Klimaendringene kan knekke OL-maskotene Tina og Milo: – Som et spøkelse

3 hours ago 2

De skøyeraktige røyskattene Milo og Tina skal kaste glans over vinter-OL i Milano og Cortina. For deres virkelige motparter er historien en helt annen.

Røyskattene Tina og Milo er maskoter i OL. (Foto: AP/Luca Bruno/NTB)

OL-maskotene Tina og Milo, den ene i hermelin og den andre i røyskattens brune sommerpels, er vinterlekenes ansikt utad. De figurerer smilende på kosedyr, plakater, krus og T-skjorter i Italia.

Like rosenrød er ikke situasjonen for virkelighetens Tina og Milo i de italienske fjellene. Tvert imot.

Kombinasjonen av snødekte italienske alper og røyskattens hvite vinterpels har historisk sett kamuflert den fra rovdyr. Nå smelter snødekket som har fungert som skjulested sakte bort på grunn av klimaendringer.

Marco Granada er doktorgradsstudent ved Universitetet i Torino og Italias eneste dedikerte røyskattforsker. Siden 2022 har han studert og overvåket de sjenerte og skye pattedyrene som bor i fjellområdene der OL nå gjør sitt inntog.

– Røyskatten er som et spøkelse i naturen. Den er et lite, unnvikende dyr. Det som gjør den så interessant for meg, er at den risikerer å forsvinne fra hele fjellområder, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Enkle mål

Det lille pattedyrets evne til å endre farge på egen pels – brun blir til hvit i november – er det Granada kaller «superkraften» som har gjort den i stand til å overleve i tusenvis av år.

Nå er superkraften i ferd med å bli en belastning.

– Røyskatten står overfor et problem når den er helt hvit i en verden som burde være hvit, men som ikke lenger er det, sier Granada.

Snødekket i de italienske Alpene er blitt halvert de siste 100 årene, ifølge en studie publisert i desember 2024 av International Journal of Climatology.

Når røyskattens snøkamuflasje er borte, blir den hvite hermelinen plutselig svært tydelig mot bakgrunnen i naturen. Det gjør dyrene til enkle mål for rovdyr som hauker, ugler eller rever.

Et annet problem oppstår når de energiske rovdyrene blir tvunget til å forflytte seg til høyereliggende områder på jakt etter snø: mangel på byttedyr og mat.

Mens røyskatten er tvunget til å klatre høyere opp i terrenget, er ikke musene de spiser som mat avhengig av det samme. De skifter ikke farge på samme måte.

Kjemper om snøen

De mange alpinanleggene i Italia beveger seg også inn i røyskattens habitat. Det har sammenheng med at konkurransen om de snøsikre områdene hardner til, sier Granada.

Forskningen hans indikerer at røyskattens leveområder i de italienske fjellene vil reduseres med 40 prosent innen 2100. Dyrene blir da tvunget til å klatre i gjennomsnitt 200 meter høyere i terrenget.

Historisk ble røyskatten jaktet på slik at det hvite skinnet kunne brukes til å pryde kongelige seremonielle kapper. De siste tiårene har forskere viet dem lite oppmerksomhet.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN), verdens største miljønettverk, klassifiserte sist hermelinen i 2015 som «minst truet» på en liste over potensielt truede arter.

– Det faktum at en doktorgradsstudent er ekspert på en art, viser hvor lite oppmerksomhet som faktisk har blitt viet denne arten, sa Granada.

«Usynlig verden»

Hver høst går forskeren tur i de italienske alpene og plasserer ut spesielle kamerafeller – plastbokser med et bevegelsesutløst kamera på innside. De hjelper ham med å analysere røyskattens bevegelsesmønstre.

– Du må tenke som en røyskatt, sier han.

Når snøen smelter, samler Granada inn dataene fra boksene og ser på videoene og bildene.

– Det er som å pakke ut en gave, fordi du aldri vet hva som er inni … du får et innblikk i en usynlige verden, sier han.

Da han fikk vite at røyskattene skulle være OL-maskoter, sendte Granada en oppfordring til arrangørene av vinterlekene. Han håpet de ville bidra til å finansiere forskningen.

Nylig kom avslaget. Granada anser det som en «stor tapt mulighet».

Han sier røyskatten ikke «bare et søtt lite dyr som streifer rundt i fjellene våre, men et vilt dyr som er i fare for å bli utryddet».