14 hours ago
2
Den interstellare kometen er nå på sitt nærmeste jorda.
Dette er kometen 3I/ATLAS sett av Gemini-observatoriet på Hawaii. Dette bildet er fra slutten av november, og du kan tydelig se den store skyen rundt kjernen - den såkalte komaen. (Foto: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA/B. Bolin Image Processing: J. Miller & M. Rodriguez (International Gemini Observatory/NSF NOIRLab), T.A. Rector (University of Alaska Anchorage/NSF NOIRLab), M. Zamani (NSF NOIRLab)
I sommer ble det tredje interstellare objektet noensinne oppdaget: Kometen 3I/ATLAS.
Siden da har svært mange teleskoper vært rettet mot kometen. Mange astronomer har brukt mye tid og krefter på å finne ut hvordan denne kometen oppfører seg og hva den er laget av.
Ifølge flere forskergrupper minner den om en komet fra det ytre solsystemet, som du kan lese mer om på forskning.no.
Kan si noe om et annet solsystem
– 3I er interessant fordi den kommer fra et annet solsystem et annet sted i galaksen, skriver Jane Luu i en epost til forskning.no.
Hun er astronom og forsker ved senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo.
Kometen sett av Hubble-teleskopet. (Foto: NASA)
Jane Luu, forsker og astronom ved UiO. (Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Luu peker på at dette gjør det mulig å studere om det fremmede solsystemet hvor 3I/ATLAS ble til, ligner på vårt eget.
Hun har jobbet med å undersøke denne interstellare kometen.
Noe av det helt ekstraordinære med denne kometen er nettopp banen, som du kan lese mer om på forskning.no. Kometen går rett gjennom solsystemet i en fryktelig fart - for så å forsvinne ut igjen.
Ingen kollisjonsfare
I dag er altså kometen på sitt nærmeste jorden, ifølge Space.com, men det er ikke snakk om noen kollisjonsfare. Den er såpass som 270 millioner kilometer unna. Dette er mer enn den vanlige avstanden mellom Mars og jorda, ifølge NASA.
Etter dette kommer den til å forsvinne utover i solsystemet. I mars 2026 vil den være forbi Jupiters bane og på vei ut i interstellart rom.
Men hva ser astronomene etter nå?
Den turkise streken viser kometens vei gjennom solsystemet. Her er den omtrent på sitt nærmeste den kommer jorda. Den passerte sola på den andre siden fra oss. (Illustrasjon: NASA/CAtalina Sky Survey)
Vil den gå i oppløsning?
Fysikk- og astronomiprofessor Darryl Seligman ved Michigan State University beskriver dette øyeblikket som en tidlig julegave til astronomer hos Space.com.
Når kometen er på sitt nærmeste, vil det bli lettere å undersøke den med teleskopene, sier han. Seligman peker spesielt på å samle inn mer detaljert kunnskap om hva slags typer is som danner kometen og som kan måles.
Jane Luu forteller at når kometer er i nærheten av jorden, er de også ofte nærme solen, siden vi er i det indre solsystemet. Kometer kan gå i oppløsning og bryte opp i flere biter når de varmes opp av solen.
Punktet når en komet er nærmest solen, kalles perihelium. For 3I/Atlas sin del skjedde dette 30. oktober - men den fragmenterte ikke.
– Vanligvis vil solens oppvarming nær perihelium gjøre at de fleste kometer blir mye lysere, mer aktive, og det kan føre til spennende fenomener som både fragmentering og utbrudd, sier Luu.
– Vi er spesielt opptatt av fragmentering, sier hun.
Luu er selv en av dem som forsker på dette.
Forrige interstellare komet delte seg
Den forrige interstellare kometen, 2I/Borisov, fragmenterte i flere biter da den var i nærheten av solen, forteller hun. Den gikk ikke i oppløsning, men den delte seg, ifølge blant andre Live Science.
– Kanskje 3I også vil gjøre det. Fragmentering kan skje på grunn av eksploderende lommer med flyktig is eller sterke jetstrømmer som får kometen til å spinne raskere og raskere i en retning, sier Luu.
Så er spørsmålet hva fragmentering og oppdeling vil vise forskerne om kometens sammensetning.
– Så langt skiller ikke 3I seg ut fra kometer i solsystemet, sier Luu.
Og snart er altså denne interstellare kometen på vei ut av solsystemet igjen.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)