Kosovo har sendt soldater til Gazastripen

De kosoviske soldatene er på befaring i områdene på Gazastripen der de skal operere, skriver militæret på Facebook.

De har også møtt representanter for de palestinske myndighetene i Gaza og det sivil-militære koordineringssenteret (CMCC).

CMCC er ledet av USA og har ansvaret for å følge opp president Donald Trumps fredsplan for Gazastripen, som ble lagt frem i høst.

– I løpet av møtene har man diskutert prosessen med å integrere Kosovos militære kontingent, utvikle felles operasjoner og koordinere logistisk støtte, skriver Kosovos militære.

Professor: Tjener egen interesse

Etablering av en internasjonal stabiliseringsstyrke var et av hovedpunktene i Trumps fredsplan for Gazastripen, som trådte i kraft for et halvt år siden.

Men arbeidet med å få på plass operasjonen har gått sakte.

Tidligere i april stemte Kosovos nasjonalforsamling enstemmig for styrkebidraget til Gaza, meldte The Times of Israel.

Den israelske avisen skrev at også Indonesia, Albania og Kasakhstan er blant landene som skal delta i ISF, men at soldatene fortsatt ikke var på plass.

Kosovo og de andre landene som skal bidra til ISF, har to viktige ting til felles, forteller Håkon Lunde Saxi, professor ved stabsskolen:

1. Mesteparten av befolkningen er muslimer.
2. De har et relativt godt forhold til USA.

– Kosovo vil bidra fordi de sympatiserer med de i hovedsak muslimske innbyggerne på Gazastripen, sier Saxi til NRK.

Men trolig handler det også om egeninteresse, mener han.

Kosovo ønsker blant annet anerkjennelse for sin selvstendighet fra flere land, samtidig som de har et anspent forhold til naboen Serbia.

– Dette er nok først og fremst en måte for Kosovo å styrke båndene til viktige land som de er avhengige av å ha en god relasjon til, sier Saxi, og peker på både USA og Tyrkia.

Erfaring med internasjonal styrke

USAs president Donald Trump har vært opptatt av at flere land skal bidra til operasjonen.

– Det vil styrke styrkens legitimitet, sier Saxi.

– USA ønsker jo veldig gjerne at styrken skal komme på plass. Det er viktig for å kunne gå videre med fredsplanen.

Selv understreket Kosovos regjering at bidraget markerer et viktig skille for landet.

– Kosovo har vært en forbruker av sikkerhet, på den måten at Nato-land har bidratt til sikkerheten vår. I dag går vi inn i en fase der vi blir en leverandør, eller eksportør, av sikkerhet, sa forsvarsminister Ejup Maqedonci til nyhetsbyrået AP da styrkebidraget ble godkjent i nasjonalforsamlingen.

Det var en henvisning til den Nato-ledede styrken i Kosovo, KFOR. Den har vært til stede i Kosovo siden 1999 i forbindelse med krigene på Balkan.

Håkon Lunde Saxi tror imidlertid at bidraget fra det lille landet blir relativt beskjedent.

– De har veldig små sikkerhetsstyrker. Men de kan sikkert bidra med noe, og det er symbolsk viktig at det blir flere land som bidrar.

Men ufarlig blir det trolig ikke.

«Game changer»

Siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft i oktober, har det vært flere sammenstøt og angrep på Gazastripen. Det inkluderer flere dødelige israelske angrep de siste dagene.

– Det er en situasjon der man har en slags nedtrappet krig, sier Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det er slutt på den massive israelske bombingen som preget krigens to første år.

Samtidig er minst 800 palestinere drept siden våpenhvilen trådte i kraft, ifølge helsemyndighetene i Gaza. Det israelske militæret sier at de er i kamper med Hamas-krigere.

Mens man har ventet på å få på plass det internasjonale styrkebidraget har resten av arbeidet med fredsplanen stått på pause, sier Tuastad. Han påpeker at særlig sivile fortsetter lever under elendige forhold.

– Den internasjonale stabiliseringsstyrken er «game changeren», sier Tuastad.

Før styrken er på plass kan ikke den såkalte «teknokrat-regjeringen» komme i gang med sitt arbeid.

Regjeringen skal bestå av eksperter og byråkrater som styrer i henhold til et råd, det såkalte Fredsrådet, som skal ledes av Donald Trump selv.

Men å sende soldater inn i det utbombede området er ikke ufarlig, forteller Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen.

– Mange land har vært motvillige til å bidra til en slik styrke. For det er høyst risikabelt å bli plassert i en sånn posisjon.

Han påpeker at Hamas og Israel ikke er enige om tolkningen av Trumps fredsplan. Hamas har heller ikke gått med på avvæpning, slik planen krever:

– Å eventuelt forsøke å avvæpne Hamas og stå mellom disse partene, vil bli en veldig krevende og farlig jobb.

Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023 etter at Hamas gjennomførte et overraskelsesangrep mot Israel der flere enn 1200 mennesker ble drept.

Israel svarte med et massivt motangrep. Flere enn 72.000 mennesker er drept i Gaza, anslår Verdens helseorganisasjon.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: