Kilder til NRK: Skattelette for folk i arbeid – smell for pensjonister

Skattekommisjonens leder Eigil Knutsen legger fram sin rapport på en pressekonferanse onsdag.

Kommisjonen har det siste halvåret jobbet med anbefalinger til Stortinget, som etter flere år med opphetet debatt skal forsøke å få på plass et skatteforlik.

Ett av forslagene fra kommisjonen er å øke aldersgrensen for å få pensjonsskattefradrag fra 62 år til 67 år, får NRK bekreftet.

Det betyr at over 50 000 pensjonister kan få en skattesmell på over 10.000 kroner i snitt hvis forslaget fra kommisjonen blir reell politikk.

Samtidig gjøres det en rekke andre endringer i inntektsskatten.

• Trygdeavgiften kuttes med 0,5 prosentpoeng, fra 7,6 til 7,1 prosent, et grep som kutter inntektsskatten med 11,7 milliarder kroner.
• Samtidig økes personfradraget med 10.000 kroner, fra dagens nivå på 114.540 kroner. Dette innebærer et samlet skattekutt på 8,5 milliarder kroner.

Samlet betyr dette at kommisjonen foreslår å kutte inntektsskatten for brede grupper med omkring 20 milliarder kroner.

Bakgrunnen er mangelen på folk i arbeidsfør alder fremover i Norge. Skattesystemet skal gi motivasjon til å jobbe mer, slik at folk i arbeidsfør alder får beholde mer av inntekten, mens eldre skal motiveres til å stå lenger i arbeid.

DN omtalte disse forslaget først.

Rødt: – Helt idiotisk

Endringene for pensjonistene får Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til å reagere.

– Hvis disse lekkasjene stemmer, er det er helt idiotisk, og det øker forskjellene i Norge. Pensjonister har allerede dårlig råd, og det å øke skatten til pensjonister og samtidig kutte skatten til de aller rikeste, det er bakvendtland, sier hun til NRK.

Forslaget til kommisjonen begrunnes med arbeidslinjen og et generelt behov for å få flere til å stå lenger i jobb.

– Vil ikke skatteendringene bidra til at folk vil stå lenger i arbeid?

– Det er et sylskarpt og målrettet angrep på arbeidsfolk i tunge yrker. Det er veldig stor forskjell på å sitte behagelig i en kontorstol og å være bussjåfør, bygningsarbeider eller barnehageansatt. Da kan du ikke nødvendigvis velge å jobbe mer. Da blir det bare lavere inntekt som gjør det vanskeligere å gå på matbutikken, svarer hun.

Heller ikke SV-leder Kirsti Bergstø har noe til overs for forslaget fra skattekommisjonen, som hun mener rammer urettferdig.

– Dette er jo et skattesjokk for eldre arbeidsfolk. Jeg vil heller gi skattekutt til blikkenslagere og barnehageansatte enn til børsspekulanter og folk med fulle bankkontoer, sier hun.

Får smell

I dag er fradraget pensjonistene får på maksimalt 37.100 kroner, og det avkortes når man tjener mer enn 284 950 kroner. Det er et nytt trinn med ytterligere avkorting på 436.050 kroner.

Det betyr i praksis at det er de med de laveste pensjonene som potensielt sett får den største negative effekten av et grep som skattekommisjonen nå foreslår.

Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet sier forslaget rammer sosialt skjevt.

– Taperne er særlig dem som ikke har mulighet til å stå lenge i arbeid, og dermed må ta ut pensjon før fylte 67 år. Levealdersjusteringen gjør allerede at den årlige pensjonen blir lavere for dem som ikke kan kompensere ved å jobbe lenger, sier han og fortsetter:

– Når disse i tillegg får økt skatt, blir økonomien enda trangere. Vi kan ikke ha et pensjonssystem der de som har minst mulighet til å velge når de skal gå av også skal betale ekstra skatt.

For pensjonister med pensjon på over 615.100 kroner har ikke det omtalte fradraget noen effekt av endringen som foreslås.

Flere store skatteendringer

Skattekommisjonen ble nedsatt av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) rett før jul i fjor.

Etter det NRK forstår, er det enighet om å legge fram en fleksibel sats for formuesskatten på 0,25 til 0,75 prosent. Det er atskillig mindre enn i dag.

I kroner og øre tilsvarer det kutt på mellom 6 og 20 milliarder kroner, ifølge NRKs opplysninger. Aftenposten meldte dette først.

Kommisjonen foreslår eksplisitt å fjerne trinn 2 i dagens system, hvor formuer over 21,5 millioner ilegges 1,1 prosent formuesskatt.

Forslaget til ny sats vil ligge lavere enn dagens nivå på 1,0 og 1,1 prosent og dermed innebære en redusert formuesskatt.

Samtidig foreslås det å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene, som i praksis gjør at det betales mindre formuesskatt på for eksempel aksjer og driftsmidler.

Kommisjonen vil også gjøre større skattegrep på bolig.

I dag betaler folk formuesskatt av 25–30 prosent på primærboligen. Denne regelen er foreslått endret, og erstattes med at boligen først vil telle i skattegrunnlaget når verdien er over 7 millioner kroner.

For å hente inn noen av pengene som går ut til skattekutt, foreslås det å øke momsen på romutleie, camping, hytteutleie, persontransport samt kultur fra 12 til 15 prosent.

Kommisjonen vil også argumentere for at økonomisk handlingsrom fram mot 2030 gjør det mulig å gjennomføre kutt.

I tråd med tidligere vedtak i Stortinget regner kommisjonen inn 10 milliarder i økte skatteinntekter etter hvert som el-bilfordelene gradvis fases ut.

Lang vei

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) inviterte alle partiene på Stortinget til å sitte i kommisjonen, men Fremskrittspartiet takket nei. Partiet vil heller begynne direkte med forhandlinger i Stortinget.

De øvrige åtte partiene var med rundt bordet helt til Rødts medlem trakk seg på oppløpssiden.

Det er ventet at regjeringen kommer med en stortingsmelding om skatt til høsten. Den vil i neste omgang danne det formelle grunnlaget for forhandlinger i finanskomiteen på Stortinget om et nytt skattesystem.