Kampen om fettet

Over en milliard mennesker har overvekt eller fedme i dag.

I løpet av de neste 25 åra, vil hver tredje nordmann stå i samme situasjon.

Kundegrunnlaget til Patrik Jonsson i Eli Lilly blir med andre ord bare større og større.

Både i kilo og antall personer.

Svenske Jonsson er toppsjef i et av verdens største legemiddelselskaper. Et selskap som sitter med det de sjøl mener er en helt avgjørende løsning på fedmekrisa.

Mener kosthold og trening ikke er nok

I løpet av de siste tiåra har det vært forska mye på fedmemedisiner fra ulike hold. I de aller fleste studiene er to grupper sjekka mot hverandre.

I studiene har alle deltakerne fått råd om å legge om kostholdet sitt og trene mer.

Så har den ene gruppa fått sprøyter eller piller med juksemedisin, placebo. Den andre har fått ekte medisiner.

Resultatet har vært tydelig. Slankesprøytene førte til at pasientene gikk ned i vekt, som for eksempel i denne studien.

Men studiene viser også en annen ting, hevder Jonsson i Eli Lilly. De som bare spiser mindre, sunnere og trener, klarer ikke å gå varig og nok ned i vekt.

– 2–3 prosents vektnedgang for å håndtere en BMI over 30 er ikke nok. Jeg tror også det er viktig å huske at fedme ikke er et livstilsvalg, det er en sjukdom.

Derfor mener slankesjefen at medisinene som han selger er så avgjørende.

Men han møter kraftig motstand fra en norsk fedmeekspert.

Umettelig

Nordmenn brukte i fjor rundt 2 milliarder kroner på sprøyter som skal hjelpe dem gå ned i vekt.

Det danske selskapet Novo Nordisk var først ute med Ozempic, diabetesmedisinen som mange brukte til slanking. Så kom medisinen Wegovy, og ga danskenett enorm suksess – de er faktisk blitt et av de mest verdifulle selskapene i Europa.

Patrik Jonsson og Eli Lily meldte seg inn i konkurransen i fjor, da de lanserte Mounjaro.

Jonsson har steget i gradene i selskapet sia tidlig på 90-tallet. Han starta som selger hjemme i Sverige. Nå er han president for «kardiometabolsk helse» i selskapet. Fedme og diabetes er ansvarsområdet hans.

Markedet kan se umettelig ut.

Det betyr at deler av jobben til Jonsson innebærer å tenke stort. Som for eksempel muligheten for å lage ei vaksine mot fedme.

Drømmer om vaksine

Internt i Eli Lilly er vaksineideen betegna som deres månelanding, forteller Jonsson.

Han kaller det ei perfekt løsning.

– Men det er langt fram i tid.

De har også andre store ideer.

– Det som kanskje kan være en realitet i løpet av det neste tiåret, er at du får en injeksjon en gang i halvåret, eller en gang i året, forteller han.

På den måten kan du slippe å huske å ta piller hver dag, eller ei sprøyte i uka for å gå ned, og holde vekta nede.

Men det er andre ting som står på agendaen her og nå.

Hvor langt ned skal vi?

Mens du leser dette er det ei lang rekke selskaper som jobber med slankemedisiner.

Alle kjemper om å få sin bit av et marked som kan bli verdt 100 milliarder dollar i året utover 2030-tallet.

Foreløpig ligger den «beste», eller mest effektive, medisinen på rundt 20 prosent vektnedgang.

Det er altså ikke så lenge til medisiner kan konkurrere med slankeoperasjoner.

Operasjon gir i snitt cirka 25 prosent vektnedgang for det «enkleste» inngrepet, og 30 prosent for det største inngrepet.

Så Jonsson i Eli Lilly sier de jobber med å lage kraftigere medisiner.

– Om du har en BMI på 40 i dag, og du går ned 25 prosent i vekt, har du fortsatt en BMI på rundt 30–31. Du har fortsatt fedme. Derfor finnes det for ei pasientgruppe som har behov for høyere vektnedgang enn 25 prosent.

Samtidig kommer dagens sprøyter med en god del kjipe bivirkninger. Det er veldig vanlig å bli kvalm, forstoppa og få diaré.

– Det du leiter etter, er nye medisiner der du kanskje ikke har de gastrointestinale bivirkningene i starten. Medisiner der du kanskje ikke må trappe opp dosen over en lengre tidsperiode, sier Jonsson.

Pilletriller

Det første store steget videre for Eli Lilly og Novo Nordisk blir å få pilleversjoner av slankemedisinene sine klare for salg.

– Med en tablett har du en helt annen mulighet til å nå folk i hele verden. For da er du ikke avhengig av en kjølekjede, sier Jonsson.

