– Jeg tror ikke vi skjønte det

2 hours ago 3

«Er det straffespark? Det er det! Er det straffespark?! Er det straffespark?!»

For en hel generasjon nordmenn sitter kommentatorlegenden Arne Scheies ord fortsatt i ryggmargen.

«Han scorer! 2–1 til Norge! Aaaah!»

Bjørn Sigurdsøn / NTB / Line Møller / VG.

28 år senere er Kjetil Rekdals (57) straffespark på Stade Vélodrome i Marseille fortsatt langt mer enn et gammelt VM-klipp.

Og fortsatt vekker bildene noe i mannen som tok straffen.

– Jeg får jo frysninger over hele kroppen, sier Rekdal til VG.

Tre dager før Norge skal spille om en kvartfinaleplass i VM, tar Aalesund-treneren seg tid til en prat mellom slagene.

Søndag kveld skal han sitte i VGs studio på Lekter’n i Oslo og følge åttedelsfinalen mot Brasil.

– Jeg gleder meg helt enormt. Jeg går og ser på klokken allerede og tenker: «Nå er det en time kortere til kamp».

Før den tid skal han rekke en treningskamp med AaFK, Formel 1 hjemme på Ottestad og bilturen inn til Oslo.

Så de som styrer kulissene på VG-sendingen, kan kanskje like gjerne fylle opp med litt ekstra Coca-Cola.

Rød-Cola, selvsagt.

Bjørn Sigurdsøn / NTB / Carina Johansen / NTB

Sankthansaften 23. juni 1998 vil for alltid stå igjen som en merkedag i norsk idrettshistorie.

Norge tok seg videre til åttedelsfinalen i VM etter å ha beseiret selveste Brasil – riktignok allerede klare for sluttspillet, men uten tap i et VM-gruppespill siden 1966.

Nesten tre tiår etter «Mirakelet i Marseille» kommer folk fortsatt bort til Rekdal på flyplasser, togstasjoner, fotballkamper og i butikken for å fortelle hvor de var da han gikk frem til krittmerket.

– Nå har det tatt skikkelig fyr de siste dagene her, etter at det ble klart at vi skal møte Brasil igjen.

Det er ikke bare hans egen historie folk vil snakke om. Like ofte er det deres egen.

– Det mest interessante er jo deres historie. De forteller hvordan de opplevde det, at de levde seg så inn i sparket mitt. De gjemte seg bak sofaen, slo av TV-en, noen gikk ut i hagen, sier Rekdal og ler.

Han blir ikke lei.

– Det er jo kjekt. Det er sterke, gode minner som kommer frem igjen når du blir minnet på det. Men det er ikke noe jeg går og tenker på til vanlig.

Som regel starter samtalen med det samme spørsmålet.

«Var du nervøs?»

– Da svarer jeg nei. Og så begynner de å fortelle hvor nervøse de var og alt det de drev med.

Kjetil Rekdal

Født 6. november 1968, 57 år gammel
Aalesund-trener og VGs landslagsekspert under VM
Spilte 83 landskamper og scoret 17 mål for Norge mellom 1987 og 2000

Spillerkarriere:

Molde (1985–1988)
Borussia Mönchengladbach (1988–1990)
Lierse (1990–1996)
Rennes (1996–1997)
Hertha Berlin (1997–2000)
Vålerenga (2000–2004, spillende trener fra 2001)

Trenerkarriere:

Vålerenga (2001–2006)
Lierse (2006–2007)
FC Kaiserslautern (2007–2008)
Aalesund (2008–2012)
Vålerenga (2013–2017)
Start (2018–2019)
HamKam (2020–2021)
Rosenborg (2022–2023)
AC Omonia (2024)
Aalesund (2024 –)

Regjerende verdensmester Brasil hadde Ronaldo, Rivaldo, Roberto Carlos, Dunga, Cafu og Bebeto.

Norge hadde kniven på strupen.

