Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_c3a5e0430d2fffab57517591ac4c65b6, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Kilder til VG: – Reell streikefare - NorwayToday

Kilder til VG: – Reell streikefare

20 hours ago 5

Hverken i LO eller i NHO tror man det blir streik som følge av uenighet om lønn. Men det er en annen sak som kan gi streik fra søndag.

Bjørn Haugan

Oppdatert tirsdag 7. april kl. 05:25

Verken LO eller NHO forventer streik på grunn av lønn i vårens forhandlinger.
Uenighet om forskuttering av sykelønn kan likevel utløse streik fra søndag.
Meglingen mellom partene hos riksmegleren begynner tirsdag og forsetter frem til søndag.

Det kalles både vårens vakreste eventyr og vårens råeste.

Vakkert fordi det ofte gir økt innhold i din lommebok.

Råest fordi partene bruker rå makt for å få viljen sin:

VG har tatt pulsen på partene inn mot den avgjørende meglingen i lønnsoppgjøret den avgjørende meglingen i lønnsoppgjøret Fellesforbundet leder an i forhandlingene på vegne av LO og Norsk Industri på vegne av Næringslivets Hovedorganisasjon, i det som kalles frontfagforhandlingene, som legger rammene for alle andre lønnsoppgjør senere i vår. Frotnfag betyr at det er utvalgte industribedrifter som konkurrerer med bedrifter i utlandet, som setter rammene: Lønningene kan ikke settes så høye at de risikerer å tape kampen om å selge varene sine i utlandet. Da risikerer de permitteringer og oppsigelser, i verste fall konkurs. Det er verken arbeidsgiverne eller arbeidstakerne tjent med.denne uken, som i verste fall kan ende i streik fra søndag:

Tirsdag starter den avsluttende meglingen som bestemmer rammene for resten av oppgjørene i Norge:

Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) leder an og skal møte hos riksmegleren frem til søndag, for å forsøke å bli enige etter at forhandlingene brøt sammen før påske.

Her er oppsummeringen av stemningen etter at vi har hatt bakgrunnssamtaler med ledende skikkelser i de to leirene:

Det er såpass stort handlingsrom for å sikre en ramme som gir en god reallønnsvekst, at streikefaren knyttet til meklingen om lønn anses for å være liten.
Usikkerhet om krigen i Midtøsten og økte priser kaster skygger over meglingen, men begge sider sier at de forholder seg til prisprognosen de har blitt enige om: 3,2 prosent.
Det betyr at det kan ligge an til en lønnsramme på fire prosent eller noe mer, som gir deg en god reallønnsvekst.
Uenighet om at partene skal tariffestetariffesteTariffeste betyr at lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom en tariffavtale, en bindende avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. NHO er kritisk til at alle deres bedrifter skal bindes til det, fordi mange av de små bedriftene ikke har kapasitet til å ta den administrative jobben det innebærer å gjennomføre forskuttering i praksis, i tidvis lang og komplisert dialog med NAV. at bedriftene skal forskuttereforskuttereForskuttering betyr at bedriftene betaler sykelønnen hvis en av deres arbeidstakere blir lenger syk enn 16 dager. Frem til da har arbeidsgiverne betalt sykepengene, men etter 17 dager tar NAV over behandling og utbetaling av sykepenger. LO mener den behandlingstiden tar altfor lang tid og krever at bedriften forskuddsbetaler sykepengene mens NAV behandler søknaden om sykepenger. Så får bedriften tilbake pengene fra NAV etter at har behandlet søknaden. sykelønn, blir på begge sider sett på som den store gordiske knuten.

– Det er en reell streikefare knyttet til forskuttering av sykelønn, sier en sentral kilde i Fellesforbundet etter å ha tatt pulsen på eget forbund gjennom forhandlingene.

Men: Hovedkonklusjonen i begge leire er at de tror at årets oppgjør ender uten konflikt.

