Frp og Sp vil heller satse på militærgrønt enn grønt. Klimaministeren går ikke med på at det ene må vike for det andre.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Utspill om å skrote grønne satsinger for å satse på forsvar har kommet som perler på en snor.
Unge Høyre vil droppe klimatiltak for å bygge forsvar, og får støtte av Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun omtaler regjeringens satsinger på fornybar energi som «sløsing», og har sagt det samme om lån til batterifabrikker.
Sist ute var Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, som vil droppe den norske satsingen på havvind, grønn industri og klimakvoter.
– Jeg synes det er en veldig farlig motsetning noen prøver å skape mellom sikkerhets- og klimapolitikk, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han mener klimapolitikk også er sikkerhetspolitikk.
– Utsetter du klimapolitikk, så utsetter du tiltakene mot ekstremvær. Det kommer til å forsterke presset på sikkerhetspolitikk, sier han.
– Vi skal hele tiden ha et bevisst forhold til pengene som går til klimasatsinger, og vi skal gjennomgå hva det brukes på. Men vi kan ikke utsette dette eller lukke øynene.
– Blir vanskeligere å tilpasse seg
2024 er det varmeste året som er registrert noensinne.
Klimaforsker Bjørn Samset sier situasjonen vi står i nå er «dramatisk».
– Vi har hatt jevn global oppvarming siden 1970, og fra 2010 har den gått raskere. Dermed kommer konsekvensene raskere. Vi ser dette sterkere for hvert år nå, sier Samset.
Han viser til flere eksempler de siste årene: En enorm flom la en tredjedel av Pakistan under vann, hetebølger tok flere titusen liv i Europa og sist uke døde minst 36 personer etter ekstremvær i USA.
Så og si alle de store værhendelsene vi ser nå, er mer sannsynlige på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
– Kutter vi ikke utslipp, så fortsetter global oppvarming. Det blir vanskeligere å tilpasse seg, sier Samset.
Han får støtte av klimaforsker Helga Flesche Kleiven.
– Klimaendringene skjer her og nå, vi kan ikke skyve på når vi tar ansvar for våre utslipp. Det er en del av vårt ansvar under ParisavtalenParisavtalenEn internasjonal avtale fra 2015 der landene forplikter seg til å begrense global oppvarming til godt under 2 grader celsius over førindustrielt nivå, med mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader..
Vil ivareta arbeidsplasser
På spørsmål om hvordan regjeringen skal klare å sikre flertall for klimabevilgninger i statsbudsjettet med tidligere partner Senterpartiet, svarer statsråden at partiene har klart å samarbeide godt før.
– Vi har gjennomført mye god og balansert klimapolitikk sammen.
Bjelland Eriksen understreker at ikke alt som får støtte til omstilling, vil lykkes.
Eksemplene er mange: Batteriselskapet Freyr har droppet flere planer, Equinor har kuttet flere av sine grønne mål, og regjeringens havvindsatsing er utsatt.
– Staten har alltid støttet utvikling av ny teknologi, ikke bare på grønne områder. Dersom norsk næringsliv ikke klarer å omstille seg, så blir det etter hvert større kostnader. Faren er at industri flytter ut av landet, sier statsråden.
– Formålet vårt er å forene utslippskutt med å skape jobber for å ivareta industrien.
Overrasket over klimasamhold
Klimaministeren er denne uken i Berlin for å delta på et møte i forbindelse med klimaforhandlingene senere i år.
Til tross for at USA har meldt seg ut av klimaforhandlingene, opplever Bjelland Eriksen at forsamlingen i Berlin er «overraskende» samlet om klimasamarbeid.
– Tonen er bedre enn man kanskje skulle tro. Land som Kina har tatt en konstruktiv rolle. De ønsker å være med å ta ansvar for å finne løsninger.
Selv ventet han et push vekk fra klimaforpliktelser.
– Det er sånn sett oppløftende å se.
– Hvorfor er det slik, tror du?
– De fleste land er enormt bekymret for det som skjer nå. Vi har hatt et hopp i global oppvarming. Det er ikke bare tall på et ark, men konsekvenser som treffer mange rundt om i verden.
Før forhandlingene skal alle land melde inn nye klimamål for 2035. Norge har enn så lenge ikke meldt inn nye mål, men fremmet i fjor et forslag som åpner for å bryte med avtalen.
Klimaministeren har senere lovet til E24 å ikke fremme et mål som bryter med avtalen. Det nye målet vil legges frem før påske.