Seier var det eneste som ville sende Drillos menn videre fra gruppespillet. Da Bebeto satte inn 1–0 mot slutten, så oppgaven nesten umulig ut.

– Vi var ikke akkurat det landslaget som snudde kamper da vi lå under. Stort sett tok vi ledelsen, forsvarte oss og vant. Det var ytterst sjelden at vi klarte å snu en kamp da vi havnet under, sier Rekdal.

Men i Marseille skjedde det.

Først utlignet Tore André Flo. Så ble Flo felt.

– Jeg sto rett foran da Tore André ble dratt i drakten, så jeg tenkte selv at dette her måtte være straffe.

Dommer Esfandar Baharmast var enig og pekte på merket.

To minutter før full tid gikk Kjetil Rekdal frem.

– Da går du på en måte inn i din egen verden. Forberedelsene dine. Konsentrasjonen din. Å skaffe deg mest mulig informasjon om keeperens oppførsel, avstand til målet, hvor du har tenkt å skyte. Jeg lukket meg på en måte bare inne for alt som skjer rundt.

Han hadde faktisk sett for seg situasjonen før kampen.

At Norge kunne få straffe. At kampen kunne avgjøres der. At han kunne bli mannen som måtte ta ansvaret.

Så hva sier man til seg selv i et slikt øyeblikk?

Rekdal svarer uten betenkningstid.

– At målet var fryktelig stort og at keeperen var liten. Og at det er lett å score.

– Målet er like stort på treningsfeltet uten publikum og uten trykk som det var der. Det var for å holde kontrollen og ha initiativet selv. Skjebnen på det sparket her er det jeg som avgjør, ikke keeperen.

Så scoret han.

– Det er ikke mulig å sammenligne det med noe. For det første er det eufori, det er et VM, det er slutten av kampen og du er ganske sliten. Du bruker mye kraft for å stenge ute omgivelsene og anledningen.

Men euforien varte ikke lenge før en ny tanke slo inn.

– Det gikk opp for oss: «Oi, vi skal spille noen minutter til.» Så går du fra eufori til å bli litt bekymret over at kampen ikke er ferdig.

De siste minuttene beskriver han som «beintøffe».

– Det var ikke flaks at vi vant. Det var jevnt lenge, og så scoret Brasil, og vi satset alt – i motsetning til i 1994, der vi lot kampen mot Irland dø ut i 0–0. Så kastet vi loss.

Er Kjetil Rekdals straffescoring mot Brasil i 1998 tidenes største øyeblikk i norsk idrettshistorie?

aUten tvil. Ingenting kan måle segbNei, det finnes større øyeblikkcUmulig å velge og sammenligne

– Har du tenkt på hvor annerledes livet ditt kunne ha blitt hvis du hadde bommet på den straffen?

– Heh! Tanken har streifet meg, ja, men jeg var jo aldri i tvil om at jeg skulle score, så det har egentlig ikke plaget meg i det hele tatt.

Da Rekdal senere satte seg i garderoben og pulsen endelig begynte å falle, kom reaksjonen.

– Da kjente jeg på adrenalinet. Jeg kjente på det presset jeg hadde stått overfor, og at jeg var fullstendig mentalt og fysisk utladet.

Han tror mange av lagkameratene kjente på det samme.

– Det var en enorm kraftanstrengelse og en kraftprøve som gjorde at vi klarte å vinne den kampen. Og det bar vi nok litt preg av mot Italia fire dager etterpå.

Mens Rekdal og lagkameratene forsøkte å hente pusten i Marseille, var Norge i ferd med å miste den.

Karl Johan kokte. Folk samlet seg i gatene. Et landslag som hadde trengt seier mot verdens største fotballnasjon, hadde faktisk fått den.

Rekdal skjønte ikke med én gang rekkevidden.

– Nei, jeg tror ikke vi skjønte det. Men da vi fikk se bilder av kaoset på Karl Johan, begynte vi å skjønne det.

Høres det kjent ut?

Da Norge slo Elfenbenskysten og tok seg videre til Brasil-møtet, var Rekdal også ekspert på VGs sending.

