Han portretterer Bruce Springsteen i ny film. Nå åpner skuespilleren seg for VG om hvordan farsrollen har gitt ham ro og harmoni, og hvorfor han mener det er viktig å ikke sette foreldrene på en pidestall.
Når «The Bear»-stjernen Jeremy Allen White (34) fra Brooklyn i New York snakker om barna sine, mykner han. Den intense tilstedeværelsen som har gjort ham til en prisvinnende skuespiller, byttes ut med et varmt smil.
– Når du er sammen med barna dine, spesielt mens de er små, er det liksom det eneste som betyr noe, sier han kjærlig.
34-åringen spiller selveste Bruce Springsteen i den nye biografiske filmen «Springsteen: Deliver Me from Nowhere», inspirert av musikken og mytologien rundt «The Boss».
I filmen møter vi en utgave av artisten som kjemper med forventninger, kreativ frihet, kjærlighetslivet og vonde minner - særlig i forholdet til faren sin.
Når samtalen med VG dreier seg inn på et sitat fra filmen, hvor en av rollefigurene sier at «alle problemene dine forsvinner om du bor på et sånt sted», svarer White uten å nøle.
– Jeg får den følelsen hvorhen jeg er i nærvær av barna mine. Det er kanskje en av de store fordelene med å ha barn. Alt annet blir stille. Ingenting annet er egentlig viktig.
– Jeg har tre barn selv. Det er ingenting stille med det, kontrer undertegnede fleipete.
– Haha! Nei! Stille er det ikke. Men det gir meg fred.
Etter newyorkerens store gjennombrudd som den selvdestruktive sønnen Philip «Lip» i Gallagher-familien i humordramaet «Shameless», og to Emmy-priser for innsatsen som mesterkokken Carmen «Carmy» Berzatto i «The Bear», er Allen White blitt en av Hollywoods mest ettertraktede skuespillermener.
Han var gift med skuespiller Addison Timlin, kjent fra blant annet «Californication», fra 2019 til 2023. 34-åringen møtte ekskona si da de var tenåringer og spilte sammen i filmen «Afterschool» (2008), men tokløveret begynte først å date flere år senre.
Sammen har de to døtre – Ezer Billie White (7) og Dolores Wild White (5).
Etter bruddet har White vært åpen om hvor viktig farsrollen er for ham. Han beskriver døtrene som sitt trygge sted midt i kaoset.
– Ting som kanskje plaget deg før du kom hjem, plager deg ikke når du er der. Å være hjemme med dem er harmoni for meg, deler Allen White.
«Springsteen: Deliver Me from Nowhere» er full av tunge temaer: svik, forventninger, og det å forstå mennesker på nytt. Et annet sentralt sitat handler om hvor vondt det kan være å innse at folk ikke er slik man ønsker at de skal være.
White stopper opp når VG leser linjen for ham.
– Den traff meg veldig, sier han.
– I filmen handler det mye om forholdet mellom far og sønn. Når du er liten, setter du foreldrene dine på en pidestall – de virker som superhelter. Men etter hvert som du vokser, ser du feilene deres. Du ser at de er mennesker, og det kan være skuffende.
Han tenker seg om.
– Men det er også noe vakkert i det. Det å humanisere foreldrene sine. Å kunne akseptere dem som de er, uten forventninger. Det er egentlig det Bruce prøver å gjøre i denne historien – legge bort alt det gamle, og møte faren sin med nåde.
Etter «The Bear» har White nærmest blitt et symbol på sår maskulinitet. I «Springsteen: Deliver Me from Nowhere» kanaliserer han den samme rå sårbarheten, men denne gangen handler det mer om tilgivelse enn kontroll.
– Det er en film om å forstå hvor du kommer fra, og å slutte fred med det, sier han.
– Og kanskje, på en måte, om å finne det stedet hvor problemene faktisk forsvinner – om så bare for et øyeblikk.
For Jeremy Allen White finnes det stedet hjemme, med barna.
– Da er det fredfullt, om du skjønner.

15 hours ago
4





English (US) ·