– Dersom vi har by- og utemiljøer som ikke evner å ta unna vannet fort nok så kan det få store konsekvenser, sier Geir Holmgren.
Han er konsernsjef i forsikringsselskapet Gjensidige. Ipsos har på vegne av dem spurt norske kommuner om hvor godt vann- og avløpssystemene er forberedt på ekstremvær.
Personer som er ansvarlige for beredskap for vann og avløp i 175 kommuner ble intervjuet i undersøkelsen.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
25 prosent av de spurte kommunene vurderer avløpsnettet som litt eller meget dårlig. Det er mer enn doblet fra 11 prosent i 2016.
– Vi må faktisk gjøre noe med vann – og avløpsnettet rundt i Kommune-Norge, sier Holmgren.
Stormer som «Amy» bringer med seg mye nedbør.
Foto: Trond R. Teigen / NTBViktig for å unngå skader
Å ha gode vann- og avløpssystemer kan være svært viktig for å håndtere overvann.
Hvis systemene ikke er gode nok, kan det skape store problemer.
– Da blir det vann i kjellere, det blir vann langs veier, og det demmer seg opp på steder vi ikke ønsker. Og det bidrar til betydelig omfang på skader. Derfor har vann- og avløpsnettet ganske stor betydning for å kunne ta unna vannet i det, sier Holmgren.
Ekstremvær som «Hans» i 2023 og «Amy» blir gjerne svært dyre.
Forsikringsutbetalinger for vannskader etter Hans ble på rundt 638 millioner, ifølge DSB. De totale kostnadene var nærmere 7 milliarder.
Kommunenes Sentralorganisasjon (KS) sier det er kommunenes ansvar å treffe beslutninger om investering.
– Når vi kjenner til de store utfordringene, at det er viktig å se dette i en nasjonal sammenheng, så har vi behov for at staten også er med på dette.
Det sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Det vil gjøre det mulig å koordinere arbeidet på nasjonalt nivå, mener han.
Det store bildet: Beredskap og klima
Hyppigere og mer intenst uvær.
Kort fortalte er det hva Norge har i vente, ifølge klimavitenskapen.
Mer nedbør, mer flom, mer skred. Mer av den typen herjinger som kom med ekstremværet «Hans» i 2023, og som vi nå ser med «Amy».
Cornelius Poppe / NTB
Hvor ille blir det?
Det er i stor grad avhengig av klimagassene verden slipper ut i årene som kommer. Veldig enkelt sagt: jo mer utslipp, jo varmere klode, jo villere vær.
Men uansett må vi forberede oss på et mer ekstremt klima.
NTB
Hvordan det?
Hvis alle verdens land kutter det de har lovet, ligger vi an til en oppvarming på 2,6 grader, ifølge FNs seneste statusrapport. Med nåværende politikk: opp til 3,1 grader.
Ekstremværet vi opplever i dag, skjer i en verden som er varmet opp rundt 1,1 grad.
Selv verden mest ambisiøse klimamål, går ut på å stoppe oppvarmingen på 1,5 grad.
Frode Meskau / NRK
Med andre ord:
Det er ikke lenger nok å bare kutte utslipp. Samfunnet må tilpasse seg endringene som kommer også. Og som DSB påpeker, med flere uvær som kan slå ut strøm, vann, kommunikasjon og transport – bør hver enkelt av oss også være forberedt.
Vil øke pengebruken kraftig
En rapport fra Finans Norge i 2024 viser at staten i dag bruker 500 millioner kroner i året på beredskap til ekstremvær.
Europa har opplevd mye ekstremnedbør de siste årene. Menneskeskapte klimaendringer øker sjansen for at regnet blir ekstremt, ifølge FNs klimapanel.
Menon Economics skriver i rapporten at statens årlige ramme til forebyggende aktiviteter bør, uavhengig av organisering, økes betraktelig fra dagens nivå.
De mener den årlige rammen bør økes til mellom 3 og 6 milliarder kroner årlig.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Foto: Snorre Tønset / NRK– Hovedutfordringen er å få til en mer effektiv drift og bruke penger smartere, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han peker på utfordringen med overvann, og tror naturbaserte løsninger kan være en av flere måter møte problemet på.
– Vi kommer til å få mer overvann i årene som kommer som følge av klimaendringene. Dette kommer til å kreve mer investeringer fra oss alle. Vi må bygge annerledes og tenke nytt, sier han.
– Menon Economics har tidligere sagt at skal dette løses, må Staten overføre mer penger til dette formålet til kommunene. Er du enig i det?
– Hovedutfordringen er at det er oss som skattebetalere som betaler i en eller annen forstand uansett. Enten gjennom vann- og avløpsgebyrene, eller gjennom skatteseddelen, svarer Eriksen.
Han mener det viktigste er å tenke nytt for å sørge for en mer effektiv drift.
Publisert 08.10.2025, kl. 05.24
English (US) ·