Jobbet for Norgesgruppen: – Jeg har ingen bindinger

Den nye konkurransedirektøren er den første av sitt slag. Han ønsker å skape «det beste konkurransetilsynet noensinne».

ALDRI FØR: Mads Magnussen (57) er den første konkurransedirektøren med juridisk bakgrunn. Foto: Eivind Senneset / E24

Det ble en del bråk da Mads Magnussen i fjor høst ble utnevnt som ny sjef i Konkurransetilsynet – etter Tina Søreides dramatiske avgang.

Nettavisen kunne fortelle at 57-åringen, som inntil nylig jobbet som advokat for Wikborg Rein, har hatt Norgesgruppen som klient. Flere stortingspolitikere reagerte og krevde svar fra næringsministeren.

I sitt første intervju som konkurransedirektør forteller Magnussen til E24 at oppmerksomheten var som ventet. Han mener selv at tidligere advokatoppdrag for landets største handelshus ikke bør by på noen problemer fremover.

– Jeg er fullt og helt konkurransedirektør. Jeg har ingen bindinger til noen aktører i næringslivet, sier han.

Visse saker må han imidlertid melde seg inhabil i. Det gjelder blant annet prisjegersaken. Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop er alle ilagt milliardgebyr for det tilsynet mener er omfattende og konkurranseskadelig deling av prisinformasjon.

Konkurransetilsynet har ilagt gebyrer på totalt 4,9 milliarder kroner til dagligvaregigantene. Saken skal opp for lagmannsretten. Foto: Thomas Fure / NTB

Magnussen har bistått Norgesgruppen i saken, som med tiden skal opp for lagmannsretten. Da vil saken håndteres av en såkalt settedirektørsettedirektørEn midlertidig leder som trer inn når den faste lederen er inhabil eller av andre grunner ikke kan utføre sine oppgaver.. Magnussen forteller at det først og fremst er av hensyn til den tidligere klienten, ikke fordi han selv er partisk.

– Advokater må ikke identifiseres med klienter. Det er klientens sak, det er klientens argumenter og så er det advokaten som formidler dem. Det er et viktig prinsipp som følger av advokatetiske regler.

– Tror du tilsynet vinner frem med prisjegersaken hele veien, inkludert Høyesterett?

– Jeg tror ikke jeg skal uttale meg så mye om den saken. Men det er klart at det var en viktig seier for tilsynet i Konkurranseklagenemnda.

Vil prioritere hardere

Å være sjef for Konkurransetilsynet er et åremål på seks år.

Det bergenslokaliserte organet har tidligere «alltid» rekruttert økonomer fra NHH, men nå har de prøvd noe nytt. For første gang har tilsynet fått en jurist som toppsjef.

– Det er jeg litt stolt av. Og jeg tror det kan ha noen fordeler, sier Magnussen.

Han forteller at tilsynet stadig oftere blir utfordret rettslig, både gjennom klager og søksmål, i alle deler av saksbehandlingen.

– Så jeg håper bakgrunnen min som tidligere advokat og dommer kommer til nytte. Men jeg tror ikke det blir så stor forskjell bare fordi jeg er jurist og ikke økonom.

Magnussen har inntil nylig bodd og jobbet i Oslo. Nå har han kjøpt seg pendlerleilighet i Bergen. Foto: Eivind Senneset / E24

– Hva er ambisjonene dine?

– Det overordnede målet er at vi skal være det beste Konkurransetilsynet noensinne. Det handler om å fatte gode vedtak som står seg. Og så tenker jeg vi skal bli enda mer åpne og effektive, og bedre på å prioritere mellom saker. Vi må fortere legge vekk saker vi ikke har tro på og ha fullt trøkk på de vi mener er viktige for konkurransen.

– Har Konkurransetilsynet gått inn i saker de ikke har hatt tro på?

– Det er mange måter en sak kan komme til Konkurransetilsynet på. Jeg tror vi må bli flinkere til å si at «her er det mest sannsynlig ikke noe brudd på konkurranseloven», eller at «dette tror vi ikke er viktig for konkurransen».

– Opp til selskapene å sette ned prisene

Konkurransetilsynet ligger under Næringsdepartementet og får hvert år et tildelingsbrev, blant annet med beskjed om hva de skal satse på.

