Kjønnslemlestelse: Norge kan rekonstruere – men kvinnene får ikke tilbudet

De ble ofre for et brutalt overgrep som barn.

Enten de ble skåret i eller sydd igjen, så ble underlivet deres påført uopprettelige skader.

I Oslo finnes ekspertisen som kan reparere noe av det som ble ødelagt.

Men tilbudet har aldri blitt organisert.

Og mens myndighetene nøler, må kvinner selv finne veien til klinikker i utlandet – og betale for operasjonen av egen lomme.

Under kan du lese saken om Sahra som måtte til Paris for å få hjelp:

Ekspertene som aldri ble spurt

Kim Tønseth er professor i plastikkirurgi og klinikkleder for en stor del av kirurgien ved Oslo universitetssykehus.

I 20 år har han rekonstruert underliv.

Han har fikset misdannelser og utført kjønnsbekreftende kirurgi.

Kjønnslemlestede kvinner har han også operert.

– Det handler om å få resten av klitoris mer frem, korrigere arr og det som er gjort av mutilerende ting på kjønnsorgan for øvrig.

Denne operasjonen er den samme norske myndigheter nekter å tilby som et fast tilbud.

Krigen om kunnskap

Beskjeden fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er krystallklar: Norge mangler kunnskap.

Tønseth kjenner seg ikke igjen i påstanden.

Han mener kompetansen kvinnene betaler dyrt for i utlandet, allerede eksisterer på Oslo universitetssykehus.

Aldri satt i system

Det fremstår som at tilbudet i dag er overlatt til tilfeldighetene.

De få som har fått hjelp av Tønseth har blitt henvist av fastlegen eller gynekologer, forteller han.

Det finnes ikke noe organisert system.

– Veldig mange ville nok hatt nytte av rekonstruksjon. Både for smerter og funksjon.

Tønseth tror at mørketallene er store, og at behovet er langt større enn det myndighetene legger til grunn.

– Det er ikke etablert tverrfaglig team rundt omkring i Norge. Vurdering og behandling av tilstanden er ikke satt i system, sier han.

Byråkrati vs. fagfolk

Da NRK intervjuet Helsedirektoratet i mars, var beskjeden at de har tillit til at dagens tilbud er forsvarlig.

Mangelen på et rekonstruksjonstilbud begrunnes med at direktoratet lener seg på fageksperter som er usikre på effekten.

Men Tønseth, som har gjennomført inngrepene, har aldri blitt kontaktet av direktoratet, forteller han.

Foto: Kaspara Stoltze / NRK

Foto: Kaspara Stoltze / NRK

– Jeg tror ikke de vet hva som faktisk skjer ute i sykehussektoren.

Tønseth anerkjenner diskusjonen om manglende dokumentasjon for effekt.

Likevel stoler han på resultatene han ser hos egne pasienter.

– Det er min oppfatning at vi har greid å hjelpe de vi får vi har fått sendt til oss.

– Det er alltid en individuell vurdering. Vi gjør jo ting vi mener er nyttig for pasienten, og det står jeg fast på at vi har gjort, sier kirurgen.

Norge må se til utlandet

Mens kirurgene på Rikshospitalet står klare, er beskjeden fra politisk ledelse en annen.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) fastholder at Norge mangler kunnskapsgrunnlaget som trengs.

– Vi må se hva som finnes av tilbud utenfor Norges grenser, og hva det er vi må bygge opp i Norge, sier hun.

Samtidig erkjenner Rønning-Arnesen at det generelle helsetilbudet til disse kvinnene i dag ikke holder mål.

Regjeringen har bedt Helsedirektoratet se på hele tilbudet til de utsatte kvinnene.

Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2027.

– I mellomtiden, må kvinner fortsatt reise til utlandet og betale for rekonstruksjon av egen lomme?

– Sånn er systemet rigget i dag, svarer Rønning-Arnesen.

Mellom tall og traumer

Mens myndighetene utreder tilbudet, fortsetter hverdagen for kvinnene som bærer arrene.

Tønseth frykter at dagens tilbud svikter de som trenger det aller mest.

– Gruppa er stor og vi har et tilbud som gis til noen, men langt ifra alle som har behov for det.

Politisk vilje og retningslinjer for hvordan denne gruppen skal håndteres må til, mener Tønseth.

Rammene ligger nemlig til grunn for at Norge kan tilby kvinnene hjelpen de trenger.

– Jeg tror vi har, eller det mener jeg ganske bestemt, at vi har nok kompetanse i Norge til å starte opp.