Kan biologiske spor avsløre manipulering av barnet?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Hvis én av foreldrene manipulerer barnet til å ta avstand fra den andre forelderen, kalles dette foreldrefremmedgjøring. Men er det mulig å finne biologiske spor?

Får begge foreldrene være med under oppdragelsen? Noen ganger vil den ene forelderen manipulere barna vekk fra den andre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Etter et samlivsbrudd er det slett ikke uvanlig at den ene forelderen manipulerer ett eller flere av barna til å ta avstand fra den andre forelderen. 

Dette kalles parental alienation (PA) på engelsk. Det kan oversettes til foreldrefremmedgjøring.

Slik manipulering er ofte vanskelig å bevise. Kan biologiske markører kanskje avsløre den? 

Det ønsker et internasjonalt forskerteam fra Norge, Ukraina og Frankrike å finne ut.

– Vi legger frem et forslag til hvordan vi kan utvikle molekylære tester for å identifisere foreldrefremmedgjøring, sier professor Denis Kainov ved NTNU.

Forskere foreslår flere biologiske tegn

Kronisk stress hos barn som utsettes for foreldrefremmedgjøring etterlater målbare biologiske spor, ifølge studien.

Forskerne foreslår derfor flere ulike biologiske spor som det går an å sjekke. 

Sporene dekker seks sammenkoblede biologiske prosesser: 

• Aktivering av hormoner
• Signalstoffer
• Betennelser
• Stoffer som skilles ut ved stress
• Endringer i tarmflora
• Kjemiske spor som regulerer genaktivitet

– Om vi får til dette, kan slike funn hjelpe klinikere med å oppdage skade tidligere og gi domstolene objektiv dokumentasjon i foreldretvister med høy konfliktgrad, sier Kainov.

– Slike funn kan hjelpe klinikere med å oppdage skade tidligere, sier forsker Denis Kainov ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. (Foto: Henning Øfsteng)

Foreldrefremmedgjøring en omstridt hypotese

Hypotesen om foreldrefremmedgjøring har ikke støtte i alle forskningsmiljøer. Svenske Wikipedia kaller det til og med en «pseudovitenskapelig forskningsmodell».

– Foreldrefremmedgjøring er ikke anerkjent i mange land. Men dette er et nytt steg for å øke bevisstheten rundt problemet. Vi må begynne et sted, sier professor Magnar Bjørås ved NTNU.

Om det er mulig å få til, kunne fastleger tatt prøver i forbindelse med skilsmisser eller andre foreldrekonflikter for å beskytte barna, utdyper han.

Ikke klart for testing ennå

Forskerne understreker at det foreløpig finnes få langtidsstudier som er spesifikke for foreldrefremmedgjøring. 

De mener neste steg må være å utvikle standardiserte protokoller for barn, teste funnene i større pasientgrupper og styrke samarbeidet mellom leger, psykologer og juridiske fagmiljøer. 

Målet er at testene senere kan tas i bruk i praksis.

Referanse:

Oleksandr Kamyshnyi, Denis E. Kainov mfl.: Towards molecular diagnostics of parental alienation. Cellular and Molecular Life Sciences, 2025. DOI: 10.1007/s00018-025-05895-3