3 hours ago
5
Ola Borten Moe i Norsk Kjernekraft skulle ønske at Kjernekraftutvalget hadde det mer travelt med å komme i gang. – Samfunnet er langt mer nysgjerrig og offensivt.
Ola Borten Moe (t.v.) i Norsk Kjernekraft og energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24Kjernekraftutvalget anbefaler at Norge henter inn mer kunnskap og ikke starter prosessen med å bli et kjernekraftland nå.
De mener Norge ikke vil kunne bygge ut noe kjernekraft før godt ut på 2040-tallet.
Tidligere Sp-statsråd Ola Borten Moe jobber nå for slike utbygginger gjennom selskapet Norsk Kjernekraft AS, som har investorer som Trond Mohn og Arne Blystad på eiersiden.
– Jeg tror samfunnet er langt mer nysgjerrig og offensivt enn det som gjenspeiles av anbefalingene fra utvalget, sier Moe til E24.
Han mener at utvalgets rapport er «om lag som forventet».
– Det som er mest synd er at det ikke virker å være noe «sense of urgency», sier Moe til E24.
Med andre ord har han det mer travelt enn utvalget. Moe mener at Kjernekraftutvalget ikke tar med seg hele konteksten i energidebatten.
– Regionalt og internasjonalt går vi fra energikrise til energikrise. På toppen av det hele er det ambisjoner om å fase ut olje og gass. Det er åpenbart at hvis vi fremdeles skal være en industrinasjon så trenger vi massive investeringer i stor elektrisitetsproduksjon, sier han.
– Da må vi ha muligheten til å se på kjernekraft. Vi burde egentlig ha startet denne jobben for lenge siden.
Les også
Utvalg: Kjernekraft tar trolig 20 år
Håper på utålmodig Storting
Moe ønsker at myndighetsapparatet skal klargjøres raskt. Norsk Kjernekraft har fått to år på seg til å levere konsesjonssøknad for kjernekraftverk i kommunene Aure og Heim.
– Da må jo vi forutsette at vi har et myndighetsapparat i andre enden som er i stand til å behandle den søknaden, og ikke behandler oss annerledes enn alle andre næringer, sier Moe.
– Jeg tror det viktigste nå blir at man på Stortinget er litt utålmodige når det gjelder at staten gjør sin del av jobben, legger han til.
– Alt å vinne
Kjernekraftutvalgets leder Kristin Halvorsen mener utvalget har laget et kunnskapsgrunnlag som er viktig for den videre debatten om kjernekraft.
– Jeg tror mange, slik som jeg, trodde at disse små, modulære reaktorene hadde kommet mye lenger, for eksempel, men ingen av dem er bygget noe sted i verden av dem som er aktuelle å etablere i Norge, sier hun.
– Og vi som et helt ferskt kjernekraftland har alt å vinne på at andre går foran og utvikler denne teknologien, slik at den kan bli aktuell for oss.
Kristin Halvorsen, leder for Kjernekraftutvalget. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24Halvorsen påpeker at fremtidige kraftpriser må bli 2-4 ganger høyere enn det utvalget forventer for at kjernekraft skal kunne lønne seg.
– Det er ingen land i Vesten eller Norden som bygger kjernekraft eller levetidsforlenger kjernekraft uten statlige subsidier, sier hun.
– Men det kan jo hende at man får kostnadene ned på disse små, modulære reaktorene, og at det gjøres fremskritt som gjør at bildet endrer seg.
Dette sier utvalget om kostnader:
Med dagens utfallsrom for kostnadene trenger storskala kjernekraftverk kraftpriser på mellom vel 130 og knapt 220 øre kilowattimen for å være lønnsomme, ifølge utvalget.
Små, modulære reaktorer er under utvikling, men også de billigste av disse trenger minst 110 øre kilowattimen for å være lønnsomme, ifølge Kjernekraftutvalget.
Dette er langt over det som er vanlige strømpriser i Norge. Utvalget forventer kraftpris på 50–80 øre kilowattimen etter 2040, og viser til beregninger fra Afry.
Det krever enorme investeringer for å bygge ut kjernekraft. Utvalget sier at kjernekraft i Norden forutsetter store statlige subsidier. Eventuelt må investeringskostnadene falle med 70 til 80 prosent, opplyser utvalgsleder Kristin Halvorsen onsdag.
Investeringskostnadene for 2.000 megawatt i form av to reaktorer er anslått til mellom 200 og 350 milliarder kroner. Seks SMR-reaktorer på totalt 2100 megawatt vil koste mellom 230 og 370 milliarder kroner, oppgir utvalget i noen regnestykker.
- Nye utfordringer
Utvalget tror at det vil ta minst 20 år å bygge ut kjernekraft i Norge, blant annet fordi lovverket og ansvarsforholdene rundt kjernekraften må avklares.
I tillegg må Norge få på plass en plan for å kunne håndtere avfallet og deponere det i 100.000 år, påpeker Halvorsen.
– For nye kjernekraftland så gir det noen nye utfordringer fordi vi ikke har gjort det før, sier Halvorsen.
I Sverige kan kostnaden for avfallslagringen potensielt komme opp i 150 milliarder kroner. Utvalget har ikke beregnet hva dette vil koste for Norge, og hvordan det kan finansieres.
