Klar beskjed til Wolt og Foodora: – Forventer at selskapene rydder opp

Tirsdag avslørte NRK at politiet mener organiserte kriminelle fra Romania har kuppet matbudbransjen i Oslo.

De mener sårbare arbeidere utnyttes av kriminelle bakmenn.

Nå reagerer Økokrim-sjef Pål Lønseth og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Økokrim mener bransjen «gir et handlingsrom» for kriminalitet som bedrageri, skatteunndragelse og utnyttelse av sårbare mennesker.

– Dette er en stor utfordring, hvor kriminelle nettverk utnytter ulike sårbarheter i vårt samfunn, sier Lønseth.

Arbeidsministeren sier de ikke ønsker å ha det slik i norsk arbeidsliv.

– Dette er en helt uakseptabel utnyttelse av arbeidsfolk, sier Brenna.

Forventer opprydning

Både Brenna og Økokrim forventer nå at bransjen rydder opp.

– Dette er en virksomhet som vi forventer at selskapene rydder opp i og får bedre kontroll på. Det er ikke akseptabelt det som er i dag. Det er altfor mye kriminalitet, sier Lønseth i Økokrim.

Brenna sier arbeidsgiverne må følge arbeidsmiljøloven.

– Det spiller ingen rolle om du har en app mellom deg og arbeidstakeren din, eller om man snakkes direkte ansikt til ansikt. Det er norsk lov som gjelder, sier Brenna.

Brenna sier de fortløpende vil vurdere hva de kan gjøre.

– Her må vi følge nøye med og gjøre nye grep hvis det er behov for det. Jeg utelukker ingenting, fordi jeg mener at vi må klare å få bukt med den kriminaliteten som her kommer til uttrykk, sier arbeidsministeren.

Lover endring

Nå lover matbudbransjen, med Wolt og Foodora i spissen, å ta grep.

– Det som har kommet frem er helt uakseptabelt og står i direkte motsetning til alt vi jobber for, sier Prashant Søegaard i Foodora og Elisabeth Stenersen i Wolt i en felles uttalelse til NRK.

De sier de nå skal ha tettere oppfølging av budene sine, kun tillate at norskregistrerte biler kjører for dem, ha bedre skattekontroll og nøyere overvåking.

– Organisert kriminalitet har ingen plass i matleveringsbransjen. Med disse tiltakene på plass er vi trygge på at vi kan redusere problemene betydelig og gjenopprette tilliten til bransjen vår, sier Søegaard i Foodora.

– Jeg synes vi har mange gode tiltak og internkontroller, men det er noen hull som har blitt avdekket gjennom dette, som vi nå skal jobbe med, sier Stenersen i Wolt.

Hun er samtidig uenig med Økokrim i at bransjen åpner for å bli utnyttet.

– Vi er uenige i at dette er en hel bransje. Dette er et fåtall mennesker, og vi er her for å rydde opp nå, sier Stenersen.

Også bransjeorganisasjonen Virke følger med. De skal hjelpe sine medlemmer med å rydde opp, sier Sigri Sevaldsen, bransjedirektør teknologi i Virke.

90 millioner i lønn

Økokrim har utarbeidet en etterretningsrapport om matbudbransjen.

Det er særlig to grupper matbud som skiller seg ut i deres etterretning: matbud fra Romania, og franske matbud av nordafrikansk opprinnelse.

«Et fellestrekk er at de fremviser arbeidskontrakter som blir ansett som fiktive,» skriver Økokrim i rapporten.

I 2024 ble det utbetalt over 90 millioner kroner i lønn fra matleveringstjenester til 348 utenlandske arbeidere fra Romania, ifølge Økokrim.

Kun et fåtall av dem betalte moms til Skatteetaten, ifølge Økokrim.

– Det er i seg selv veldig alvorlig. Og så er det alvorlig fordi det også utnytter arbeidstakere som er sårbare i utgangspunktet, og hvor profitten går til kriminelle nettverk, sier Lønseth.

Den siste tiden har Wolt og Foodora vært i møter med politiet. Stenersen i Wolt sier Økokrim selv ikke har tatt kontakt med dem.

– Vi er veldig opptatt av å rydde opp her, men vi må også vite hvilke tiltak de tror skal monne. Vi tar gjerne den dialogen, sier Stenersen.

Konkrete kriminelle nettverk

NRK har tidligere omtalt at flere boligeiere opplever at adressene deres er brukt til å registrere enkeltpersonforetak (ENK) på.

Brønnøysundregistrene sier det kan være ulovlig å registrere et ENK på en adresse man ikke har tilknytning til.

Økokrim ser det samme, ifølge etterretningsrapporten:

«Dette er i flere tilfeller adresser tilknyttet personer som er omhandlet med utnyttelse av sårbare grupper og gjør at vi kan knytte de utenlandske arbeiderne til konkrete tilretteleggere og organiserte kriminelle nettverk».

Les på rumensk:

Annen kriminalitet

Økokrim knytter flere av matbudene til annen type kriminalitet, som butikktyverier.

De kaller dem mobile vinningskriminelle.

Økokrim mener i tillegg at aktører i de samme nettverkene driver salg av skrapmetall i et «betydelig» volum.

En sentral polititeori er også at bransjen kan brukes som et skalkeskjul for narkotikasalg, etter det NRK erfarer.

– Det kan også forekomme, sier Økokrims Lønseth.

– Etterforsker dere dette?

– Det er noe jeg dessverre ikke kan si noe om. Men det vi er opptatt av, er å sørge for at mulighetsrommet for å begå denne kriminaliteten forhindres. Å få på plass virkemidler som er bredt sammensatt, som ulike myndigheter kan bruke på et tidlig tidspunkt, sier Lønseth.