Kjell (86) lever med landets høyeste kommunale avgifter: – Utsetter ny gressklipper

Kjell Stensrud har bodd i huset i Ørje siden 1972, de fem siste åra som enkemann.

– Beliggenheten er suveren, med nærhet til vann og skog, sier den spreke 86-åringen.

Denne dagen har han først gått to timer, gjort husarbeid og så klippet plenen som strekker seg rundt hele eiendommen.

En dyne henger ute til lufting.

– Jeg kunne tenkt meg en gressklipper til å sitte på, men jeg må prioritere, blant annet til kommunen, sier han, og viser fram den månedlige regningen han får.

For Marker kommune har landets desidert høyeste kommunale avgifter, på nesten 40.000 kroner i året for en gjennomsnittlig bolig.

Forklaringen ligger på en tange ved det vernede Haldenvassdraget, i form av et flunkende nytt renseanlegg for kloakk og avløpsvann.

– Det har kostet 220 millioner kroner, og det er det innbyggerne som må betale, sier ordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap).

Det gamle renseanlegget gjorde ikke en god nok jobb, og nye EU-krav gjorde det nødvendig å investere i et nytt.

I mai sto det ferdig, med solceller på taket, varmegjenvinning, og det nyeste av avansert renseteknologi.

Dyrere overalt

Selv om den lille østfoldkommunen topper lista over høye kommunale avgifter her i landet, tikker avgiftene oppover i de fleste norske kommuner.

Fra 2025 til 2026 ble det 5,6 prosent dyrere å bo i en norsk kommune i snitt, viser tall fra SSB.

Og de dyreste er gjerne mindre kommuner med spredt bebyggelse, med få eiendommer og innbygger å dele utgiftene på.

282 kommuner har økt de kommunale avgiftene i år, mens 75 kommuner satte dem noe ned.

Landsgjennomsnittet er på 18.081 kroner i kommunale avgifter i året.

Oversikten er fra tjenesten Kommuneradar.no, som henter tall fra SSB for en bolig på 120 kvadratmeter.

Sjekk de samlede årlige gebyrene i din kommune her (i kroner):

Nei til rentefritak

For en liten kommune som Marker, er det et stort løft med et nytt renseanlegg.

– Det ville hjelpe om vi kunne få rentefrie lån fra staten, understreker ordføreren.

I flere år har en rekke kommuner bedt om dette, uten å få gjennomslag.

Det regjeringen i stedet har gjort, er å forlenge nedbetalingstiden for renseanlegg fra 20 til 40 år og sette ned merverdiavgiften på vann og avløp.

− Tanken bak er at innbyggerne skal betale for den delen av tjenestene de faktisk bruker, sa kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sist høst.

Hensikten er å fordele kostnadene over tid, slik at også framtidige innbyggere betaler for investeringene som kommer dem til gode.

Vil koste 4–500 milliarder

Marker kommune får trolig konkurranse i høye avgifter som følge av kostnader med vann og avløp i tiden som kommer.

En rapport fra Norsk Vann i fjor konkluderte med at det må investeres for et sted mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann og avløp fram mot 2045.

De antar at over 700 små og store renseanlegg i Norge må oppgraderes de neste årene.

– Et aldrende ledningsnett, økte rensekrav og økt forsyningssikkerhet er de største driverne bak investeringsbehovet, heter det i rapporten.

Den slår også fast at Østfold, Møre og Romsdal og Nordland vil få den sterkeste økningen i kommunale avgifter på vann og avløp.

– Det merkes

Ved en matbutikk i Ørje møter vi Karoline Pommern Slevigen, som har tvillingjenter på ett år, og er nylig innflytter til kommunen.

Hun håper avgiftsnivået ikke øker enda mer.

– Det er kjedelig, og de har økt siden flyttet hit. Det merkes. Vi får håpe de går ned litt, sier hun.

Hun frykter at særlig småbarnsfamilier kan komme til å flytte herfra om avgiftene går enda mer opp. Men hun vil at de to jentene skal vokst opp her.

– Ja, vi har ikke tenkt å flytte og trives godt, og mannen er født og oppvokst her, forteller hun.

Her er også Odd Tore Nilsen, som har flyttet hit fra Bergen.

– Avgiftene er høye, men vi trengte en oppgradering av renseanlegget, og resten av landet vil følge etter. Så er boligprisene her lavere enn andre steder.

Hans fødeby, Bergen, har langt lavere kommunale avgifter enn Marker, men han ser på helheten.

– Der er alt dyrere, både hus og annet, og så er det mer kjøpepress også, konkluderer han.

Ørje har en noe roligere vibe enn Vestlandets hovedstad:

Dytter klipperen inntil videre

86-åringen Kjell Stensrud har noe lavere avgifter enn en familie, men velger fortsatt å beholde den gamle gressklipperen, som fungerer greit.

Han er opptatt av å holde seg i form også.

– Jeg sitter ikke på ræva hele dagen, som du skjønner!

Innen sommerdagen er over, har han finklippet gresset og sørget for at pacemakeren han fikk for noen år siden, kan holde seg i ro i stedet.