– Det må stå i forhold til hvor mye kjernekraft du etablerer og hvor mange du fordeler kostnadene på. Det er derfor du ikke kan drive bare litt kjernekraft, sier Halvorsen.
Ønsker bred tilslutning
Energiminister Terje Aasland (Ap) understreker at kjernekraft er et omfattende spørsmål.
– Skal vi velge å gå videre, så må det være en bred tilslutning til det. Det har vært for mye hopp og sprett i energipolitikken frem til nå. Det samme kan inntreffe på kjernekraft, sier han.
– Det kan tilsynelatende være en enkel løsning nå, men det er mye mer omfattende fordi du må ned i dybden, som utvalget peker på. Det er viktig med bred tilslutning, eller så vil vi ende opp med usikkerhet rundt investeringene, sier han.
Han er positiv til at utvalget anbefaler å etablere et prosjekt for å bygge kompetanse.
– Det å få rammer som gjør at vi raskt eventuelt kan etablere kjernekraft vil være viktig. Så det er en anbefaling jeg også støtter meg til. Men hvordan den endelig skal utformes og hvor rask prosessen skal være, må vi komme tilbake til.
Noen reaksjoner på Kjernekraftutvalget:
SV-leder Kirsti Bergstø mener rapporten bekrefter det SV har advart mot.
– Nå slås det klart fast at kjernekraft er en svært kostbar løsning som vil kreve betydelige statlige subsidier. Norge mangler både nødvendig kompetanse og lovverk for å håndtere kjernekraft på en trygg måte, sier Bergstø.
– Med vår offshorekompetanse burde vi heller prioritere havvind, som kan bygges raskere og tidligere bidra til økt kraftproduksjon og utslippskutt.
Rikard Spets (Frp) er skuffet.
– Dette er en skuffende og defensiv utredning som i praksis sier nei til en av de få løsningene som kan gi Norge mer stabil kraft. Utvalget virker mer opptatt av å begrunne hvorfor det ikke går, enn å finne ut hvordan det kan fungere, sier Spets.
Han mener det er «oppsiktsvekkende» at utvalget fraråder å igangsette kjernekraft.
– Nå må Stortinget ta ansvar og sørge for fremdrift.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) mener det ikke er mulig å vente på kjernekraften når man skal klimaomstille Norge.
– Kjernekraft vil absolutt være nødvendig når Europa skal fase ut fossile brensler, men det kan ikke forsinke omstillingen over på sol, vind og vann som er klart nå.
Rødt-nestleder Sofie Marhaug mener fordelen med kjernekraft er at den er klimavennlig uten å ta opp store naturarealer.
– Derfor er Rødt positiv til å utvikle dette i Norge så det kan bli en del av energiforsyningen vår på lengre sikt. Samtidig må vi ta avfallsutfordringene på det største alvor. Her har våre naboland Finland og Sverige kommet lenger enn noen andre, og Norge må dra veksler på denne kunnskapen, sier Marhaug.
Hans Edvard Askjer (KrF) beskylder utvalget og regjeringen for å trenere kjernekraften.
– Dette er bare et nytt bestillingsverk fra energiminister Aasland, sier Askjer.
– KrF er ikke interessert i flere treneringsrapporter som konkluderer med at vi må vente. Vi vil ha SMR-reaktorer i drift innen 2040, et konkret og oppnåelig mål.
Aleksander Stokkebø (H) mener også at regjeringen trenerer.
– De siste årene har de knapt gitt konsesjon til noe ny kraft, som risikerer å kortslutte både klima- og industripolitikken, sier han.
– På kort sikt er det mer fornybar kraft som gjelder, men dette er ikke et godt argument mot kjernekraft. Kjernekraft er en arealeffektiv, naturvennlig og stabil energikilde, som det bør legges til rette for.
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell er positiv til kjernekraft globalt, men mener utvalget viser at kjernekraft i Norge vil ta tid og kreve subsidier.
– Jeg vil advare mot en situasjon der vi i Norge setter utbyggingen av fornybar energi på vent, i håp om at kjernekraft skal løse kraftbehovet vårt en gang i fremtiden. Da risikerer vi at industrien flagger ut, norske arbeidsplasser forsvinner og klimaomstillingen stopper opp, sier Solhjell.
Nestleder Magnus Obrestad Stenroos i Natur og Ungdom mener rapporten er viktig for å få en bedre og mer løsningsorientert kraftdebatt.
– Vi kan ikke satse på en kraftkilde i Norge som ikke bidrar til 2050-målene, når det er den viktigste internasjonale dugnaden vi jobber for. Nå håper jeg vi kan snu blikket mot løsningene vi har her i dag som faktisk hjelper oss mot målet, som sol, vind og energieffektivisering.
Zero-leder Stig Schjølset tror kjernekraft blir en viktig del av klimaløsningene globalt, men er mer skeptisk til kjernekraft i Norge.
– Rapporten viser at det er kostbart og at det vil ta lang tid å etablere kjernekraft i Norge. Det betyr at kraftbehovet fram mot 2050 må dekkes av sol, vind og annen fornybar energi. Denne rapporten vil forhåpentligvis bidra til en mer realistisk kraftdebatt i Norge, sier Schjølset.
English (US)