5 hours ago
2
Etter ti år som leder for den norske delegasjonen valgte Karlsen å gå av etter fjorårets Eurovision Song Contest (ESC) i Malmö.
Det arrangementet kommer vi tilbake til.
I løpet av de ti årene som delegasjonsleder opplevde han flere episoder som skapte sterkt ubehag og frykt både hos ham selv og resten av delegasjonen. Han mener det er på høy tid å ta debatten i EBU om veien videre for arrangementet han rakk å bli så glad igjennom ti år.
Nå er han nemlig bekymret.
– Konseptet motarbeider seg selv når den benyttes som et politisk verktøy. Det er naturlig å anta at politisk uro knyttet til deltagerland vil øke trusselbildet for arrangementet betydelig, og det er alvorlig, sier Stig Karlsen til VG i det første, større intervjuet han har gitt siden exiten i Malmö i fjor.
Kyiv (2017), Tel Aviv (2019) og Malmö (2024) er sentrale finalearenaer for Stig Karlsens vonde minner.
Ett eksempel:
– Vi var mildt sagt sjokkerte da vi i mottaket til åpningsseremonien i Tel Aviv i 2019 ble bedt om å holde oss midt i festlokalet for at skarpskyttere utenfor skulle ha klar sikt til potensielle trusler. Det sier noe om alvoret, forteller han.
Stig Karlsen løfter på sløret i forbindelse med et bokprosjekt med arbeidstittelen "The BIG Time" der han går bak kulissene i store internasjonale og nasjonale begivenheter han har vært sentral i.
Ti år med MGP og ESC blir naturlig nok sentralt i boken. Der utfordrer han blant annet EBUs urokkelige holdning til ESC som et ikke-politisk arrangement, men en konkurranse mellom europeiske kringkastere for å skape samhold over landegrensene.
Han har likevel tro på ESC-prosjektet.
Les også: Militæret bistår med Eurovision-sikkerheten i Basel
– Verden trenger en begivenhet som samler millioner gjennom musikk og glede, og det må man fortsette å jobbe for. Eurovision er på sitt beste et kraftfullt, symbolsk fredsprosjekt, mener han.
Martin Greene, toppsjef i ESC, svarer dette i en mail til VG, før han gjentar EBUs ikke-politiske standpunkt.
– Vi er ikke immune mot globale hendelser, men, sammen er det vår oppgave å sikre at ESC, i sitt hjerte, forblir et universelt event som promoterer forbindelser, mangfold og inkludering gjennom musikk, skriver Greene i sitt e-postsvar til VG.
– Vi ønsker å vise verden slik den kan være, i stedet for hvordan den nødvendigvis er, skriver Greene som ikke svarer konkret på hendelsene som Stig Karlsen beskriver i denne saken og som VG har etterspurt.
Les mer fullstendige versjoner av VGs e-post og EBUs svar i boksene nedenfor!
Her kan du lese utdrag av VGs mail til EBU, oversatt til norsk:
Jeg har nylig gjennomført et intervju med den tidligere lederen av den norske delegasjonen til ESC siden 2014 (han trakk seg i fjor etter Malmö), Stig Karlsen.
Noen av hans uttalelser krever tilsvar fra ESC/EBU.
Stig Karlsen understreker hva EBUs hovedmål er – ESC er en ikke-politisk begivenhet. Han føler imidlertid at representasjonen av visse land skaper politisk kontrovers, og – på grunn av dette – gjør ESC også til en politisk begivenhet.
Hans uttalelse:
"Det er naturlig å anta at politisk uro knyttet til deltagerland vil øke trusselbildet for arrangementet betydelig, og det er alvorlig."
Kommentar?
I den forbindelse sier han dette om kaoset på grunn av filming backstage, krisemøter og generelle protester i Malmö i fjor.
Hans uttalelse:
"Den upolitiske ideen bak arrangementet ble ikke opprettholdt, og etter hvert som støyen eskalerte, fremsto organisasjonen (EBU) lammet i møte med kommunikasjon og krisehåndtering".
Fra Tel Aviv i 2019:
Hans uttalelse:
"Etter et alvorlig sikkerhetsbrudd på arenaen som endte i et hastemøte med EBUs sikkerhetsledelse, valgte et delegasjonsmedlem av ren frykt å skrive passnummeret sitt på armen i tilfelle noe skulle skje".
Kommentar?
Dette er noen av Mr. Karlsens uttalelser som gjør ham overbevist om at enkelte deltagerland prøver å gjøre en ikke-politisk begivenhet politisk.
Jeg ser frem til svarene dine.
Her kan du lese EBUs Martin Greens svar, oversatt til norsk:
«Vi er ikke immune mot globale begivenheter, men sammen er det vår rolle å sikre at konkurransen forblir – i hjertet – en universell begivenhet som fremmer forbindelser, mangfold og inkludering gjennom musikk.
Vi ønsker alle å holde Eurovision Song Contest et nøytralt rom og ønsker å vise verden slik den kan være, i stedet for hvordan den nødvendigvis er.
Den nye Eurovision Song Contest Code of Contest for 2025 har som mål å opprettholde arrangementets nøytrale karakter ved å sette klare retningslinjer for deltagere og kringkastere. Reglene sier spesifikt at konkurransen ikke skal brukes til å fremme politiske synspunkter, og de forbyr handlinger eller budskap som kan anses som politisk propaganda.
Dette er konkret noen måter oppførselsreglene bidrar til å opprettholde nøytraliteten til arrangementet:
Forbud mot politiske uttalelser: Deltagerne blir bedt om å ikke bruke scenen til politisk kampanje, for eksempel å vise symboler knyttet til politiske spørsmål eller bevegelser. Dette gjelder både forestillinger og taler som holdes under arrangementet.