Etterpå så Karl Johan ut som 17. mai på steroider. Bildene gikk verden rundt.

– Og den styrken kommer bare til å øke. Det blir enda flere folk som kommer til å se på Brasil-kampen på søndag. Vi lever jo med dem som er der borte, det gjør vi.

Hvordan tror han Oslos gater ser ut hvis Norge slår Brasil?

– Det tror jeg ikke at jeg klarer å forestille meg. Jeg tror det kommer til å bli helt sinnssykt. Men ikke bare i Oslo, det kommer til å skje i andre byer også.

Arne Scheie har kommentert 873 kamper for NRK, forteller han.

Noen kvelder løsriver seg fra resten. Kvelden i Marseille er en av dem.

Sammen med Lars Tjærnås kommenterte Scheie dramaet i Marseille.

28 år senere gjør det fremdeles inntrykk å se klippet: Rekdal på vei mot krittmerket, ballen i nettet, jubelen som bryter løs – og hans egen stemme over bildene.

– Det gjør veldig mye med meg. For det første synes jeg det var fantastisk for Kjetil, og for Norge. Det var det viktigste, at Norge vant og at Kjetil scoret på straffesparket.

– Jeg tror nesten det som skjer i 2026 overgår det som skjedde rundt i Norge i 1998. Det er to forskjellige tidsepoker og alt det der, men det som skjedde i Oslo nå, det tror jeg aldri vi kommer til å få se igjen.

Scheie stilte opp for VG i Brasil-drakt før en privatkamp i 1997:

Søndag kan en ny historie skrives.

For Lars Tjærnås, som satt ved siden av Scheie som ekspertkommentator i Marseille, har 1998-kvelden fortsatt en helt spesiell plass.

– For meg vil Marseille alltid være det største, frem til nå, fordi det forente hele Norge og var samtidig så spontant, så uventet og så innestengt etter mange tiår med fotballandslag på nederste hylle før Drillo, sier Tjærnås til VG.

Nå kjenner han igjen den samme kraften.

– Jeg blir rørt av hva det betyr for så mange som jeg ikke ante at brydde seg om fotball. Det er nydelig å oppleve hvordan fotball forener. Det er en mektig kraft.

– Tenk om ... vi kan gjøre det igjen mot Brasil.

Bjørn Sigurdsøn / NTB / Svein Ove Ekornesvåg / NTB.

Det er akkurat den muligheten Rekdal ser.

For 28 år siden var Brasil på papiret et klart bedre lag enn Norge. Brasil er fortsatt høyere rangert, fortsatt Brasil, fortsatt en enorm fotballnasjon.

Søndag står Norge overfor dem igjen, på MetLife Stadium i New Jersey.

Denne gangen mener Rekdal at avstanden på banen er minimal.

– Jeg har kjempetro på at vi kan slå Brasil på søndag. Jeg mener faktisk at Norge er en liten favoritt.

Han sier det ikke for å legge press på landslaget, understreker han.

– Jeg ser potensialet og styrken i det laget her. Jeg skjønner selvfølgelig at det er jevne kamper og at man kan ryke ut, men nå har jeg en god magefølelse.

Hvem vinner åttedelsfinalen?

aBrasilbNorge

Norge har aldri tapt for Brasil. Det tror Rekdal de brasilianske stjernene kommer til å få høre.

– Det er ikke sikkert spillerne tenker så mye på det, men de blir minnet på det. Mediene og alt rundt kommer til å minne dem på det. Enkelt blir det ikke.

Samtidig er utgangspunktet et helt annet enn i Marseille.

– Det er gøy med Norge nå at vi klarer å ligge opp mot makspotensialet vårt i flere kamper på rad. Etter at vi har vært så skuffet over kvaliken i så mange år, der vi har hatt sjansen og tapt alle avgjørende kamper, har vi nå begynt å vinne avgjørende kamper. Det er utrolig stas å følge med på.

