Kan få 45 år i fengsel

7 hours ago 4

En 18-åring ble arrestert i England med våpen, til foreldrenes sjokk.
Foreldrene sier at de har brukt over én million kroner på reisekostnader og andre utgifter for å besøke ham i fengselet.
Saken involverer alvorlige anklager om planlagt drap koblet til et svensk kriminelt nettverk.
Rettssaken mot Stavanger-gutten starter 2. juni i London.

Fra stuen hører hun at ytterdøren slår. Moren går mot vinduet med utsikt over det rolige og sentrumsnære villaområdet i Stavanger. Nede i hagen går hennes yngste sønn, som nettopp har fylt 18 år, bortover steinhellene.

Ved siden av går en kamerat, og rett før de kommer til den store rododendronbusken, snur sønnen seg.

Moren vinker, og han vinker tilbake. Men så kommer han aldri hjem igjen.

Det er en mandag ettermiddag i mars i fjor at dette skjer. Natt til tirsdag er foreldrene våkne hele natten. Hvor er sønnen, og hvorfor svarer han ikke på telefon?

Dagen etter får de en tekstmelding fra ham: «Er med en venn.»

Moren får det ikke til å stemme.

– Han var aldri en sånn gutt som ikke kom hjem.

Tirsdag går over i onsdag, og foreldrene blir mer og mer bekymret. De ringer og sender meldinger sent og tidlig, men svarene uteblir.

Til slutt melder moren ham savnet til Stavanger-politiet.

To dager senere, utpå kvelden fredag, ringer det plutselig på døren. Utenfor står tre politibetjenter.

Moren synker ned langs et speil da politiet forteller hvor sønnen er. I forkant har hun forberedt seg på alt – tror hun.

Er det et dødsbudskap?

Nei, han er arrestert og sitter fengslet i England, får hun høre.

Hæ? Moren skjønner ingenting. Pågrepet på et hotell i Huddersfield med våpen og ammunisjon? Gutten deres?!

Han som roper om hjelp dersom han ser en liten edderkopp. Han som aldri har dratt noe sted alene – og aldri vist noen interesse for våpen eller voldsspill, men heller valgt Fifa og Minecraft.

Over peisen i huset i Stavanger henger tre store bilder – collager av mindre bilder fra familieturer, feiringer og hverdagsglimt. En lyshåret gutt smiler bredt på bildene, han som spilte fotball, tuba i korpset og som likte å bake muffins.

Han som ser ut som en vanlig gutt fra en vanlig norsk by.

– Han er verdens fineste menneske med utrolig stor omsorg, sier moren.

– Han er veldig engasjert i samfunnsspørsmål og er kunnskapsrik. En veldig komplett person – når han ikke er syk. Når han er frisk, vet han veldig godt forskjellen på rett og galt.

14 måneder
har gått siden
pågripelsen.

Det er mai, og utenfor stuevinduet står rhodedendron-busken i full blomst. Bak skimter vi sjøen som omfavner sentrum og bydelene rundt.

I dette intervjuet forteller moren om kampen for sønnen og kampen mot norske myndigheter.

Hun forteller om sin pendling til London-fengselet annenhver uke og om den hjerteskjærende telefonen fra sønnen under kameratenes russefeiring.

Moren tar oss med inn i den verste panikken: de kveldene sønnen ikke ringer.

Da blir hun livredd for at han er død.

Hun og 19-åringens far er gift og reiser alltid sammen på fengselsbesøk, men det er hun som har tatt rollen som den som uttaler seg i mediene.

Moren anslår at de så langt har brukt over én million kroner på reiser, opphold og andre utgifter knyttet til saken. Til slutt forteller hun at familien måtte ta opp lån i banken.

Sønnen har gitt moren fullmakt slik at hun kan uttale seg på hans vegne.

2. juni starter rettssaken mot Stavanger-gutten, som nå har fylt 19 år, i London.

Norsk politi mener han ble rekruttert til et voldsoppdrag for å drepe en person i England på oppdrag fra det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

Men hverken norsk eller britisk politi har klart å finne ut hvem som angivelig skulle tas av dage. De vet heller ikke når eller hvor det skulle skje.

Dette er Foxtrot-nettverket

Et svensk kriminelt nettverk som forbindes med narkotikahandel, våpenkriminalitet og en rekke voldshandlinger hovedsakelig i Sverige og Norden.
Nettverket ledes ifølge svensk politi av Rawa Majid, ofte kalt «Den kurdiske reven».
Foxtrot har vært involvert i flere blodige konflikter med rivaliserende grupper, blant annet Dalen-nettverket, som har ført til skytinger og sprengninger i svenske byer.
Svenske myndigheter mener Foxtrot har brukt unge tenåringer som leiemordere eller til andre typer voldsoppdrag.
Nettverket har også hatt forbindelser utenfor Sverige. Politiet i Norge og Danmark har etterforsket personer med tilknytning til Foxtrot i saker om organisert kriminalitet.

– Han hadde ikke noe rulleblad, var ikke en del av noen gjeng og hadde ingen intensjoner. Han ble misbrukt og utnyttet i en sårbar situasjon, sier moren.

Først ble sønnen siktet for ulovlig våpenbesittelse, men som følge av den norske etterforskningen ble 19-åringen siktet for drapsforbund av britisk politi – altså for å ha planlagt å drepe noen.

I England har drapsforbund en strafferamme på 45 år. Moren fortviler over det brutale antallet år sønnen risikerer:

– Du blir så redd at du nesten ikke vet hva du skal tenke.

Bakteppet til denne
historien finner vi
seks år tilbake i tid.

I 2020 snur corona-pandemien verden på hodet. Tenåringen fra Stavanger rammes hardt.

Fra å være en utadvendt og sosial gutt begynner han å isolere seg og får problemer med psyken, ifølge moren.

Han som er kjempegod i fotball, opplever at organisert idrett blir satt på pause. Han mister sin viktigste møteplass og aktiviteten han i mange år har brukt all fritid på.

Den skoleflinke gutten som drømmer om å bli jurist, sliter med å komme seg på skolen. Moren forteller at han kjemper seg gjennom første året på videregående, men at to måneder før skoleåret er slutt, er fraværet så høyt at fraværsregelen slår inn:

Han må slutte.

Samme høst prøver han på nytt – denne gang på en ny linje. Men hun forteller at allerede i oktober mister han skoleplassen på grunn av fraværsregelen.

På sidelinjen står fortvilede foreldre.

– Når du er 17 år og ikke er skoleelev, da har du ikke lenger noen identitet. Han klamret seg til en liten deltidsjobb, men det var ikke stort nok til å fylle dagene eller identiteten hans.

Hun forteller at like etter at sønnen mister skoleplassen, blir han innlagt med psykiske problemer. Foreldrene kjemper for at sønnen skal få den behandlingen han trenger.

Før jul det året får de, ifølge moren, beskjed om at det eneste tilbudet er barnevernsinstitusjon – for Barne- og Ungdomspsykiatrisk (BUP) mener at han ikke er syk nok, noe foreldrene er dypt uenige i.

Under tvil går de med på tilbudet om institusjon.

– Det var vår aller verste beslutning noen gang, sier moren i dag.

VG har bedt om BUP om en kommentar til morens beskrivelse, men de svarer kun generelt om tilbudet de gir ungdom i en slik situasjon.

I dag er langtidsbehandling organisert under barnevernstjenesten og Bufetat. Det pågår nå et arbeid om hvordan dette skal fungere fra 2028.

Lotte Hansgaard er klinikksjef for psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige.

I en e-post til VG skriver hun:

«Vi vil utvikle tjenestene våre og hjelpen som gis i tråd med det som besluttes i denne prosessen.»

På barnevernsinstitusjonen møter sønnen en person som skal ha satt ham i kontakt med en 17-åring som er tiltalt for å ha rekruttert 19-åringen til voldsoppdraget i England.

– Det er veldig bittert å tenke på, sier moren.

VG har vært i kontakt med forsvareren til personen som skal ha satt 19-åringen i kontakt med rekruttereren. Advokaten ønsker ikke å kommentere.

Oppholdet på institusjon blir avviklet etter en måneds tid for 19-åringen. Da blir han på nytt innlagt på BUP – og utskrevet nok en gang etter ti dager.

Derfra går det bare seks uker før han skaffer seg nødpass og flyr til England i mars 2025, mens han fremdeles er under behandling av norsk helsevesen.

Marianne Kildedal er regiondirektør i Bufetat.

