Hvem er det som sprer hat og konspirasjoner om jøder? Svaret er ubehagelig enkelt. De finnes overalt. Hos islamister, på ytre høyre og på ytre venstre.
Når jøder angripes, slik vi på nytt måtte se i Sydney søndag, oppstår ofte et øyeblikk av usikkerhet.
Hvem står bak denne gangen? Det er dessverre flere kandidater å velge mellom.
Bare de siste månedene har islamister, høyreekstreme og det som mistenkes å være russisk etterretning, vært involvert i angrep rettet mot jøder.
De færreste mennesker begår terror. For normalt utrustede, oppegående folk er det vanskelig å drepe andre. Men det finnes mange som bidrar til å gjøre terskelen lavere.
Det er alle som heier.
Antisemittismen har heiagjenger på alle kanter.
I Norge ble vi etter 22. juli opptatt av nettopp applausgrupper. Mange var skeptiske til påstanden. Var han ikke en ensom ulv? Fantes det egentlig et høyreekstremt miljø her hjemme? Til og med rettspsykiaterne mente terroristen var gal.
Men han hadde en heiagjeng i antijihadistiske miljøer på nett.
Begrepet ensom ulv brukes nå stadig sjeldnere som analyseverktøy. De fleste terrorister har et publikum som egger og heier på volden.
For Den islamske stat, IS, som gjerningsmennene ved Bondi Beach ser ut til å ha tilhørt, er det absolutt slik. Her har det aldri handlet om utilregnelighet. Tvert imot. IS er ikke et utslag av psykisk forvirring, men av ideologisk og religiøs ekstremisme.
Terrorister lokkes med frelse. Vold fremstilles som hellig plikt. De ønsker å bli martyrer og er drevet av en verdensanskuelse der skillet mellom sivile og soldater viskes ut.
Både små barn og besteforeldre blir mål, fordi propagandaen ikke skiller mellom krig og hverdagsliv. Alle jøder fremstilles som evige fiender av islam. Terrorister angriper jødiske sivile for å ta markedsandeler i det groteske terrormarkedet. De vil være best til å spre frykt.
Også i Norge har vi opplevd en del. I 2006 ble synagogen i Oslo beskutt 13 ganger med automatvåpen. Islamisten Arfan Bhatti ble senere dømt for medvirkning. Det har siden vært flere hendelser som gjør at området har politibeskyttelse.
Konspirasjonsteorier om at jøder har en skjult, stor makt og manipulerer utviklingen, er felles tankegods i helt ulike, ekstreme miljøer.
Når jødiske stemmer peker på at antisemittisme finnes nesten overalt, blir svaret ofte sinne. Anklagen er at begrepet misbrukes for å stanse legitim kritikk.
Men antisemittisme finnes faktisk overalt.
Volodymyr Zelenskyj, som er jødisk, fremstilles i russisk propaganda med en stor, stereotypisk jødisk nese, samtidig som jøder omtales som de verste nazistene.
MAGA-bevegelsen i USA preges også av antisemittisme. Det handler om mer enn enkeltstående utsagn, ifølge bevegelsens egne bekymrede støttespillere.
Når MAGA-toppene, som avdøde Charlie Kirk, snakker om «kulturmarxisme», slik også Anders Behring Breivik gjorde, brukes et gammelt konspirasjonsbegrep med antisemittiske røtter. Det er en fortelling om skjulte eliter som ødelegger samfunnet innenfra.
Samtidig har MAGA-toppene rett i én ting. Det finnes utbredt antisemittisme i ytre venstremiljøer. Jødiske studenter føler seg ikke trygge på campus.
Også ytre venstre gjenbruker konspirasjonsteorier om jødiske nettverk som angivelig styrer alt.
Det betyr ikke at man ikke bør kritisere staten Israel.
Det blir antisemittisk først når jøder behandles som et kollektiv, og når Israel blir forklaringen på alt som er vondt i verden.
Å gå rundt med nazikors i det israelske flagget er antisemittisk. Det demoniserer alle jøder.
Tilbake til Sydney, hvor operahuset er dekorert med den jødiske menoraen for å minnes ofrene for terroren:
Det er de to morderne som sto på betongbroen med tomhylsene flagrende mot betongen, som har ansvaret for drapene. Det var far og sønn som valgte å rette kikkertsiktet mot blant annet et ti år gammelt barn. De presset inn avtrekkeren.
Det er uforståelig. De fleste, til og med dem som gjør seg skyldig i å spre antisemittisme, vil nok mene at det er fullstendig forkastelig.
Men mange bidrar likevel til klimaet som gjør demoniseringen sterkere og slike angrep lettere. I delinger, i kommentarfelt, i stilltiende samtykke eller applaus.
Mange jøder dro til Australia for å komme lengst mulig unna Europas utryddelsesleirer.
De er ikke trygge på den andre siden av jordkloden heller.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

3 hours ago
2












English (US)