Se bilder fra jubelscenene etter seieren mot Elfenbenskysten:

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I 1998 fantes ikke sosiale medier.

Nettaviser og mobiltelefoner hadde ennå ikke gjort fotballen til en døgnåpen kommentarboks. Spillerne kunne fortsatt leve i en slags boble mellom kampene.

– Vi hadde vel NRK på hotellrommet, så vi kunne se litt hva som skjedde i Norge. Det var stort sett alt, sier Rekdal og flirer.

Nå er alt annerledes.

– Alt er ute på alle verdens flater etter ti sekunder. Hvis det skjer noe, så blir dimensjonen og styrken rundt positive og negative ting overskrifter hele tiden.

Ville han selv taklet å bli nasjonalhelt i dagens medievirkelighet?

– For meg hadde det blitt det samme, for jeg bryr meg ikke om det som er rundt. Jeg er ikke på sosiale medier heller, så jeg er muligens gammeldags.

Selvtilliten fra krittmerket stopper ikke der.

– Anser du deg selv som en av de beste straffeskytterne gjennom tidene?

– Ja. Topp ti i alle fall.

Selv viser Rekdal til at han avsluttet karrieren med en lang rekke straffescoringer på rad i Vålerenga – etter eget minne 26.

Med den historikken, og med Brasil-sparket fra 1998 som evig referansepunkt, er det vanskelig å la være å spørre:

Hvis Norge får straffe på overtid mot Brasil søndag – en straffe som kan sende Norge videre i VM – hvem ville Rekdal helst hatt til å ta den?

Rekdal anno 1998? Eller Haaland anno 2026?

– Da må jeg jo svare meg selv, svarer han på sekundet.

Så begynner han å le.

– På bakgrunn av at jeg faktisk har gjort det. Jeg har scoret mot Brasil i en sånn situasjon. Men jeg tror jo Haaland scorer. Han er iskald.

Da Norge i fjor høst endelig kvalifiserte seg til VM igjen, sto Rekdal selv i en helt annen kamp.

Han hadde fått kreft.

– Jeg kan si at det har vært tøft, og at det fortsatt er tøft. Jeg er selvfølgelig fortsatt preget av det jeg har vært gjennom, for du havner jo i en livssituasjon som kommer helt uventet og sjokkerende på deg.

Han beskriver angst, depresjon og tunge tanker.

– Du raser ned i et svart hull, så må du jobbe deg opp igjen derfra.

– Det er vel enklest å si at fotball ikke betydde så mye for meg akkurat utover høsten, annet enn det jeg følte at jeg måtte være med på. Det var helt andre ting som var viktig for meg enn om du vant eller tapte.

Sakte forsøker Rekdal å gi fotballen den samme plassen igjen.

– Fotballen har jo vært utrolig viktig for meg hele livet. Jeg er på god vei til å komme tilbake til meg selv.

Men den gamle hverdagen kommer ikke bare tilbake av seg selv.

– Jeg er satt tilbake. Jeg skal prøve å finne min plass igjen. Ting har forandret seg, og så skal du prøve å bli den versjonen av deg selv du ønsker å bli. Ting blir jo aldri som før, det blir det ikke.

Søndag kveld skal han likevel sitte der, midt i fotballrusen, som en av dem som vet aller best hva Norge drømmer om.

En ny Brasil-kveld. Et nytt øyeblikk. Kanskje et nytt brøl.

Vinner Norge, venter kvartfinale mot vinneren av kampen mellom Mexico og England.

Men først: Brasil.

– Her er det bare for det norske folk å krysse fingrene og håpe på et fantastisk fint utfall, sier Rekdal.

Hvis det skjer, vet han hva som venter.

– Da kommer det til å eksplodere over hele landet på søndag når kampen er ferdig.

Blir det da roing på Karl Johan for Rekdal?

Han ler.

– Jeg har ikke tid til å fly opp på Karl Johan midt på natten og ro. Da får jeg ro i studio i stedet.

Kampen sparkes i gang kl. 22.00 og sendes på NRK1.

Read Entire Article