Før vi går inn på meglingen om de to sentrale punktene i årets oppgjør, lønn og forskuttering av sykepenger, må vi formidle en uro rundt årets oppgjør, som gjør forhandlerne veldig usikre:

Knapt noen gang har usikkerheten vært større inn i en megling. Utvalget som leverer statistikken og prognosene til oppgjøret, Det tekniske beregningsutvalget (TBU), har anslått at prisene vil stige med 3,2 prosent i år.
Derfor er det forventet at partene blir enige om en god reallønnsvekst, på fire prosent eller noe mer.
Men på begge sider sier kilder rett ut at konsekvensene av krigen i Midtøsten er så usikre, at prisene i verste fall kan ende eksempelvis på fem prosent.

Det betyr at du i stedet for å få en reallønnsvekst, kan få en reallønnsnedgang, ved at prisene senere i år stiger så mye at prisveksten ved utgangen av året blir større enn lønnsveksten partene kommer frem til søndag.

Har skjedd før

I LO er de bittert klar over at det er noe de har opplevd før.

TBU anslo i 2022 at lønnsveksten skulle ende på 3,3 prosent. Forhandlingene ga en ramme på 3,7 prosent, men så skjøt prisene i været etter oppgjøret og endte på 5,8 prosent. Krigen i Ukraina var en viktig årsak til at prisene steg.

I tillegg gikk sentralbanken nylig ut og varslet at det kan bli renteøkninger i stedet for rentenedgang.

– Delegasjonene kjenner på det. Vi følger jo med og ser – spesielt i sosiale medier – en frykt for at prisene vil stige mye mer utover i året, sier en kilde i LO.

Vedkommende erkjenner at prisveksten senere i år kan bli høyere enn lønnsrammen de blir enige om til helgen.

– Ja, ja, det er det mange som frykter. Men det er enighet om at vi må forholde oss til prognosene som TBU har lagt frem, med en prisvekst på 3,2 prosent.

Den enigheten dreier seg om at partene i oppgjøret selv sitter i TBU: Det betyr at partene er blitt enige om en «statistisk bibel», som de er enige om at de skal følge.

Så til de reelle forhandlingene om pengene:

– Pengene tror jeg vi blir enige om. Det er et ganske stort handlingsrom som vil gi reallønnsvekst. Spørsmålet er hvor stor den skal bli. Det tror jeg ikke det blir streik på, sier en kilde på arbeidsgiversiden.

De fleste er enige i at den urolige situasjonen gjør at rammen trolig vil kunne bevege seg noen desimaler over fire prosent.

– Vi har ikke begynt å forhandle om det, men det vil nok bli en slik kamp om desimaler. Jeg tror at vi skal greie å finne en felles løsning, sier en kilde på arbeidstakersiden.

Litt mer her:

Vedkommende sier at det også vil bli en drakamp om lavtlønnstillegg, som Fellesforbundet prioriterer.

Konklusjon: Ingen av VGs kilder, hverken på arbeidsgiversiden eller arbeidstagersiden, tror i dag at pengene – altså striden om hvor mye lønningene skal øke med - vil skape grunnlag for streik.

Vi avslutter med den gordiske knuten. Forskuttering av sykelønn.

Bedriftene tar i dag kostnaden de første 16 dagene du er syk, men etter det er det NAV som tar over behandling av søknad og utbetaling av sykelønn.

Det tar ofte tid, tidvis månedsvis, før den syke får sykelønn.

Fellesforbundleder Christian Justnes har truet med streik hvis Norsk Industri ikke blir med på at forskuttering blir tariffestet, altså at alle med tariffavtale omfattes av forskutteringen hvis de blir syk lenger enn 16 dager.

Det vil si at bedriften betaler sykelønnen mens NAV behandler søknaden. Bedriften får pengene tilbake fra NAV når søknaden er behandlet.

Han ser ut til å ha støtte i eget forbund.

– Vi opplever stor støtte bak det kravet. Jeg har vært litt spent på om det får støtte i store industribedrifter, hvor mange har forskuttering, men det er mitt inntrykk at man er villig til å stille opp og kjempe for dette prinsippet, sier en sentral kilde i forbundet og legger til at det kanskje ikke er unison støtte for en langvarig streik i ukevis bak et slikt krav.

Men på andre siden av meklingsbordet ser det annerledes ut.

