Finansstudent med bakgrunn fra statsvitenskap og filosofi
Kvinner skjønner seg ikke på finans og formuesskatt. Det er et gjentagende budskap i norske medier.
Senest i Aftenpostens sak om at flest gutter leser Nietzsches bøker. Der sier influencer og Gutta-profil Snorre Klanderud ting som:
– Mens kvinner kanskje er mer opptatt av mellommenneskelige relasjoner, tror jeg menn er nysgjerrige på verden og hvorfor ting er som de er.
Han legger til: – Hvis vi skal generalisere veldig.
Mitt spørsmål er: Må vi generalisere veldig? Og må mediene gi så mye plass til det?
Det skjer igjen og igjen. Fortellingen gjentas:
Gutter ser opp til Spetalen, mens jentene driver med «girl math».
Jenter bryr seg om de nære tingene; Om følelser og relasjoner.
Det eneste oppslag som dette bidrar til er, er en forsterket polarisering blant unge.
Når kvinner portretteres som om de er uinteresserte i finans og filosofi, blir jobben med å bryte ned gamle kjønnsroller enda vanskeligere.
Er det for mye generalisering om kjønn?aJa, det bikker over og er med på å polariserebNei, man må jo kunne peke på overordnede forskjellerNylig leste jeg en sak der journalister hadde besøkt BI og snakket med både mannlige og kvinnelige studenter.
Mennene hadde satt seg inn i formuesskatt, og fortalte at de var inspirert av Spetalen – riktignok uten å sluke alt rått.
Kvinnene? Nei, de hadde ikke peiling.
Journalistene kunne ha anstrengt seg litt mer for å finne noen av oss jentene som faktisk studerer finans på bachelor- eller masternivå.
Vi finnes, og vi kunne svart godt for oss om formuesskatt. Men det passet kanskje ikke inn i vinklingen?
Jeg blir oppriktig provosert over at NRK bidrar til å spre en slik generalisering.
Det er ikke rettferdig overfor noen av kjønnene.
For sannheten er jo at mange menn heller ikke bryr seg om økonomi eller filosofi, og mange kvinner gjør det.
Selv tilhører jeg den siste gruppen.
Kunnskap er makt, og penger er makt. Derfor er kunnskap om penger en helt avgjørende form for makt.
Selv studerer jeg finans. Tidligere har jeg studert statsvitenskap, politisk filosofi og idéhistorie.
Finansielle hensyn ligger ofte bak prioriteringer i samfunnet, og for å ta gode beslutninger kreves mest mulig informasjon.
Skal vi få et reelt mangfold av perspektiver inn i beslutningsprosessene, må kvinner også være representert.
Derfor er dette for meg et feministisk prosjekt – kampen for dette går helt tilbake til Wollstonecraft
og de første feministiske tekstene.Nora Helmer i Ibsens Et dukkehjem måtte forfalske farens underskrift for å få tatt opp lån.
Jeg er så heldig å ha flere millioner i lån i mitt eget – både bolig og studier.
Litt flåsete sagt, men poenget er klart: Kvinner har kjempet hardt for økonomisk frihet.
Per i dag er kjønnsbalansen i finans og filosofi skjev.
Men bransjen tar dette på alvor: Kvinner i finans-charteret, NBIM (Oljefondet), Handelshøyskolen BI, Nordnet og flere banker har igangsatt initiativ for å rekruttere flere kvinner.
På filosofistudiene er kvinner fremdeles underrepresentert.
Jobben blir ikke enklere når medier publiserer saker som bygger opp under gamle stereotypier.
Ja, det finnes en overvekt av gutter som er opptatt av økonomi. Kanskje gjelder det også filosofien.
Men jeg mener det ligger store gevinster i å oppnå en bedre balanse. For samfunnet, for bransjene – og for oss alle.
La oss jobbe for det.
Innlegget ble innsendt til VGs debattredaksjon av «Ung Debatt», som formidler unge meninger til norske aviser.