«Kopierer» idrettsstjernene: – Det har blitt veldig ekstremt

– Hvis jeg har bestemt meg for at «i dag skal jeg ha en bra økt» og så blir det ikke det, så kan jeg jo bli litt sånn skuffa av meg selv.

Det sier Tonje Frigstad, påvirker og gründer av sitt eget smykkemerke. I tillegg både trener og lever hun for å bli best i alt hun holder på med.

26-åringen, som er forlovet med den ferske OL-vinneren Birk Ruud, tar badstue, isbader, spiser sunt, prøver å legge seg til samme tid hver dag og monitorerer søvn ved hjelp av treningsklokke.

Det er hun ikke alene om.

– Det har blitt veldig ekstremt.

Det sier Kristin Lundanes Jonvik om treningstrenden hun er vitne til.

Jonvik er klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

Hun opplever at flere og flere vanlige folk trener som toppidrettsutøvere.

– Man overvåker hver minste detalj

– Hva innebærer trenden?

– Jeg tenker at den innebærer at alt hele tiden skal optimaliseres og perfeksjoneres, sier Jonvik.

Hvis du for eksempel eier en smartklokke eller helsering, kan du være en del av trenden.

– Man monitorerer og overvåker hver minste detalj i det man driver med.

Dette innebærer søvn, stressnivå, puls, laktat, VO2 maks og pustefrekvens for å nevne noe.

Ifølge en amerikansk studie fra 2023, bruker nesten hver tredje amerikaner en bærbar enhet for nettopp å overvåke helsa.

Når det handler om marginer, som det ofte gjør for toppidrettsutøvere, er disse faktorene viktige.

Men mange bruker nå tid på detaljer som ikke er viktige for dem. I tillegg sier Jonvik at vanlige folks treningsmål har skiftet karakter.

– Det er ikke godt nok å gjennomføre et maraton lenger. Du skal virkelig gjøre det ekstremt.

Også professor i idrettssosiologi ved NTNU Arve Hjelseth opplever at dette er en trend.

– For mange holder det ikke å løpe 15 kilometer en kveld. Du må vite nøyaktig hva slags tempo som er lurt å løpe i, og hvilke intervaller du skal kjøre for å prestere best mulig, sier han.

Ifølge Hjelseth kommer trenden til syne ved at mosjonistene kopierer de aller beste.

– Det man ser er hvor populært det er å følge med på hva toppidrettsutøverne gjør og hvor ettertraktet informasjonen om treningen deres er.

Hvordan har det blitt sånn? Og hvorfor er dette et problem? Det kommer vi tilbake til.

Flyttet mølla inn i stua

Trenden gjelder for folk som ikke lever av å prestere på treningsfronten, men likevel trener som om de gjør det.

Det betyr gjerne flere økter om dagen, spesifikke treningsmål som konkurranser og at trening prioriteres fremfor sosiale sammenkomster.

– Jeg er født med et konkurranseinstinkt som er usunt høyt, sier Frigstad som sier at det kan være frustrerende å være forlovet med en verdensmester.

Selv når hun er med samboeren på trening, kan hun føle på nederlag for at hun ikke er like god som ham.

– Jeg ser på det som en superkraft, og det gir meg mange muligheter i livet. Jeg føler jeg kan bli god i mye og det gir meg en skikkelig livsgnist.

Nicolay Mylén balanserer livet med tre barn mellom ett og fem år, kone og jobben som «investment professional» i Ferd. I tillegg trener han mer enn de fleste.

– I høst trente jeg mot maraton, og da trente jeg som oftest to ganger om dagen. I denne perioden var treningen på det mest ekstreme, men det førte til at jeg nådde det store målet om sub 2:20.

I desember løp han Valencia maraton på tiden 2.19.36.

Til sammenligning er norgesrekorden for menn 2.04.24, satt under samme maraton.

Trebarnsfaren har også begynt med varmetrening, laktatmåling og hadde på et tidspunkt plassert tredemølla i stua.

– Det er til tider travelt, men gøy, sier mannen bosatt i Bærum, som legger til at han er prisgitt en snill kone som lar ham holde på med trening også i helgene.

