Kan få rentesmell før 17. mai

Sentralbanken vil trolig ikke vise noen nåde til det norske folk. Allerede om seks uker kan rentehevingen komme, mener økonomer.

En enkel renteheving vil gi rundt 600 kroner i økte utgifter på et lån på 4 millioner, hvis man har en effektiv rente på 5,5 prosent. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

7. mai kan nordmenn få den første rentehevingen siden desember 2023.

Markedet mener det er overveiende sannsynlig, og priser inn mer enn 60 prosents sjanse for at det skjer, ifølge Bloomberg.

Holder en knapp på mai

Da Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 4 prosent torsdag, varslet den samtidig at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp på «et av de nærmeste rentemøtene».

Les også

Eksperter: Slik bør du spare nå

Rentebanen ble oppjustert, og viser nå at renten kan settes opp to ganger i løpet av året.

– Det var en ganske kraftig oppjustering. Ikke bare avviste de tidligere planlagte kutt, men var også ganske direkte på at det går mot en heving. Det tror jeg var et viktig grep fra Norges Bank. Det er tydelig at de brukte dette møtet på å forberede publikum, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom i Handelsbanken

– Kommer rentehevingen i mai eller juni?

– Vi har ikke oppdatert prognosene våre direkte nå, men vil gjøre det over påske. Men hvis jeg skulle lagt frem en prognose her og nå, så ville jeg lagt inn en renteøkning i mai.

Det skyldes blant annet at rentekomiteen vurderte en heving allerede på torsdagens møte.

– Det var tydelig inne i bildet allerede nå i mars.

Les også

Ser mulighet for høyeste rente siden finanskrisen

– Råvaresjokk

Nordea Markets ventet allerede en renteheving i juni og hadde varslet at det var en risiko for at styringsrenten i Norge vil ligge på 4,5 prosent ved utgangen av året.

– Så dette var litt i tråd med det vi hadde forventet. Jeg tror dette en refleksjon av at Norges Bank nå er veldig bekymret for prisveksten, og det har de god grunn til å være også før krigen i Midtøsten startet, sier seniorstrateg Sara Midtgaard.

Sara Midtgaard

Senior makro- og rentestrateg i Nordea Markets

Hun sier de holder på forventningen om en renteheving i juni, men at det er stor sannsynlighet for at den kommer alllerede i mai. I tillegg er det ikke bare olje- og gassprisene som kan stige videre, ifølge seniorstrategen.

– Det gjelder egentlig ganske mange andre råvarer som transporteres gjennom Hormuzstredet. Det vil kunne påvirke viktige verdikjeder, som også vil kunne påvirke inflasjonen.

Et eksempel er naftaen petroleumsfraksjon som er utvunnet ved destillasjon av råolje. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin, men også den viktigste råvaren for kjemiske produkter som fremstilles av råolje og naturgass i Europa, som f.eks. plast, som blir utvunnet fra råolje.

– Det brukes i produksjon av plastikk. Mer enn 35 prosent blir transportert gjennom Hormuzstredet, så plastprisene vil også kunne øke, og det påvirker mye.

Midtgaard sier at prisutviklingen på varer i Norge i utgangspunktet har vært nære Norges Banks mål.

– Det har ikke vært hovedutfordringen for norsk inflasjon. Det er først og fremst tjenesteprisene som har vært for høye på grunn av lønnsveksten. Så hvis man nå får et råvaresjokk som presser opp vareprisene også, kan det bli en utfordring for Norges Bank.

– Ikke noen absolutt regel

Torsdagens rentemøte var et hovedmøte, da Norges Bank i tillegg til å komme med rentebeskjed, også publiserer ferske prognoser og gir ut pengepolitisk rapport.

Møtet i mai er et mellommøte. Norges Bank har ofte foretrukket å gjøre endringer på hovedmøtene.

Hov tror ikke det får noen betydning denne gangen.

– Det er ikke noen absolutt regel, og kommer helt an på situasjonen. Jeg tror at det som er viktig nå, er at vi har et inflasjonsproblem. Det så vi da vi begynte å få veldig høye inflasjonstall allerede i starten av året, og det var i forkant av krigen, sier Hov.

Han tror Norges Bank er opptatt av å få ned også forventningene om at inflasjonen skal stige.

– Fordi de er redde for at vi ikke bare blir sittende fast i en situasjon der prisveksten er høy, men også at forventninger til økte priser skal gjøre det lettere å sette dem opp.

Norge er heller ikke alene i verden.

– Internasjonalt ventes høye energipriser å løfte prisveksten, også blant våre handelspartnere. Det er særlig på kort sikt, ett til to år at det ventes en effekt. Men så er det jo klart at varigheten på krigen er et tema her. Det er ingen som vet, men det er hovedhypotesen i markedet nå, sier Hov.