Kan Tyskland egentlig fikses?

TYSKLANDS VENTEDE NESTE LEDER: Friedrich Merz ligger best an på meningsmålingene. Den trolige neste kansleren får en stor jobb. Foto: VOLKER HARTMANN / AFP

Noe har gått i stykker i Tyskland. Denne helgens valg blir det viktigste på mange tiår.

Dette er en kommentar

I hjertet av München blåste det en iskald vind tidlig denne uken. For sesongen rimelig uvanlig. Det kunne vært tidlig vår. I stedet skulle en nesten tro scenen var hentet fra norske breddegrader.

Været sto til stemningen i den sørtyske storbyen. Vertsbyen ble rystet av ett terrorangrep og ett historisk sikkerhetstoppmøte forrige uke. Talen til USAs visepresident rystet tyskerne og endrer kloden.

Spenningen er ikke over. De sedvanlige tyske valgplakatene preger gatebildet. Sammen med et mannsterkt politioppbud. I innspurten til valget på en ny forbundsdag.

Søndag kan vi få det viktigste tyske valget på mange tiår. Som i høyeste grad angår også oss. Tyskland er ikke bare verdens tredje største økonomi (foran Japan).

Tyskland er også totalt sett vår viktigste handelspartner. Etter Kina, importerer vi nest mest fra tyskerne (og svenskene). Og Tyskland er vårt nest største eksportmarked.

FDPs leder Christian Lindner med en sluttappell i München tirsdag. Foto: Sindre Heyerdahl

På Marienplatz – den sørtyske byens storstue utendørs – så jeg tirsdag en skjelvende mann i mørk frakk. Han var tungt bevoktet i kulden. Christian Lindner er lederen av det tyske partiet FDP. Norske Venstres søsterparti.

FDP utløste den tyske regjeringskrisen og dette ekstraordinære nyvalget. I én versjon.

Fra scenen kom Lindner med den andre versjonen. Det var de rigide grønne og sosialdemokratiske regjeringspartnerne som tvang frem regjeringens kollaps. De ville ikke gå med på høyst nødvendige reformer av et Tyskland i økonomikrise.

Klarer Lindner sperregrensen, kan han kanskje bli en del av nok en ny regjering snart. Men med andre partifarger. Ledet av den formodede valgvinneren, kristeligdemokratenes kanslerkandidat Freidrich Merz.

Partiet som ligger an til vokse mest, og bli den egentlige valgvinneren, er Alternativ for Tyskland (AFD).

Partiet ytterst til høyre. Partiet høyrearmsvingende Elon Musk heier på. Og som ingen av de etablerte partiene vil ta i med ildtang.

Eller?

Da CDUs Merz lot AFD bli med på en avstemning om innvandring i parlamentet, skrek de andre partiene opp. Det ble brukt svært udiplomatiske gloser.

Tysklands sannsynlige neste leder forsikrer at AFD likevel aldri skal slippe til i regjering. At den såkalte brannmurenbrannmurenAFD er omfattet av den såkalte «brannmuren»: At ingen andre partier skal gjøre seg avhengig av eller samarbeide med dem i Forbundsdagen. Utestengelsen har lange røtter. Helt siden andre verdenskrig og holocaust har de tradisjonelle partiene vært enige om at samarbeid med de mest ytterliggående partiene til venstre og høyre ikke må skje. fortsatt gjelder. Men rabalderet har skapt mye vondt blod mellom de tradisjonelle partiene.

I Tyskland må en regjering ha flertall i forbundsdagen. Og en handlekraftig styring er påtrengende, nå som landet står stille økonomisk.

Næringslivet sliter med fraværet av russisk gass. Bedriftene får ikke lenger solgt like mye til ettpartistaten Kina. Og er truet av Donald Trumps formodede tollmurer.

Tyskland kan uansett ikke vente og se på hva andre stormakter finner på. Politikerne må gjøre det de kan selv. Uansett hva diktatorer som Putin eller Xi finner på. Eller president Trump.

Velgere flest opplever heller ikke at de forrige regjeringene tok tak i de store sakene. Det er en mektig upopulær sosialdemokratisk kansler Olaf Scholz som snart går av.

MANNEN OG FLAGGET: Friedrich Merz lover store økonomiske reformer. Foto: Wolfgang Rattay / Reuters

Mange velgere er lei en liberal innvandringspolitikk. Mange frustreres over en feilslått energipolitikk og en håpløs utfasing av kjernekraft.

Mangelen på digitale satsinger er også prekær. I et land der faksen fremdeles går varm i mange bedrifter. Tyske offentlige nettsider ser ut som 1990-tallets Norge.

Og de fleste frustreres over at infrastrukturen ikke lenger skinner som før. Det går ikke lenger alltid et tog. Infrastrukturen har fått for lite. Tysk jernbane står i en omtrent like stor krise som den norske.

Det er ikke lenger «ordning muss seinordning muss seinDet tyske uttrykket «orden må det være», spiller på den tradisjonelle oppfatningen om at tyskerne er opptatt av å ha orden i sysakene. » i den gamle vidunderøkonomien. Mye er kaputt.

Tyskland har i det hele tatt behov for store, strukturelle reformer. De forrige kom rundt tusenårsskiftet.

Landet har attpåtil for lenge spart seg til fant. Og ikke utnyttet at statsfinansene er bunnsolide. Med en marginal statsgjeld, sammenlignet med naboen Frankrike.

I dette valget blir AFD høyst sannsynlig nest største parti. Med solid margin. Og skjer det ikke nå, kan partiet potensielt bli størst om fire år. Det er partiets egen ambisjon, og de andre partienes frykt.

De moderate partiene bør føle på all mulig hast med å adressere landets utfordringer. Og med å stable en styringsdyktig regjering på bena raskere enn før. Tyskland må ta skjebnen i egne hender. Jobben bør starte alt søndag.