Jon blir aktivist

I en valgkampvideo for Arbeiderpartiet stiller Jon Almaas statsminister Jonas Gahr Støre til veggs for ikke å satse nok på økologisk landbruk.

Den nyslåtte gårdbrukeren Almaas – teatralsk kledd i engangskjeledress, vernehansker og gassmaske – har med seg to kanner med plantevernmiddel. Så viser han Støre en tegning av død fisk på kannene for å understreke hvor farlige midlene er.

Til kameraet sier Almaas at han før han ble bonde trodde at sprøyting av planter bare var noe som ble brukt i utlandet. Støre svarer ganske greit for seg, men legger til at han stort sett velger økologisk når han handler i butikken.

Avslutningsvis beklager Almaas seg over at han ikke rakk å komme til utarming av jorda, siden giften vi bruker, ifølge ham, dreper alt liv i jorda – og at vi derfor ikke har mer enn 50 år igjen før jorda er død.

Det er mulig Jon har blitt bonde, men etterrettelig er han ikke.

Selv om «Jon blir bonde» er underholdende TV, er ikke matproduksjon et friluftsteater der øvre middelklasse fra beste vestkant med litt forsinket midtlivskrise kan komme for å få utløp for nostalgiske ideer om hvordan livet på landet skal være.

At det er bilde av en død fisk på kannene med plantevernmiddel, betyr veldig lite. Fisker kan sikkert dø om du tømmer ut disse kannene i små bekker eller dammer. Men fisker dør også om nok bordsalt tømmes ut i en dam, og de dør om bekken fylles opp med hønsemøkka Almaas bruker til å gjødsle kornet.

Bare dosen er høy nok, er alt en gift.

Spørsmålet er om plantevernmidler som finner veien fra åkeren, gjennom jordsmonnet og ut i bekker og vassdrag er nok til at fiskene dør, og det er det ingenting som tyder på i Norge.

Nibio har overvåket konsentrasjonen av plantevernrester i flere bekker og vassdrag siden 90-tallet, og på 30 år er det ikke funnet mengder som gir effekt på fisk, selv om enkelte mer sårbare organismer som vannlopper og alger kanskje blir påvirket i enkelte perioder.

Kommentaren til Almaas om at vi bare har 50 innhøstinger igjen før jorda er utarmet, finnes det ikke noe belegg for i forskningen. Det er en zombie-statistikk gjentatt i det evinnelige, og er like usann som den er seiglivet i debatten.

Visst finnes det jordtyper rundt om i verden som utarmes, i all hovedsak som følge av erosjon, men det har vi god kontroll på i Norge og i Vesten generelt. Plantevernmidler påvirker jorda minimalt – langt mindre enn pløyinga og jordbearbeidinga Almaas må bruke for å kontrollere ugras.

Det som imidlertid burde bekymre dem begge, er de dårlige avlingene i økologisk landbruk.

Almaas sier selv at han klarer å få under halvparten av kornavlingene til en konvensjonell kornbonde, og det selv med rikelig bruk av pelletert hønsemøkk til gjødsel – som vist i «Jon blir bonde».

Dette er gjødsel hvis innhold av næringsstoffer opprinnelig stammer fra kunstgjødsel, men som på magisk vis har blitt «økologisk» fordi de har passert gjennom fordøyelsen til ei høne.

Reelt sett, om Almaas ikke kunne benytte seg av dette trikset, ville avlingene vært mye lavere. Nitrogenet i kunstgjødsel, og avlingene det gir, er forskjellen på en verden med 8 milliarder mennesker, og en verden med 4 milliarder mennesker.

Om avlingene hadde vært halvparten så store i Norge, ville vi som ved et trylleslag halvert norsk produksjon av mathvete og norsk fôrkornproduksjon.

Grønnsakavlingene ville vært redusert mye mer, da de er langt mer sårbare overfor konkurransen med ugras, sopp og skadegjørere enn korn og gras.

Effekten? Minst en dobling av arealet vi trenger for å produsere mat. Vi måtte dyrket opp like mye ny jord som vi i dag bruker til korn og grønnsaker.

Skog måtte hugges, røtter og stubber brennes og bekker legges i rør. Fiskene og de andre organismene som levde på det arealet ville da endt opp som på tegningen til Almaas.

Det er godt ikke alle bønder er som Almaas, og det er godt ikke alle forbrukere er som Støre.

For landbruk og matproduksjon er en serie kompliserte avveininger mellom ulike hensyn, der tabloide slagord som «Jeg vil ikke bruke gift» og teatralsk utkledning er helt meningsløst, men sikkert egner seg godt for engasjement i sosiale medier.

Globalt sett gjør landbruket noe som ingen trodde var mulig for bare 60 år siden. Det øker produksjonen raskere enn befolkningsveksten, og sannsynligvis har vi passert peak jordbruksareal globalt sett.

Konvensjonelt høyteknologisk matproduksjon har gitt oss verdenshistoriens beste, billigste og sikreste mattilgang.

Dette bør være det fundamentale utgangspunktet for alle som ønsker å revolusjonere dagens matproduksjon. Ikke tegninger av døde fisker, zombie-statistikker, tabloide slagord og midtlivskriseteater.