«Lette» drapsmysterier i naturskjønne Vestlands-omgivelser.
Anmeldelse
«Mord i Sogn»
• Med: Kristofer Hivju, Eili Harboe, Cecilie Svendsen, Finn Tokvam, Heidi Ruud Ellingsen, Peder Lauvås, Kim Fairchild, Kyrre Haugen Sydness, Rebekka Nystadbakk, Morten Abel
• Serieskaper og regissør: Kristoffer Metcalfe
• Manus: Kristoffer Metcalfe og Kathrine Valen Zeiner, basert på romanene til Jørgen Jæger
• Norsk krimserie i fire deler
• Premiere på TV 2 Play torsdag 19. mars og på TV 2 torsdag 19. mars kl. 22:15
«Kosekrim» blir det kalt. Den typen romaner og TV-serier som passer inn i definisjonen bokhandelkjeden Ark tilbyr på sine nettsider:
«En sjanger innen krimlitteratur som fokuserer på lette mysterier, ofte satt i idylliske omgivelser, og med mindre fokus på vold og grafiske scener».
En slags anti-nordic noir der, altså.
En britisk serie som «The Marlowe Murder Club», der middelaldrende sivilist-snushaner til stadighet snubler borti drapsgåter, er et eksempel på sjangeren. Likeså svenske «Mordene i Sandham», der de naturskjønne omgivelsene spiller en vel så stor rolle som de simple krim-«mysteriene».
aJeg liker den lett og koseligbGi meg krim som er mørk og dystercEr ikke så opptatt av krim i det hele tatt
«Sandham» får oss til å tørste etter skjærgården, sommer og sol. Den nye norske kosekrimen «Mord i Sogn» har på sin side ikke like mye pent vær å by på. Men desto mer fjorder, fjell og gispende dramatisk Vestlands-natur.
Serien, basert på karakterer skapt av forfatteren Jørgen Jæger, handler om den lille håndfullen ansatte på Sogn politistasjon, Norges minste i sitt slag. (Den er fiktiv, men kan sikkert minne om Sogndal politistasjon, som ikke er det). Aller mest om stasjonssjefen Ole Vik (Kristofer Hivju).
Vik er, som politimenn flest, i ferd med å skille seg (fra Idunn, spilt av Heidi Ruud Ellingsen). Han har en sønn han ikke får fulgt opp godt nok (Halvor, ved Magnús Blöndal Jóhannsson) og et aldri så lite drikkeproblem.
Viks svakhet er eplesider, som han ikke bare er glad i å drikke, men også å produsere selv. Han deltar i konkurranser og greier. Og bøtter det ned i såpass store mengder at han er i ferd med å pådra seg magesår.
Som sjef er Vik en lun type. Og også en total katastrofe. I to måneder har han visst at stasjonen kommer til å bli lagt ned, uten at han har klart å manne seg opp til å meddele kollegene sine det.
Idet «Mord i Sogn» begynner, får han enda et «påskudd» til å utsette de dårlige nyhetene. Da blir det nemlig klart at en student fra Politihøgskolen i Oslo, Cecilie Hopen (Eili Harboe), skal utplasseres i Sogn i noen uker.
Vi vet noe Vik og folkene hans ikke vet: At Hopen er der for å etterforske et drap som ble begått i området et halvt år tidligere. Og at hun har rett til å overvåke mistenkte.
Dette sporet tar det litt tid før serien kommer ordentlig i gang med. Først skal det nemlig dreie seg mest om et drap som blir begått på den småtussete «eplebaronen» Ingolf Holgersens (popartisten Morten Abel – ganske god!) eiendom, og som kanskje, eller kanskje ikke er en familietragedie.
Ellers trenger jeg ikke si så mye om plottet/plottene. «Mord i Sogn» forløper langsomt nok til at alle kommer til å henge med i svingene. Tempoet i serien er like bedagelig som når Sogn-politiet «rykker» ut. Rein, skjær søndagskjøring.
Spennende blir «Mord i Sogn» med andre ord aldri. Ikke er krimgåtene i den særlig mystiske heller. Man ser serien for naturens skyld, og for de trivelige skuespillernes.
Hivju er ikke verdens mest uttrykksfulle TV-stjerne. Men han har et flott skjegg, en karismatisk tilstedeværelse og er flink til å se forrykt og/eller forvirret ut. Harboe er i grunn for god for materialet.
Ellers: Mange ålreite typer, både på politikammeret (han nervøse, hun sarkastiske, han godslige og så videre) og utenfor. Deriblant et hotelleier-ektepar der den kvinnelige halvdelen har politiske ambisjoner (Kyrre Haugen Sydness og Rebekka Nystadbakk), en partygutt-fuckboy (Gard Løkke) og, som seg hør og bør, to irriterende antagonister:
Jonas (Petter Førde) og Ingrid (Karen Gjølmesli), etterforskningslederne ved «føkkings Førde» politistasjon. De ikke bare nyter at Sogn-stasjonen skal legges ned, men tar mer enn gjerne æren for gjennombruddene Vik og hans menn og kvinner står for også. Pføy! Førde-folk, altså. Tror de er noe.
Hadde det ikke vært for et par skyteepisoder og et ille tilredt lik, kunne «Mord i Sogn» nesten vært en slags barnetime-krim. Slik det er, passer kanskje begrepet familekrim bedre. Eller altså kosekrim.
Det er tynne, florlette greier. Men det er ikke utrivelig.

3 hours ago
6









English (US)