et pass til jenta.

Adam viser til en indonesisk lov som gjør det mulig at et barn født i ekteskap mellom en utenlandsk far og en indonesisk mor, automatisk har rett til indonesisk statsborgerskap – og at fars underskrift ikke er nødvendig for å utstede pass til barnet.

Politiadvokat Wiik sier at politiet planlegger å avhøre ambassadepersonell om saken.

Politiet bekrefter at moren bestilte flybillettene 20. desember i fjor – ti dager før avreise. Lars forteller at han har fryktet at noe slik skulle skje. Etter bruddet i 2020 sendte ekskona flere SMS-er der hun fortalte at hun planla å ta med datteren til Bali for å bosette seg der permanent. VG har sett disse SMS-ene.

I en av meldingene skriver hun:

Jeg skal lage indonesisk
pass uansett, så jeg er
ikke avhengig av
norske pass.

På bakgrunn av dette tok Lars kontakt med politi og barnevern.

– Politiet fortalte meg at det ikke var noe jeg trengte å frykte, så lenge datteren min ikke hadde norsk pass.

Wiik sier at det er vanskelig for politiet å ettergå opplysningene som fremkommer fra faren, og det derfor ikke er mulig for dem å kommentere.

Advokat Odd Ivar Grøn er oppnevnt som bistandsadvokat for femåringen.

– Det er liten tvil om at dette er godt planlagt fra mors side, sier han.

Siden datteren forsvant, har Lars vært sykmeldt.

– Det har vært fortvilende, sier faren om dagene som har gått siden første nyttårsdag. I ukevis har han sendt SMS-er og e-poster, uten svar.

– Jeg trodde i starten at noen skulle trykke på en stor knapp, men det skjedde ikke.

Nå fylles dagene med å kjempe for å få datteren hjem. Han og bistandsadvokatene har vært i møter med Utenriksdepartementet (UD), norsk politi og har nå engasjert advokater i Indonesia.

Men det er et stort problem: Indonesia er ikke tilsluttet Haagkonvensjonen. I korte trekk er dette en internasjonal avtale som skal tilbakeføre ulovlig bortførte barn tilbake til bostedslandet snarest mulig.

Norge har skrevet under denne, men altså ikke Indonesia.

– UD sier at det ikke er noe de kan gjøre. Det er ekstremt vanskelig å forstå, for hun er jo en norsk statsborger som trenger hjelp.

VG har fremlagt kritikken for UD, og i tillegg stilt en rekke spørsmål rundt håndteringen av saken. Departementet har valgt å gi et samlesvar, hvor de blant annet skriver at de har forståelse for at situasjonen er svært krevende for de involverte.

– Ofte vil det være stort sprik mellom forventningene til hva UD kan gjøre og det UD har mulighet til å bistå med, skriver kommunikasjonsrådgiver Mathias Rongved i en e-post.

Han ønsker ikke å kommentere hva UD har gjort i denne konkrete saken og viser til taushetsplikt.

Mathias Rongved

Utenriksdepartementet

Rongved opplyser at barnebortføringssaker utenfor konvensjonssamarbeid erfaringsmessig kan ta lang tid. Men det er tid som Lars ikke har:

– Det blir et veldig langtidsperspektiv med en gang, og det kan jeg ikke akseptere. Det er tid jeg ikke har. Her står det om liv og helse.

Advokat Wiig Andersen forventer rask handling.

– Gitt denne sakens alvorlighet forventer vi at norske myndigheter vil engasjere seg kraftfullt i denne saken for å få til et internasjonalt samarbeid for å få henne tilbakeført.

Gulvet på jenterommet er fylt av hjelpemidlene som hun er avhengig av.

I hjemkommunen har jenta et stort hjelpeapparat rundt seg.

– Situasjonen er helt grufull. Hun er røsket ut av alt hun er kjent med, og for henne er forutsigbarhet og trygghet i hverdagen helt avgjørende, sier Lars.

Det kommer også frem i dommen fra lagmannsretten. Der ble det i tillegg påpekt av jentas lege at hun kan få en akutt forverring i tilstanden.

Faren er bekymret for at hun skal miste flere funksjoner, som vil være vanskelig og kanskje umulig å trene opp igjen.

– For hver dag som går, påvirkes den fremtidige livskvaliteten hennes. Og levealder, sier jentas bistandsadvokat Odd Ivar Grøn.

Odd Ivar Grøn

Bistandsadvokat

I gangen i eneboligen står to kofferter ferdigpakket. Den ene med hjelpemidler og utstyr til femåringen.

Kort tid etter at VG har intervjuet ham, drar Lars til Indonesia. Der prøver han nå å finne ut hvor datteren er – og forsøke å få henne hjem.

Lars og advokatene er opptatt av at alt må gjøres på riktig måte i landet. Han følger opp prosessene der nede og holde kontakt med de lokale advokatene for å sette i gang eventuelle rettsprosesser i Indonesia.

– Det er fastsatt i norsk rett at far skal ha foreldreansvar alene for barnet. Det er en viktig side ved saken som gir håp om en raskere tilbakeføring fra Indonesia, sier advokat Wiig Andersen.