Kan Peggy redde sommeren?

LO-leder Peggey Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Årets rentekutt er avlyst. Kan lønnsforhandlingene redde feriebudsjettet?

Dette er en kommentar

I dag begynner partene i arbeidslivet, LO og NHO, årets lønnsforhandlinger.

Samtidig har aldri usikkerheten vært større rundt rentesettingen her i Norge.

Sannsynligheten er stor for at rentekuttene uteblir, og at det er ekstra kroner i lønningsposen som skal betale for årets sommerdrinker.

Årets lønnsoppgjør er «bare» et mellomoppgjør, som betyr at partene kun diskuterer lønn, og ikke ting som ferie og andre tariffestede goder.

Men sjeldent har bakteppet vært tyngre, med handelskrig og geopolitiske spenninger som vil få følger også her hjemme.

Selskapenes konkurranseevne og fremtidig verdiskaping må sikres i urolige tider, mens Ola nordmann venter lønnsvekst for å betale for dyrere mat og skyhøye boliglån.

Tirsdag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sine prisvekstprognoser for 2025. Utvalget venter nå en prisvekst på 2,7 prosent i år.

Det er dette tallet LO og NHO tar utgangspunkt i årets forhandlinger.

Arbeidstagerorganisasjonene ønsker at sine medlemmer skal få reallønnsvekst, som betyr at lønnen skal øke mer enn prisene generelt.

Tallet på 2,7 prosent ble oppjustert i siste liten etter mandagens inflasjonssjokk fra SSB som viste at inflasjonen i Norge kom inn på 3,6 prosent i februar, godt over både det ekspertene og Norges Bank hadde ventet på forhånd.

I etterkant av inflasjonstallene fra SSB har en rekke av de største bankene i Norge avlyst forventningene om rentekutt om drøye to uker. Nordea Markets tror ikke lenger på noe rentekutt hverken i år eller neste år.

Det er ventet et noe mer moderat oppgjør i år enn i fjor, men overordnet vil økt prisvekst, øke forventningene om høyere lønnsvekst.

NHO uttalte til E24 i forrige uke at på grunn av urolig geopolitikk vil det være store variasjoner mellom ulike bransjer, og derfor et større behov for lokale forhandlinger.

LO på sin side var i februar klar på at det ventes økt kjøpekraft, og understreket at når det går godt i bedriftene, så skal det også komme de ansatte til gode.

Dette gjentok LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en kronikk her på E24 torsdag.

Alt henger sammen med alt. Den svake kronen gjør importvarer dyrere, men norske selskaper som eksporterer, får mer.

Ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, fører en svakere krone, alt annet likt, til en økt lønnsomhet i industrien. Det er naturlig at dette deles ut i form av høyere lønnsvekst.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea venter økt forbruk på grunn av lønnsveksten, og god driv i norsk økonomi drevet av blant annet stimulans fra offentlig pengebruk og forventning om at boligbyggingen tar seg opp,

Et kostbart lønnsoppgjør er dyrt for bedriftene, som gjerne må hente inn dette i form av økte priser. Dette må igjen gi høyere lønninger for å betale for varene. For sterk lønnsvekst vil legge ytterligere press på prisveksten.

En lønns- og prisspiral defineres som en økonomisk tilstand hvor lønninger og priser påvirker hverandre i en selvforsterkende runddans.

Dette kan være skadelig for økonomien, og føre til blant annet svekket konkurranseevne, om ikke situasjonen kontrolleres.

Mest skummelt er det om vi har dette samtidig som verdensøkonomien bremser opp, noe enkelte mener kan bli en konsekvens av dagens toll- og handelskrig.

Selv om vi ikke skal se oss helt blinde på februar-inflasjonen, ser det ikke ut til at vi trenger et rentekutt for å få fart på økonomien i Norge. Til det går det for godt.

For å få mer å rutte med fremover, bør nok nordmenn med høye boliglån i stedet håpe lønnsoppgjøret monner.