– Det er om forskuttering av sykepenger det store slaget vil stå i meglingen. Mange bedrifter forskutterer allerede. Det avgjørende er at LO nå forsøker å tariffeste at alle skal ha det. Det er det stor skepsis til, spesielt i mange små og mellomstore bedrifter, som ikke har HR-avdelinger og de samme ressursene til å administrere en forskutteringsordning i hverdagen, som de store har, sier en arbeidsgiverkilde.

De er ikke bare uenige om forskuttering. De er også uenige om mulighetene for kompromiss.

Mer om det her:

I Norsk industri og NHO ønsker de at partene i fellesskap skal ta initiativ til en dialog med NAV og myndighetene. Det er krefter som mener det vil være riktig at det i meglingsinnspurten sendes et felles brev til regjeringen for å få dem med på å få ned behandlingstiden og sikre raskere forskuttering.

I Fellesforbundet blir slike kompromisstanker kraftig tilbakevist.

– Det er ikke slik at saksbehandlingstiden ikke har kommet ned. Den har gått ned fra et enda verre nivå, blant annet som følge av bedre digitale løsninger. Men veien videre ned er lang og kronglete – og tidkrevende. Derfor er forskuttering veien, sier en innsider i Fellesforbundet.

– NHOs fremste argument er at mange allerede har forskuttering, spesielt store bedrifter, men at en tariffesting vil ramme mange små og mellomstore bedrifter som ikke har HR og administrasjonskapasitet?

– Det har de til en viss grad rett i, men vi mener det ikke vil bli så dramatisk som arbeidsgiverne vil ha det til.

– Det henvises til at virkeligheten ikke lenger er folk i hele stillinger, men folk i deltidsstillinger som sågar kan ha flere jobber. Blir de syke, er det mer komplisert?

– Det er manglende inntektsmelding fra arbeidsgiverne som er en av de viktigste årsakene til forsinket saksbehandling. Det er et større problem enn du referer til her.

I Fellesforbundet vises det til at Justnes har sagt at denne prinsipielle kampen om forskuttering kan ende i streik.

Det bekrefter en annen kilde i Fellesforbundet.

– Engasjementet er stort. Så får vi, når det drar seg til i innspurten av meglingen, se hvordan viljen i delegasjonen er til å gå hele veien og ta en streik.

– Det er ingen tvil om at forskuttering av sykelønn blir den vanskeligste saken, sier en sentral kilde på arbeidsgiversiden.

– Det er fremholdt at mange av bedriftene allerede forskutterer sykelønn. Da burde det ikke være noe stort problem at alle skal gjøre det?

– Ja, det er riktig når det gjelder store bedrifter, men det er mange små og mellomstore bedrifter, som ikke forskutterer, som er kjempebekymret:

– Driver du en liten industribedrift, hvor sjefen selv står i produksjonen, så har han ikke noen administrasjon å lene seg på for å følge opp sykmeldinger overfor NAV.

Litt mer om det her

Vedkommende sier at Fellesforbundet og Norsk Industri har et felles mål i saken.

– Vi forstår Fellesforbundets engasjement for å få ned ventetiden. Lønnstakere må vente i rundt fem uker på å få svar, men bedriftene venter i tre måneder.

– Tre måneder?

– Ja, hvis de forskutterer så får de refundert pengene først etter tre måneder. Derfor er det ikke riktig som Fellesforbundet sier, at det ikke koster arbeidsgiverne særlig å forskuttere. Jo, de må vente i tre måneder før de får tilbake pengene. Det er klart det koster, spesielt for bedrifter som ikke har noen stor buffer.

Kilder sier at arbeidsgruppen med ansvar for forskuttering har jobbet godt og kommet ganske langt i problembeskrivelsene, men at partene er uenige om veien.

Så skal vi avslutte med litt mer positive signaler om at dette løser seg.

– Jeg vil bli veldig, veldig overrasket om meglingen ender i streik. Å få en konflikt i dagens urolige situasjon i verden, tror jeg ikke det er stor iver for, hverken på arbeidstager- eller arbeidsgiversiden, sier en kilde på arbeidsgiversiden.

Det blir fremholdt at de to som skal lede an i sin første megling sammen, Justnes og Solberg, fant tonen i de innledende forhandlingene.