Hun påpeker at de som bor på barnevernsinstitusjon skal få trygg og forsvarlig omsorg.

– Når ungdom blir utsatt for kriminelle handlinger eller blir forsøkt rekruttert, er det svært alvorlig, og skremmende for dem som blir utsatt for det, sier Kildedal til VG

Bufetat jobber med å forebygge risiko for at deres ungdommer skal bli utnyttet av kriminelle miljøer.

Det britiske fengselet
har fått mye og
flengende kritikk.

Her i Thameside i London, i en cirka syv kvadratmeter stor celle, sitter 19-åringen innelåst i dag. Til foreldrene har han beskrevet opplevelser med mye bråk og slåssing. Fengselet har tidligere fått kritikk i denne rapporten.

19-åring har en TV med et begrenset utvalg kanaler og en tom PC med skjermet internett der han kan spille sjakk eller lese i et digitalisert leksikon.

For å flykte unna virkeligheten går mye av tiden til å lese bøker som foreldrene tar med fra Norge. Akkurat nå leser han «Krig og fred».

– Så har han lest alt om Harry Hole og av Jo Nesbø som han har fått kloen i. Han har også lest mye Dan Brown, Tore Renberg. Bøkene til Stieg Larsson har han nettopp pløyd gjennom, sier moren.

Nylig har han gått på kurs for å lære å vaske spy, avføring og andre kroppsvæsker fra gulv og vegger. For dette får han ett pund om dagen, men det viktigste er å ha noe å gjøre.

– Vi har snakket mye om Nelson Mandela som satt 28 år i fengsel, og som overlevde fordi han tok armhevinger og gikk frem og tilbake på cellen sin for å få skritt, forteller moren.

En ufravikelig regel i fengselet er at hver innsatt kun kan bruke 66 pund i uken. Pengene kan brukes til å ringe ut eller på ekstra måltider utover de to faste hver dag – ikke særlig mye for en tenåring i vekst.

Likevel velger 19-åringen å bruke alle pundene på dyr telefontid til Norge. Det tilsvarer bare noen få minutter om dagen.

– Både han og vi trenger å ha den jevne kontakten i stedet for en halvtime i uken, sier moren og understreker at det ikke er mulig for foreldrene å ringe ham.

19-åringen har hatt besøk i fengselet av flere jevnaldrende venner fra Stavanger, flere foreldre til venner og en onkel. En kveld valgte han å bruke de dyrebare tellerskrittene på noe helt spesielt.

– Han var med på telefon da kompisene var på landstreffet for russen i Kongeparken. Han brukte pengene sine på det, sier moren og tørker tårer.

– Bare for å få være litt med.

Denne våren har det pågått en lang rettssak i tingretten i Sandnes. En 17 år gammel gutt er tiltalt for medvirkning til to drap og flere drapsforsøk i Norge og Sverige, samt hendelsen i England som 19-åringen sitter fengslet for.

Påtalemyndigheten mener at 17-åringen rekrutterte flere gutter til voldsoppdrag, og mener at disse har vært utsatt for menneskehandel.

17-åringen har forklart at han jobbet for det kriminelle nettverket Foxtrot.

Moren til 19-åringen
er svært kritisk til
myndighetene.

Hun mener de ikke har gjort nok for å få sønnen hjem til Norge – en borger som var under behandling hos norsk helsevesen da han ble pågrepet.

– Han er en psykisk syk gutt som helt åpenbart er utnyttet i et system med menneskehandel. Og han kan få 45 år i fengsel, sier hun.

– Dette er en norsk sak, med norske vitner og norske beviser, bortsett fra våpnene og ammunisjonen som ble funnet på hotellrommet, fortsetter moren og viser til beslaget da sønnen ble pågrepet.

Hun mener at sønnen burde ha sittet på tiltalebenken i Sandnes tingrett.

Saken i Huddersfield er et eget punkt i den norske tiltalen, og har vært tema under den norske rettssaken – uten at sønnen har fått fortelle sin versjon.

– Han blir dratt inn i tiltalen, men får ikke kontradiksjon i et hendelsesforløp som binder ham til en ekstremt alvorlig kriminell handling. Det er et alvorlig brudd på rettssikkerheten og menneskerettighetene, mener moren – som selv var til stede noen av dagene i Sandnes tingrett.

