Kraftig avviksøkning: Lærer ble drapstruet av elev med kniv i lommen

– Æ skal drepe dæ med kniven som æ har i lomma!

Beskjeden kan virke brutal, men var nettopp den beskjeden en ansatt i grunnskolen i Harstad kommune fikk, da vedkommende ikke gjorde som eleven sa.

– Jeg visste at N.N hadde kniv i lomma, fordi knivbruk var en del av oppgaven som skulle gjennomføres, skrev den ansatte videre, i avviket NRK har fått innsyn i.

Ansatte ved grunnskolene i Harstad registrerte totalt 312 avvik i 2024 som er knyttet til vold og trusler. En økning på over 80 prosent på to år.

Drapstrusler og slag mot elever og ansatte, kvelertak på medelever, trusler om å kaste stein på ansatte og ødeleggelse av inventaret i klasserommet, er bare noe av det som omtales.

«Elev 1 løper bort til Elev 2, river N.N av stolen, tramper mot hodet tre ganger før jeg får tatt Elev 1 bort fra situasjonen», heter det i et annet avvik, som også er definert som svært alvorlig.

Vedkommende som skrev avviket har ikke ønsket å stille til intervju om saken, opplyser kommunen til NRK.

– Alvorlig

Skolene i Harstad er langt fra alene om en kraftig avviksøkning.

Tall NRK har fått viser en kraftig økning i avvik knyttet vold og trusler i skolen flere steder i landet.

– Dette er alvorlig. Alle barn har krav på en trygg skolehverdag, og alle lærere skal ha gode arbeidsforhold. Dette er en utvikling vi må snu, og da må vi lytte til dem som er i klasserommene, gymsalene og skolegårdene landet over, sier Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson i SV.

Hele 15 av 17 kommuner, som NRK har fått tall fra, oppgir en økning i registrerte avvik knyttet til vold og trusler i grunnskolen i perioden 2022 til 2024.

12 av disse opplevde også en økning fra 2023 til 2024.

Kommunalsjef oppvekst i Kristiansund kommune, Olaug Haugen, erkjenner at det er en realitet bak økningen, med økende adferdsutfordringer.

– Økningen i meldte avvik skyldes i alle hovedsak et økende fokus på melding av avvik, og slik en bedre meldekultur med tanke på innsikt i forhold, og forbedringer. Vold og trusler har hatt økende fokus de siste årene, det kan også påvirke melding av saker og avvik, skriver Haugen i en kommentar til NRK.

Hun opplyser at kommunen har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende vold og trusler i skolen.

Forebygging i ung alder

Fra 20 og 66 avvik knyttet til vold og trusler i henholdsvis 2022 og 2023, ble det i 2024 registrert 278 slike avvik i grunnskolene i Lillehammer kommune.

Ifølge ordfører Hans Olav Sundfør (H) skyldes økningen innføring av nye systemer.

– Det har vært forskjellig måte å håndtere dette på. Nå rapporteres alt gjennom et felles system, noe vi tror vil gi et riktig bilde av det totale omfanget. Tallene fra de tidligere årene er derfor ikke sammenlignbare.

– Vi jobber nå veldig systematisk for å rapportere disse hendelsene.

Sundfør forteller at kommunen jobber tett med forebygging mot elever i de yngste klassene, slik at eventuelle utfordringer tidlig fanges opp.

– Vi jobber med ganske store ressurser for å hjelpe elevene med deres utfordringer for å få bedre kontroll på egen oppførsel i ung alder. Dette skjer i tett samarbeid med flere parter, også foreldrene, sier han.

NRK presiserer at flere intervju i saken ble gjort i mai.

– Urovekkende

Tilbake i Harstad er Venstres 1.-kandidat i Troms, Even Aronsen, bekymret over utviklingen han ser i sin egen hjemby.

– Dette er urovekkende, og det er en ganske alvorlig utvikling vi ser. Det øker år for år, både de mindre alvorlige tilfellene av vold og utagering i skolen, men også de mer alvorlige tilfellene er økende, sier han.

Aronsen mener mangelen på kvalifiserte lærere i skolen, som kommunen selv har opplevd som et økende problem, kan være en av årsakene til den negative utviklingen.

Skolesjef i Harstad, Chris Tandy, opplyser til NRK at kommunen i 1. kvartal ser en liten nedgang i antall avvik sammenlignet med året før.

Han tror økt andel kvalifiserte lærere, men også tilføring av andre yrkesgrupper for å styrke skolemiljøet, vil kunne bidra til å snu den bekymringsfulle trenden.

– Da kan du kanskje få ned en del av den atferden, og læreren kan gjøre sin jobb i klasserommet uten å være redd for slag eller spark eller trusler.

Venstres toppkandidat får støtte fra SVs utdanningspolitiske talsperson.

– Vi trenger hele laget rundt eleven, for å forebygge utagering. Der Frp ønsker å splitte opp barn, og sende noen barn vekk, løser de ingenting. Snarere må vi styrke fellesskolen, så alle barn og unge får en god skole å lære i, sier Grete Wold.

Hun er ikke i tvil om at det trengs nok lærere, miljøarbeidere og helsesykepleiere i skolen for å få gjort noe med utviklingen.