Kongen av Danmark

Det er Nils Arne Eggen. Det er Drillo. Og det er Åge Hareide. De er de tre store blant norske trenere gjennom historien.

Ingen har likevel vært med og dominere norsk fotball både som spiller og trener på samme måte som Åge fra Hareid.

50 landskamper som spiller ble etterfulgt av en trenerkarriere som nærmest begynte å virke uendelig.

Unik var den uansett mange år før han endelig ga seg i 2023.

Han er den eneste som har trent lag til seriegull i både Norge, Sverige og Danmark.

Førstemann ut i gjørma

Og så var han den første skandinav som kom på banen i en tippekamp.

Det er vanskelig i dag å forklare hvor stort det var en gang tidlig på 1980-tallet.

Den gang fikk det norske folk bare se et titalls direktesendte fotballkamper hvert år. Og alle disse, med unntak av den norske cupfinalen, ble spilt lørdager klokken 16 på gjørmete baner et sted i England.

Men den aller største prestasjonen i Åge Hareides nærmest uforståelig omfangsrike karriere, er likevel at han fikk danskene til å ti stille og nikke anerkjennende til hva han oppnådde.

Så lenge det varte.

Der er en yndig mann

Veldig mange, både i Danmark og her hjemme, hevet øyenbrynene da Hareide ble ansatt som dansk landslagssjef i 2015.

Her i Norge fordi det var helt uhørt at det danske fotballselvbildet skulle akseptere en fisker fra nordprovinsen som styrmann på det nasjonale flaggskip.

Det er ingen klisjé at Danmark har et anstrengt forhold til norsk fotballfilosofi. Anstrengt og ikke ubetydelig nedlatende.

Dette til tross for at Ståle Solbakken allerede da med sine fremganger i FCK hadde overbevist mange dansker om at det faktisk fantes nordmenn som de kunne samarbeide med.

Men Ståle var unntaket for danskene. Dette var noe helt annet.

Åge Hareide så kry og nesten litt beskjeden ut da han ble presentert.

Så gikk han til jobben med en pragmatisk tilnærming som fort viste seg å være klok.

«Pragmatisk» er ellers ikke et ord man umiddelbart forbinder med en som mer enn noe annet har fremstått som kompromissløs i mange faser av sin karriere.

Det er langt fra alle som har hatt Åge Hareide som trener som savner hans tilstedeværelse på treningsfeltet.

Men det er prisen for å lykkes på den måten sunnmøringen har gjort.

En skandinav fra Sunnmøre

Det har alltid strålt en helt egen kraft fra Åge Fridtjof Hareide. En sunnmørsk stahet og vilje- som passer godt som et sammenhengende underlag for en karriere ulik den noen annen nordmann har hatt.

Ingen skandinaver heller, når vi først er inne på det.

I trenersammenheng er, som vi allerede har konstatert, Åge Fritjof Hareide unik.

Men verden var fortsatt bare svart og hvit første gang nasjonen ble kjent med lysluggen fra Hareid og Hødd.

Den hodesterke spissen ble til en knallhard midtstopper i Molde- og en mer og mer tydelig lederskikkelse.

Symptomatisk nok var Danmark motstander da han debuterte på landslaget i 1976.

La opp til Laudrup

Skjebnen skulle nemlig ha det til at hans 50 kamper med det norske flagget huskes aller best for et mislykket tilbakespill.

Høsten 1985 ledet Norge mot danske storfavoritter i en avgjørende VM-kvalifiseringskamp hjemme på Ullevaal da vi var kommet et stykke ut i andreomgangen.

Forsvarsklippen Åge Hareide har spilt en prikkfri kamp mot de danske angrepsstjernene Laudrup og Elkjær frem til da. Men tilbakespillet hans mot målvakt Erik Thorstvedt blir for kort og snappes opp av en danske. Michael Laudrup skårer, og alt endrer seg fullstendig.

Målet bidro til å sende Danmark og ikke Norge til VM i Mexico i 1986.

For Åge Hareide skulle missen aldri bli glemt, verken i Norge eller Danmark.

De fleste ville forsvunnet ut av fotballen etter en slik nedtur.

For Åge Hareide ble det til en superkraft.

En som aldri ga opp kampen for å forbedre spillere - eller forberede spillere, i tilfelle de skulle oppleve noe lignende det han selv hadde gjort.

Nesten nøyaktig 30 år senere kom altså en slags takk for hjelpen fra våre naboer i sør.

Tiden var forbi for legenden Morten Olsen som landslagssjef. I stedet vendte man blikket nordover, til den tidligere trener for københavnslaget Brøndby.

De eneste som utfordret Frankrike

Man får neppe større anerkjennelser som nordmann i Danmark enn å bli ansatt som sjef for deres elskede landshold. Så sterk er skepsisen og motstanden mot alt den tidligere provins i nord står for som fotballnasjon.

Men Åge Hareide vant kamper for danskene.

Under hans ledelse kvalifiserte Danmark seg også til alle mesterskapene de kunne.

I VM i Russland i 2018 var de det eneste laget de senere verdensmestere fra Frankrike ikke slo.

Danmark ble til slutt slått ut etter straffesparkkonkurranse mot finalist Kroatia. I selve kampene var de ubeseiret.

Prestasjonen er den nest beste i dansk VM-historie.

For danskene var det likevel ikke nok.

Åge Hareide var fortsatt for norsk i sin tilnærming til spillet og taktikken og fikk ikke forlenget kontrakten, da den løp ut i 2020.

Tross bare tre tap på 40 kamper.

Hareide tok det åpenbare nederlaget med ekstrem verdighet.

I ettertid er det lett å konstatere at det egentlige tapet var det danskene som opplevde.

Nok en gang kunngjorde Åge Hareide at han ville pensjonere seg som trener.

Kampen og kreften

Men standhaftigheten og staheten hans som person var ikke alltid like synlig i viljen til å gi seg.

Dragningen mot spillet han elsket så høyt, mot kamparenaens unike nerve ble for sterk, igjen og igjen.

Derfor kom han igjen tilbake til både Rosenborg og Malmö FF før sa ja til å trene Island i 2023.

Kanskje kunne det metusalemske trenerlivet også bydd på enda et eventyr på den arabiske halvøy. Tilbudene fortsatte nemlig å strømme inn.

Helt til kreftsykdommen tok sitt nådeløse grep.

Hareides siste fotballkamp ble som tilskuer på San Siro da Norge endelig kvalifiserte seg for VM neste sommer. Det har ennå ikke Danmark klart. Siden de hadde en sunnmøring som trener i 2018 har ikke danskene lyktes når det teller som aller, aller mest.

Derfor hylles også Hareide av sine tidligere stjerneelever etter sin bortgang.

Åge Fridtjof fra Hareid var sunnmøringen som vant over hele Skandinavia.

Inkludert danskene.

Det som egentlig ikke skulle være mulig.