Klæbo om OL-troppen: – Det er ekstreme tall

1 hour ago 1

Halvparten av langrennsløperne i OL-troppen står utenfor landslaget. Johannes Høsflot Klæbo (29) tror Norges Skiforbund må tilpasse seg nye trender.

Lavazé, Italia Oppdatert torsdag 5. februar kl. 09:25

Halvparten av den norske OL-troppen i langrenn tilhører private lag, ikke landslaget.
Johannes Høsflot Klæbo mener Skiforbundet må tilpasse seg nye trender.
Flere av de beste har hatt suksess med høydetrening, som landslaget ikke har prioritert de siste årene.
Klæbo spår på at forbundets filosofi vil endre seg nå.

– Det er et tegn på at det trenes veldig godt mange plasser. Det er ikke bare å kvale til OL selv om man er på landslaget. Jeg mener det er en viktig diskusjon, en viktig problemstilling, sier Klæbo til VG.

Norge har 16 plasser i langrenn til OL. 5 av 8 på damesiden og 3 av 8 på herresiden kommer fra private lag.

Kun 8 av 20 landslagsløpere blant begge kjønn er tatt ut.

OL-troppen i langrenn

Kvinner:

Kristine Stavås Skistad, Heidi Weng og Kristin Austgulen Fosnæs fra landslaget.
Astrid Øyre Slind (Team Aker Dæhlie), Karoline Simpson-Larsen (Team Anlegg Øst), Julie Bjervig Drivenes (Konnerud), Milla Grosberghaugen Andreassen (Team Oslofjord) og Ingrid Bergene Aabrekk (Team Oslofjord) fra andre lag.

Menn:

Harald Østberg Amundsen, Johannes Høsflot Klæbo, Martin Løwstrøm Nyenget, Oskar Opstad Vike og Erik Valnes fra landslaget.
Einar Hedegart (Team Anlegg Øst), Emil Iversen (støttet av Team Aker Dæhlie) og Mattis Stenshagen (Team Swix Hofseth) fra andre lag.

– Norges Skiforbunds landslag skal være den mest attraktive plassen å være på sportslig. Da klarer man å knytte til seg de beste løperne. Men sånn ting er nå, er det mange som gjør mye riktig, sier Klæbo.

Han og Kristine Stavås Skistad har vært en del av landslaget de siste to årene, men har stort sett trent utenom. Klæbos avtale med landslaget går ut etter sesongen.

– Team Anlegg Øst har hatt en kjempesesong og nesten alle løperne deres har gått verdenscup etter å ha drevet med høydetrening. Samme med Emil Iversen og Mattis Stenshagen. Det er mange miljøer som gjør en god jobb. Det er en trend som jeg tror vil fortsette, men det er ekstreme tall sånn som det er i troppen i år. Det antar jeg er en slags rekord, sier Klæbo.

Klæbos avtale med landslaget går ut etter sesongen. I 2023/24-sesongen vraket han Skiforbundet.

– Hva skjer neste år?

– Jeg vet ikke, skal jeg være helt ærlig. Jeg har ikke tatt stilling til det. Nå er det fokus på OL, så får vi ta opp tråden etterpå. Det er ikke noe tvil om at jeg har veldig lyst til at landslaget skal være den mest attraktive plassen å være, og da må det beste sportslige tilbys. Jeg har vært veldig fornøyd med sånn som det har vært, sier Klæbo.

Det ligger i kortene at det kan bli en del endringer på landslaget til neste sesong – ettersom så mange utenfor har vært blant Norges sterkeste løpere i vinter.

Klæbo har stått i spissen for noe Norges landslag ikke har prioritert de siste årene: Høydetrening.

Dette er høydetrening

Høydetrening er vanlig i utholdenhetsidretter. Det betyr at man gjerne drar til plasser rundt 1800 meter – og høyere – over havet. Ofte trener og bor man der i rundt tre uker sammenhengende.
Målet med høydetrening er å forbedre kondisjonen – ved at man stimulerer kroppen til å danne flere røde blodceller, som gir høyere hemoglobinmengde i blodet.
Det er lavere lufttrykk i høyden, og kroppen må strebe mer for å ta opp oksygen.
En rekke av Norges beste utøvere i vintersport, friidrett, svømming og triatlon har sverget til høydetrening.
De siste årene har det vært mye debatt om at flere av de beste norske langrennsløperne har droppet høydetrening. Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Petter Northug, Marit Bjørgen og Therese Johaug er blant tidligere helter som har sverget til det.

Han venter seg at forbundet vil endre filosofi fremover – i takt med at flere av de beste løperne har hatt suksess med høydetrening.

– Jeg tror det har skjedd noe etter fjoråret (Klæbo vant 6 av 6 gull i Trondheim-VM, red.anm.). Jeg tror folk ser at det hvert fall ikke er negativt, og det blir ikke mindre fokus på det nå når Iversen kommer tilbake fra dypet, Hedegart går så fort som han gjør og Nyenget har vist kanonform, sier Klæbo.

Astrid Øyre Slind og Karoline Simpson-Larsen har kjørt høydetrening blant kvinnene.

– Jeg har ikke noen forklaring på hvorfor det har tatt tid, men nå tror jeg den trenden er snudd igjen. Det blir fullt på høydedestinasjonene fremover. Det er kommet for å bli, sier Klæbo.

Gamle skihelter som Bjørn Dæhlie, Petter Northug, Marit Bjørgen og Therese Johaug sverget alle til høydetrening. Temaet har ofte blitt debattert.

Et av Klæbos krav til landslaget har vært å få støtte til å dekke høydeleirene.

– Jeg trenger å være i høyden. Jeg tipper forbundet vil snu nå. I løpet av de neste årene vil forbundet legge til rette for høyde, spår jeg.

Per Elias Kalfoss, landslagssjef i langrenn, er forelagt Klæbos meninger og gir ham rett i at det trolig blir endringer før VM i Falun i 2027.

– Det jeg kan si, er at Johannes sine tanker er gode.
Vi mener også at vi skal gi det beste sportslige tilbudet til vårt landslag, og at det fortsatt skal være attraktivt å være en landslagsløper, sier Kalfoss og fortsetter:

– Vi har planlagt for høyde i samlingsperioden i 2026, men her skal det avstemmes med trenere og utøvere før dette blir endelig.

Read Entire Article