Julekalender luke 5: Ammoniakkfontene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

I dag leker Daniel og Fredrik med ammoniakk, gassen som gir lukten til både hornsalt og salmiakk. De har funnet en snedig måte å bruke gassen til å lage en fontene i flotte julefarger.

Hva trenger du?

• En kulerund glassflaske som tåler en del trykk
• Propp med hull som passer til flasken
• Tynt rør, gjerne av glass
• Et kar med vann, gjerne med litt farge. Vi har brukt rødkålsaft.
• Et par milliliter ammoniakk (25 %)
• Gassbrenner eller annen varmekilde
• Godt ventilert rom eller avtrekksvifte
• Hansker
• Vernebriller

Hvordan gjør du det?

Pass på at flaska di er fri for riper eller svakheter. Det blir lavt trykk, og flaska kan knuse. Bruk vernebriller. Både glasskår og ammoniakk kan gjøre skade på øyne.

Stikk røret inn i proppen sånn at det kommer nesten ned til bunnen av flaska når du setter på proppen. 

Ha et par milliliter konsentrert ammoniakk i flaska, sett på proppen med røret i, og varm det opp. 

Det kommer ammoniakkgass og vanndamp ut av røret, så pek enden av røret mot et avtrekkspunkt, et åpent vindu eller lignende.

Når vannet har fordampet, er flasken full av ammoniakkgass. 

Hvis du ikke kan henge flaska i et labstativ eller liknende er det lurt å ta på seg gode arbeidshansker, i tilfelle flaska knuser. 

Vend flaska opp ned og stikk enden av røret i karet med vann.

Hva skjer?

Ammoniakk er veldig løselig i vann. Hele flaska og røret er fylt av ammoniakkgass. Når du setter røret ned i vann så vil ammoniakken ytterst i røret løse seg opp i vannet. 

Når gasspartikler løses opp i vann tar de mindre plass enn de gjør når de fyker rundt i lufta. Det vil si at det blir færre gassmolekyler i røret og flaska, og dermed synker trykket.

Det gjør at mer vann blir presset opp i røret fordi trykket utenfor flaska (atmosfæretrykket) er høyere enn trykket inni flaska. 

Når det kommer mer vann inn i flaska kan mer ammoniakk løses opp, og dermed faller trykket mer. 

Når vannet kommer helt opp til toppen av røret så er det enda mer ammoniakkgass som kommer i kontakt med vannet, og trykket faller enda fortere. 

Det er det som får fontenen til å skyte enda fortere opp akkurat i det vannet kommer inn i flaska.

I videoen bruker Fredrik og Daniel rødkålsaft som farge på vannet. 

Rødkål kan fungere som en indikator. Det vil si at den endrer farge ettersom løsningen endrer surhetsgrad (pH). 

Når de tilsetter eddik, blir vannet surere og fargen skifter til rød. Men ammoniakk er basisk, det motsatte av surt, og får rødkålsaften til å skifte farge til blått og grønt. 

Når nok vann har blitt presset inn i kolben blir ammoniakken fortynna, og dermed synker pH-verdien igjen og rødkålsaften blir lilla.