I år som i fjor er instruksen å følge særlig med på digitale markeder, bærekraft og dagligvarebransjen.

Magnussen understreker det samme som hans forgjengere, at bekymringen rundt sistnevnte bransje dreier seg om høy konsentrasjon med noen få, veldig store aktører.

– Så mener jeg at regjeringens offensive politikk, sammen med Konkurransetilsynets aktive håndheving, har gjort ganske mye for konkurransen i dagligvaremarkedet.

– Hvilke politiske tiltak mener du at har hatt en positiv effekt?

– Jeg tror ikke det er snakk om ett enkelttiltak, men den samlede virkningen. Alt fra fokus på forskjeller i innkjøpspriser, at negative servitutter knyttet til butikklokaler er fjernet, at aktørene ikke snakker om priser i media, håndhevingen av konkurranseloven i enkeltsaker og alle kartleggingene.

– For det har vært en del kartlegginger?

– Ja, og det er kjempeviktig. Dels fordi det gir innsikt, men det er også slik at aktørene holder seg skjerpet. Myndighetene kan gjøre sitt for å legge til rette for konkurranse, men til syvende og sist er det opp til selskapene å konkurrere enda hardere, sette ned prisene og øke kvaliteten.

Uønskede arbeidsoppgaver

Magnussen tar over et tilsyn i endring.

Samtidig som Dagligvaretilsynet ble besluttet nedlagt, bestemte regjeringen at ansvaret for å håndheve lov om god handelsskikk skal overføres til Konkurransetilsynet.

Da saken var på høring, var ikke Konkurransetilsynet særlig interessert i det.

– Det er jo ikke en konkurranselov, men en lov som regulerer forholdet mellom aktørene i bransjen, forklarer Magnussen.

Magnussen er godt kjent med tilsynet fra før. Fra 2003 til 2007 var han juridisk direktør. Foto: Eivind Senneset / E24

Nøyaktig hvordan de nye arbeidsoppgavene skal løses, jobber de nå med å finne ut av. Magnussen understreker at de ser frem til å ta fatt på oppgavene.

– Er de ansatte motivert for å jobbe med noe som ikke er en konkurranselov?

– Det har jeg inntrykk av. Og så er det opp til oss å gjøre det til en interessant oppgave. Dette er en ny, viktig oppgave vi har fått, og jeg er overbevist om at vi er klare for å gi jernet.

Har fått større muskler

Noe annet som er relativt ferskt, er de nye musklene som Konkurransetilsynet ble tilført i fjor. Det såkalte markedsetterforskningsverktøyet gir tilsynet anledning til å gripe inn i et marked med konkurranseproblemer, selv om det ikke er noen som bryter loven.

Da saken var på høring kom det en rekke kritiske innvendinger. Blant annet at det åpner for altfor inngripende tiltak, og at konkurransepolitisk makt flyttes til en tilsynsmyndighet.

Det er ikke vanskelig å forstå de synspunktene, mener Magnussen. Han sier verktøyet vil kreve mye av dem.

– Derfor er det viktig å gjøre grundige vurderinger av markeder og aktuelle tiltak før vi setter i gang. For det er klart, det er potensielt veldig inngripende.

Foreløpig er ikke musklene tatt i bruk ennå. Tilsynet jobber med å undersøke aktuelle markeder hvor tiltak kan gi gevinst for forbrukerne, forteller Magnussen.

– Vi ser på hvilke markeder som kan være egnet. Da må det både være konkurranseproblemer, samtidig som vi tenker at det er mulig å finne tiltak som kan bedre situasjonen. Og vi må ha en klar formening om det før vi setter i gang. Målet må være at når vi setter i gang en markedsetterforskning, så resulterer det i noe.

– Regjeringen har jo verktøyet på listen over tiltak de har iverksatt for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Ser dere på hva dere kan gjøre der?

– Det er viktig å understreke at dette kan brukes innen alle markeder med konkurranseproblemer, ikke bare innen dagligvare. Vi gjør mye innenfor dagligvarebransjen, men jeg kan ikke gå inn på om det er aktuelt med en markedsetterforskning der.