Fedmesprøytene som selges i dag må holdes kaldt. Det i seg sjøl gjør medisinen uaktuell i veldig mange land som ikke har infrastrukturen til å gjøre dette. Samtidig er det dyrt å produsere og transportere sprøyter.

– Det finnes ingen mulighet for at du skal kunne møte behovet bare med sprøyter. Du trenger en tablett, fastslår Jonsson.

– Bare tullprat

Jøran Hjelmesæth er fedmeforskningas ansikt utad i Norge. Han har vært ekspert i TV-program som «Helsekost Furuseth» og stilt opp i utallige saker om alle verdens kurer og triks for å gå ned i vekt.

Nå er han litt forbanna.

Forbanna ergerlig på at han begynner å bli så gammel.

– Det er jo nå moroa begynner! sier han om utviklinga av behandlinger mot fedme.

Professoren gir råd til og har fått betalt av både Eli Lilly og Novo Nordisk. Han har jobba med studier i samarbeid med legemiddelselskapene og mener industrien gjør en kjempejobb.

Samtidig er han kritisk til flere av poengene til Patrik Jonsson. Blant annet at det må slankemedisiner til for å gå ned i vekt.

– Hvis de sier at livsstilsendringer ikke er nok, så er jo det bare tullprat, mener Hjelmesæth.

Oppfølging

Han har sjøl vært med på å gjennomføre deler av de store studiene på slankesprøyter her i Norge.

Han sier at disse studiene har hatt medisinene som hovedfokus, ikke oppfølging av hvor godt den enkelte har klart å legge om livsstilen.

Ifølge Hjelmesæth er hyppig og regelmessig oppfølging nøkkelen for å få resultater uten stikk eller piller.

– Det er likevel et faktum at kroppens sterke forsvar mot vektreduksjon kan gjøre det vanskelig å holde vekta. Da kan medikamentell støttebehandling forebygge uønska vektøkning, forteller han.

Tor Egil Frostelid i Novo Nordisk, som lager Wegovy, vil ikke gå så langt som Jonsson og si at medisin må til for å lykkes med vektnedgang.

– Endringer i kosthold og fysisk aktivitet, er alltid en sentral del av behandlingen av overvekt og fedme. Vi vet at mange av ulike årsaker ikke lykkes med dette alene, og derfor er det for noen relevant å vurdere medisinsk behandling i tillegg.

Prisen for en kilo

Rundt 15.000 nordmenn har tatt en fedmeoperasjon. Men det er færre enn før som blir operert. En av grunnene er sannsynligvis slankemedisinene.

Men sjøl om det er mye enklere for den enkelte å sette sprøyter en gang i uka enn å gå gjennom en operasjon, er det også noen klare ulemper.

– Hvis du skal bruke for eksempel Mounjaro i ti år, og ikke prisen går ned, så er jo det 600.000 kroner, forteller Hjelmesæth.

Til sammenligning koster en operasjon i Norge rundt 60.000 kroner.

– Så det er klart at her må man se litt på vinning og spinning, sier professoren.

Et annet viktig problem med sprøytene er at over halvparten som begynner på slankemedisiner slutter.

– De bruker det kanskje bare to-tre måneder, eller etter et års tid. Så er det over, forteller Hjelmesæth.

Og slutter du å ta medisinene, får du heller ikke virkninga med å gå ned i vekt og holde deg der.

– Dette er jo medisiner for en kronisk sykdom, og ... Jeg skal ikke si det er helt bortkastet å gå ned i vekt en periode. Men det bør jo helst være en lengre varighet på behandlinga enn ett år for at man skal få de effektene som vi ser i studiene.

Løsning i det blå

Det er én ting de tre mennene i denne saken er enige om.

De vil få slankemedisiner inn på blå resept. Altså at staten betaler for behandlinga som så mange nordmenn betaler fra egen lomme i dag.

Novo har kommet lengst i prosessen. De har bedt staten ta Wegovy-regninga for de som har over 35 i BMI, og følgesjukdommer i tillegg.

Det er venta at de kommer med ei ny vurdering av saken snart.

– Det er jo ikke sånn at man søker om offentlig finansiering for hele populasjonen som tar i bruk disse legemidlene. Det er en avgrensa populasjon med ganske alvorlig syke pasienter, sier Tor Egil Frostelid.

Fram til nå har norske myndigheter sagt at medisinene er for dyre i forhold til effekten de gir.

Noen hadde håpa at prisene skulle gå ned da Eli Lilly kom med Mounjaro i fjor. Det skjedde ikke. Jonsson mener prisen de har satt er rimelig.

– Jeg trur ikke at en priskrig er løsningen. Jeg trur løsningen for alle involverte er å behandle fedme som en kronisk sjukdom. Det er den største utfordringa, også for pasienter.