Kan gå mot «dirty» Ukraina-avtale: – Rentene skal ned uansett

Økonomer advarer om økt prisvekst og høyere renter.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

USA presser på for en fredsavtale om Ukraina. Tirsdag kveld ryktes det at Donald Trump i sin tale til Kongressen i natt vil offentliggjøre den mye omtalte mineralavtalen med Ukraina. Det vil i så fall skje rundt et døgn etter USA stoppet våpenstøtten til landet.

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum uttalte for rundt halvannen uke siden at det virket mest sannsynlig med en «dirty deal», der Ukraina ikke får være med å sette betingelsene.

– Sannsynligheten har nok blitt litt høyere nå, men det er vanskelig å vurdere, sier han tirsdag.

De økonomiske konsekvensene for Europa kan oppsummeres slik, ifølge Jullum:

• Det kan bli aktuelt for europeiske land å kjøpe russisk gass, noe som kan gi lavere gasspriser og dermed lavere prisvekst.
• Europa må øke opprustningen av forsvar. Det kan gi høyere aktivitet i økonomien og dermed høyere prisvekst.
• Økt aktivitet som følge av gjenoppbygging av Ukraina
• Oppgang for aksjer og euro

I sum mener Jullum at opprustningen vil ha en noe større effekt enn reduksjon i gasspriser. Det betyr at Europa kan oppleve en høyere prisvekst, fordi aktiviteten i økonomien øker.

– Rentene skal ned uansett, men ikke så mye som de ellers ville, sier han.

Sanksjoner kan bli lempet raskere

I dag kommer rundt en femtedel av gassen til Europa fra Russland, sammenlignet med halvparten i 2021. Hvis det blir en «dirty deal» tror Jullum at sanksjonene mot Russland blir lempet på raskere.

– Det er et energiproblem i Europa, og særlig blant en del av landende som ligger lengst i øst. Vi tror at de landende vil være villige til å ta imot en del russisk olje og gass når sanksjonene oppheves, sier han.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland venter også at europeiske land kan komme til å ta imot russisk gass.

– Tanken synes fjern akkurat nå, men strengt tatt var det Russland som stoppet tilførselen av gass til Europa. Sånn sett kan vi absolutt ikke utelukke at Europa tar imot.

– Det gjenstår å se om det er langsiktige konsekvenser som får forrang, eller hjelp til industrien som sliter tungt.

Begrenset EU-effekt

Tidligere i dag ble det kjent at EU vil bruke nærmere 800 milliarder euro på opprustning. Beløpet er imidlertid fordelt utover flere år.

– Det er typisk EU. Det er mest målsetting og intensjoner og lite konkret handling. Det er ingenting om tidsskjemaet og ingenting konkret på hvem som skal betale, sier Jullum.

– Det er mulig at EU klarer å få på mer aktivitet på kort sikt enn vi tror. Men det skal litt til. Det er ikke bare å øke forsvarsutgiftene med mellom en halv og en hel prosent i løpet av et år.

Venter kraftig opprustning

Haugland sier at det er vanskelig å beregne hvor mye høyere inflasjonen kan bli med økte forsvarsinvesteringer.

– Det vi kan gå ut ifra er at det vil bidra til å løfte inflasjonen sammenlignet med en situasjon uten opprustning. Det er fordi opprusting kommer til å kreve en del råvarer.

Det vil også bidra til å legge beslag på arbeidskraft, som allerede er en knapp ressurs i store deler av den vestlige verden, inkludert Europa. I tur kan det føre til høyere lønninger, og igjen høyere prisvekst, ifølge Haugland.

– Vi har en kraftig opprustning i våre anslag. Og vi har et anslag om at lønnsveksten vil holde seg høy, og at inflasjonen ikke vil komme ned til målet, men stoppe på litt over to prosent, sier sjeføkonomen.