Kan krigen føre til splittelser i MAGA?

– Vi skal slutte å prøve å velte regimer vi vet lite om.

Det lovet USAs president Donald Trump før han ble gjenvalgt i 2024.

Et sentralt budskap i valgkampen var at USA skulle settes først – og at amerikanske skattepenger ikke skulle brukes på kriger «langt borte».

Men i løpet av et drøyt år tilbake i sjefsstolen i Det hvite hus, har Trump brukt det amerikanske militæret i syv land.

Hittil i 2026 har han fjernet to statsledere: Venezuelas Nicolás Maduro i januar, og Irans Ali Khamenei på lørdag.

Nå møter Trump kritikk fra egne rekker. Men Trump slipper trolig unna med det, mener Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

– Er Trump for noe, er tilhengerne hans for det også.

– Ikke «USA først »

Ifølge amerikansk lov er det Kongressen som har myndighet til å erklære krig.

Presidenten kan iverksette begrensede militære operasjoner, men større krigshandlinger krever godkjenning fra Kongressen.

Trump gikk til angrep uten godkjenning. Nå krever flere politikere en rask avstemning som kan stanse operasjonen.

En av dem som presser på for en slik avstemning, er republikaneren Thomas Massie.

– Dette er ikke «USA først», sa Massie, med henvisning til Trumps valgløfte om å sette USA først.

Men motstanden fra enkelte republikanere, er ikke nok til å føre til store splittelser i MAGA, mener Mjelde.

– Det er stor støtte i det republikanske partiet for å gjøre noe med Iran. Jeg har hørt langt flere Trump-allierte bejuble heller enn kritisere angrepet.

Tilpasser verdensbildet etter Trump

Professoren forklarer at det ikke er stor uenighet i USA om Iran er en trussel.

Uenigheten dreier seg om hvorvidt Iran er en akutt trussel, og om det å starte en krig var riktig trekk.

Mjelde understreker også at Trump synes å kunne gjøre hva han vil, uten at det rokker ved MAGAS begeistring for ham.

– Trumpismen er også en personkult. Republikanere flest vil støtte det Trump gjør, uansett. De tilpasser verdensbildet etter hva Trump gjør.

Blant dem som har kritisert Trumps angrep på Iran, er det heller ingen spesielt overraskende stemmer, påpeker Civita-rådgiver og USA-ekspert Eirik Løkke.

– Vi sa ikke mer krig!

Marjorie Taylor Greene, tidligere medlem av Representantes hus, var raskt ute i å fordømme angrepet.

Greene pleide å være en av Trumps mest lojale støttespillere. I fjor brøt hun med ham, blant annet fordi hun mente han ikke gjorde nok for å offentliggjøre Jeffrey Epstein-dokumentene.

– Vi sa ikke mer krig, ikke flere regimeskifter! Vi sa det i tale etter tale, skriver Greene i et innlegg på X.

Reagan Box, som stiller til valg for å ta setet etter Greene i Representantenes hus, understreker at hun støtter Trump, men ikke angrepet på Iran.

– Hver gang vi har forsøkt å gjøre et regimeskifte, spesielt i Midtøsten, så destabiliserer vi det bare, sier hun til Reuters.

Hva hvis krigen varer lenge?

Foreløpig blir krigen tegnet opp som en seier for republikanere flest, forklarer Løkke.

– Drapet på Irans øverste leder, Ali Khamenei, blir sett på som en stor seier og danner et vinnerbilde av Trump, sier Løkke.

Men dersom krigen trekker ut, og amerikanerne merker det på lommeboka – eller amerikanske soldater kommer hjem i kister – vil flere begynne å stille spørsmål, mener Løkke.

– Da kan reaksjonen bli: «Dette var ikke det vi stemte for. Vi skulle prioritere problemer hjemme i USA, ikke gå inn i nye kriger i utlandet.»

Stokker om Trumps kort

Enkelte stemmer i høyre-orienterte medier i USA er derimot uenig med både Løkke og Mjelde.

Den konservative kommentatoren og Trump-støttespilleren Tucker Carlson kaller angrepet «motbydelig og ondskapsfullt» i et intervju med ABC News.

Carlson sier at krigen USA nettopp har innledet vil få store politiske konsekvenser for Trump.

– Dette kommer til å stokke om kortene, sier han.