– Føler du at treningen går utover hvordan du er som pappa eller ektemann?

– Jeg føler egentlig ikke det, tror heller jeg blir en bedre versjon av meg selv. I helgene blir det jo noen timer hvor kona er alene med barna, men jeg prøver å tilpasse øktene så jeg er tidlig ferdig. Da har jeg hele dagen med familien, sier Mylén.

– Et jag om å overgå hverandre

– Hvordan har denne trenden oppstått?

– Det er nok mye på grunn av at alt vi gjør er så synlig i diverse sosiale medier, tror klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis, Kristin Jonvik.

Hun nevner treningsappen Strava. Der kan man se hvor langt noen har løpt, hvilken fart de løp på og hvor høy puls de hadde, i tillegg til å gi hverandre kudos.

Ved utgangen av 2025 hadde treningsappen over 180 millioner medlemmer fordelt på 185 land. Godt over en tredobling av antall medlemmer siden 2020.

– Når du ser hvordan alle presterer hele tiden, blir det fort et jag om å overgå hverandre, sier Jonvik.

Appen er også flittig brukt av toppidrettsutøvere, og på den måten har det blitt «lett» å kopiere øktene deres, sier Hjelseth.

– Jeg tror det som har skjedd er at tilgangen på mer eller mindre god kunnskap om hvordan og hvor mye man skal trene er mye bedre enn før.

Mylén er blant dem som sier at han blir inspirert av det andre legger ut på Strava. Det samme er Frigstad.

– Hvis man sier at man ikke blir påvirket av det man ser på sosiale medier, så tror jeg man tar feil, sier Frigstad.

Hvorfor er trenden et problem?

Aller først: Trening er (som regel) positivt.

– I den generelle befolkningen har vi en overvekts- og stillesittingsproblematikk, så mange ville hatt godt av å bevege seg mer, sier Jonvik.

Problemet er når det blir for mye.

– De fleste av oss lever et liv hvor vi ikke har tid til å prestere som en toppidrettsutøver. Det blir veldig halvveis, mener Jonvik.

For når du skal jage karriere, være småbarnsforelder og pleie relasjoner på samme tid, kan det bli liten tid til å slappe av – en stor del av det å være toppidrettsutøver.

– Det er viktig å skjønne når kroppen ber om en pause. Jeg tror at utfordringen hos «vanlige folk» som vil leve som toppidrettsutøvere er at de ikke har knekt den koden.

Det fikk Mylén erfare etter at han skaffet seg en tredemølle hjemme.

– Jeg fikk jo litt overtenning, og da økte jeg nok treningsmengden litt raskt. I tillegg trente jeg ofte før ungene stod opp og etter de var lagt på kvelden, så da ble det for lite søvn. Jeg brant lyset litt i begge ender.

Resultatet ble et tretthetsbrudd i leggbenet.

Frigstad har kjent på at dårlige resultater også kan påvirke henne psykisk.

– Men jeg prøver å belønne meg selv for at jeg har gjort noe istedenfor ingenting, sier påvirkeren.

Konsekvensene kan også bli mer alvorlige.

– Man kan bli overtrent og skadet, men det vi også ser er at det er en fare for at man blir utbrent og går på veggen, sier Jonvik.

Nøkkelen til suksess

Ifølge Jonvik burde vi, ironisk nok, lære av de ekte toppidrettsutøverne.

– Det å ha et mer avslappa forhold til mat, kropp, trening og den pakka der, det er egentlig nøkkelen til suksess. Og det er der man ser at de fleste toppidrettsutøvere er gode.

Ikke minst må vi herme etter toppidrettsutøvernes forhold til restitusjon.

Mest er ikke alltid best.

– I toppidrettsverdenen trumfer gjerne kvalitet over kvantitet. Så det tror jeg flere av oss kunne hatt nytte av å tenke litt over.

Til sist understreker Jonvik at man kjenner seg selv best.

– Det beste rådet er å lytte til seg selv. Har jeg lyst til dette, eller gjør jeg det fordi jeg føler at jeg må? Hvis man føler at man må det, så skal man kanskje spørre seg selv om hvorfor man føler det.