– Jeg tror vi vil se en betydelig økning i trafikken gjennom Nordvestpassasjen

Jan-Arne Pettersen er førsteamanuensis ved UiT i Narvik. (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)

Hva skal til for at Nordvestpassasjen kan bli en attraktiv transportrute? UiT-forsker Jan-Arne Pettersen mener potensialet er stort.

– Å være om bord på en skute så langt nord i disse områdene gir en unik mulighet til å forstå de logistiske og miljømessige utfordringene her, sier førsteamanuensis ved Institutt for industriell teknologi ved UiT, Jan-Arne Pettersen.

Vi står i baugen på seilskipet Statsraad Lehmkuhl og ser utover et tåkelagt hav. I slikt vær står det alltid to personer på utkikkspost fremst i skipet, til tross for at det også er mye teknologisk utstyr om bord. 

Pettersen har transport, logistikk og forsyningskjeder som sitt spesialfelt og underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders, om bord på Statsraad Lehmkuhl. Han mener Nordvestpassasjen har potensial til å bli en attraktiv transportrute, både økonomisk og strategisk. Blant annet kan kortere avstander og muligheten for å unngå flaskehalser som Suezkanalen gjøre ruten lønnsom. Men Pettersen understreker at det ikke bare handler om avstand.

Andre typer risiko

– En lengre rute kan være mer økonomisk gunstig hvis strømforholdene reduserer drivstofforbruket. Samtidig må vi vurdere risiko, som dårlig vær, is og miljøpåvirkning, forklarer han.

Miljøhensyn er en sentral bekymring. Arktis er et sårbart økosystem, og økt trafikk kan føre til alvorlige konsekvenser.

– Skjer det en miljøkatastrofe her, vil det ta lang tid før tiltak kan iverksettes. Naturen her er veldig sårbar, advarer forskeren.

Teknologiske og infrastrukturelle utfordringer

Teknologi spiller en nøkkelrolle i å sikre trygg navigasjon i Arktis, men dagens løsninger har begrensninger.

– På grunn av tåke og is må vi også ha manuell utkikk. Teknologien er ikke god nok til å oppdage alle farer. Det er også store områder som ikke er kartlagt, noe som skaper usikkerhet, sier Pettersen. 

Å holde utkikk etter mulige gjenstander, andre skip og is i havet er en av de faste oppgavene om bord på Statsraad Lehmkuhl. (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)

Manglende infrastruktur er en annen utfordring. Skulle et skip få motorhavari eller andre problemer, kan det ta dager før hjelp når frem.

– Det er ikke helikoptre eller taubåter tilgjengelig i nærheten. Avstandene her oppe gjør alt mer komplisert, påpeker Pettersen.

Fremtiden for Nordvestpassasjen

Til tross for utfordringene er forskeren optimistisk med tanke på fremtiden.

– Jeg tror vi vil se en betydelig økning i trafikken gjennom Nordvestpassasjen. Bedre trafikkontroll, reguleringer og teknologiutvikling vil gjøre ruten mer attraktiv, sier Pettersen.

Han er også sikker på at autonome skip vil bli en del av fremtiden.

– Teknologiutviklingen er rå. Jeg tror vi vil oppleve autonome systemer som frakter varer gjennom Nordvestpassasjen i vår levetid, spår Pettersen.

En balansegang mellom utvikling og vern

Han minner likevel om at økt aktivitet i Arktis bringer med seg både muligheter og ansvar. Pettersen understreker behovet for en bærekraftig tilnærming:

– Det er viktig å utvikle teknologi og infrastruktur som sikrer trygg og bærekraftig aktivitet. Samtidig må vi ivareta miljøet og de som bor her.