Dommen i Sandnes tingrett er ventet 1. juni, dagen før rettssaken mot sønnen starter i London.

– Den dommen i Norge kommer til å bli lagt frem i retten i Storbritannia som en fasit. Sjansene hans blir jo svake da.

I kampen for å få 19-åringen hjem er det opprettet en støttegruppe der over 40 personer tar kontakt med departementer og statsråder.

Også moren har vært i møter med flere departementer, politisjef og med assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas. Hun har også hatt samtaler med statsadvokat Geir Evanger.

Justisdepartementet har påpekt at dette er en britisk straffesak.

– Norge møter seg selv i døren, sier moren.

Hun mener myndighetene ikke kan både hevde at saken er britisk og samtidig dra sønnen deres inn i en norsk straffesak.

Rådgiver i departementet, Andreas Bjørklund, sier at de har forståelse for at situasjonen er krevende for 19-åringen og hans familie, men påpeker at hverken departementet eller regjeringen kan gripe inn i enkeltsaker som behandles av påtalemyndigheten.

Moren hevder at Kripos har sagt at de ikke har vært insisterende eller argumenterende, og at de bommet på nivå: at de tok henvendelsen til britisk politi og ikke påtalemyndighet.

Men Kripos mener at de har undersøkt muligheten – også med påtalemyndigheten.

Politiadvokat John Ivar Johansen ved Kripos sier at de har hatt kontinuerlig kontakt med britene.

Det har skjedd gjennom Joint Investigation Team-avtalen Norge har med britiske og svenske myndigheter.

– Vi har undersøkt muligheten for overføring av etterforskningen og siktede til Norge både med britisk politi og den britiske påtalemyndigheten. De har et ønske om å etterforske og iretteføre saken der, sier politiadvokaten.

– Utover det henviser vi til Den høyere påtalemyndighet for spørsmål om denne saken.

Overfor VG fastholder statsadvokat Geir Evanger saksbehandlingen.

– Utgangspunktet er at britene ikke ønsker å begjære overføringen av straffesaken til Norge. Da er det ikke aktuelt fra påtalemyndigheten sin side å anmode britisk politi og påtalemyndighet om at de skal begjære overføring av straffesaken til Norge, sier Evanger.

– Det er ikke aktuelt når svaret er gitt.

VG har stilt spørsmål om dette til britisk påtalemyndighet, men har foreløpig ikke fått svar.

19-åringens norske forsvarer Farid Bouras er kjent med innholdet i denne saken.

Han har nylig sendt en fornyet anmodning at norsk påtalemyndighet begjærer overføring av straffesaken fra England til Norge.

– Jeg mener norske myndigheter burde gjort mer for å få saken til Norge. Saken startet i Norge og burde avsluttes her. Samtidig visste norske myndigheter at han var syk da han dro, sier Bouras.

Moren gruer
seg til alt som
nå venter.

Til den britiske rettssaken har hun og ektemannen leid en leilighet i London, der også 19-åringens søsken skal bo.

Så snart det faller en rettskraftig dom, vil arbeidet med å søke om soningsoverføring til Norge starte. Men når – og om – det er mulig, er helt i det blå.

De siste 14 månedene beskrives som et sammenhengende mareritt for moren og resten av familien.

– Du føler deg jo ikke akkurat som en spesielt god mor eller far. Den eneste viktige oppgaven er å gjøre ungene dine lykkelige, gi dem en start til å kunne fly selv, ta vare på seg selv og bli en bra samfunnsborger, sier hun.

– Så ser du hvor lite som skal til. Du vet hvor hardt du har kjempet for å få hjelp, og så skjer noe sånt – og du blir helt overlatt til deg selv.

Snart skal kofferten igjen pakkes, til en ny reise til London og besøksrommet i fengselet.

Der snakker de ofte om turene de har hatt i norsk natur. Moren forteller at sønnen kan drømme seg vekk til stillheten på hytta i Trøndelag og selvfisket ørret.

Under besøkene har foreldrene mulighet til å kjøpe så mye mat de vil fra fengselskafeen. Da kan sønnen gjerne spise tre hamburgere i løpet av den innvilgede timen.

– Han snakker ikke så mye om det selv, men han savner nok å være mett. Det å ha tilgang til mat når han er sulten.

Marianne Vikås