Nøytralitet i innhold: Eventuelle meldinger eller visuelle elementer i forestillingen må ikke gi politiske uttalelser eller referanser til aktuelle politiske situasjoner. Dette betyr at forestillingene bør fokusere utelukkende på musikk og underholdning i stedet for å fremme spesifikke politiske agendaer.
Overvåkning og håndhevelse: European Broadcasting Union (EBU) vil overvåke innholdet og ytelsen for å sikre overholdelse av Code of Conduct. Hvis noe anses å gå over grensen, kan det føre til diskvalifikasjon eller andre konsekvenser.
Fremme av enhet: Eurovision Song Contest har lenge vært sett på som en feiring av kulturelt mangfold og enhet over hele Europa, og etiske retningslinjer understreker disse verdiene og respekt for alle deltagere fremfor splittende eller partiske synspunkter. Vi er forpliktet til å holde fokus i Eurovision Song Contest på musikk, kreativitet og å fremme forbindelser og motstå alle forsøk på å instrumentalisere arrangementet».
Les også: Norske artister krever igjen Israel-boikott
Bør land som er i krig i andre land få delta i Eurovision?aNei, det skaper for mye spenning rundt disse landene.bJa, for Eurovision handler ikke om politikk.cHar ingen sterk mening om dette. Stig Karlsens utspill kommer i et ESC-år der EBUs nye, innstrammede regler vekker oppsikt. Etter fjorårets arrangement er det strengere regler for nærgående filming blant delegasjonene mot flere lands artister bak scenen – noe som var det store samtaleemnet i Malmö – det skal være familievennlige show uten for mye hud og kontroversielle tekster.
I Malmö var forsøkene på politisk agering mange; fra Israel som måtte endre tekst på sitt bidrag flere ganger, irske Bambie Thugs propalestinske kroppsskrift, portugisiske Iolandas propalestinske negler og Eric Saades palestinaskjerf – en keffiyeh – i åpningsnummeret.
Og nederlandske Joost Klein som ble kastet ut av hele konkurransen.
Summen av dette ledet frem til at flere av artistene ikke dukket opp til sine generalprøver – de satt i stedet i ett av de mange krisemøtene.
Les også: Eurovision: Moroccanoil fortsetter som hovedsponsor
Ikke minst har pressen fått krympede arbeidsforhold siden i fjor: pressekonferanser er fjernet, tilgang til generalprøver er begrenset og det har gått ut et generelt krav til mediene om å omtale ESC på en positiv og konstruktiv måte.
Dette diskuteres også her nede i Basel denne uken.
– Eurovision-arrangøren EBU gjør alt for å kontrollere hva som skrives og rapporteres om konkurransen, skriver Nordens kanskje største ekspert på ESC, Aftonbladets Tobbe Ek, i sin egen avis, og hevder at kritiske journalister med lang fartstid i ESC i år har mistet akkrediteringene sine.
Ek konfronterte Martin Greene med dette på en pressekonferanse i Basel denne uken. Greene skyldte på kapasitetsproblemer som årsak til at noen hadde mistet sine akkrediteringer.
På spørsmål om EBU med de nye reglene begrenset pressens mulighet til å være kritisk overfor EBU, svarte Greene:
– Jeg mener det faktisk er et ønske om å være snill. Jeg synes man skal være kritisk og snill. Men igjen – alle her er fri til å skrive hva de vil.
Tilbake i Tel Aviv i 2019.
Der opplevde Stig Karlsen reell frykt under dette «ikke-politiske» arrangementet. Han reagerer på at EBU ikke tar disse følelsene på alvor, slik det også oppsto frykt blant deltagerne i Malmö i fjor.
Frykten den gangen førte til så mange krisemøter helt opp til finalesendingens start at finalen sto i fare for å bli avlyst for 150 millioner TV-seere, slik VG avslørte etter finalekvelden i Malmö der sveitsiske Nemo vant.
– Vi var mange som reagerte på at Israel fikk mulighet til å bruke Eurovision som sitt eget, politiske instrument, sa Gåtes Magnus Børmark til VG den gangen.
– Det året – 2019 – husker jeg vi satt og så voldsomme nyhetsbilder fra rakettangrep mellom Israel og Hamas, med eksplosjoner i Tel Aviv, bokstavelig talt mens vi pakket kofferten for å reise. Flere delegasjonsmedlemmer hoppet av i siste liten i ren frykt, forteller Karlsen.
Les også: Det ukjente dramaet: Sekunder fra Eurovision-skandale
De ankom Tel Aviv i de første maidagene. Da fløy rakettene mellom Gaza og Israel langt hyppigere enn Eurovision-deltagernes ankomst til Expo Tel Aviv, der finalen i ESC ble avholdt 18. mai.
– Etter en alvorlig sikkerhetsbrist på arenaen som endte i et krisemøte med sikkerhetsledelsen i EBU, valgte et delegasjonsmedlem i ren frykt å skrive passnummeret sitt på armen i tilfelle noe skulle skje.
Flere journalister husker veldig godt denne sikkerhetsbristen, som VG og Aftonbladet avslørte. Begge aviser, samt Aftenposten, var blant flere nordiske medier som den gangen valgte å følge ESC-finalen fra et kongressrom på et hotell i nærheten, istedenfor i arenaen, av sikkerhetsmessige årsaker.
VG kunne selv passere sikkerhetskontrollen med termoser med flytende væske i ryggsekken.
Ingen undersøkte om væsken var noe annet enn vann.
2019 var også året da Island ble bøtelagt av EBU for å ha viftet med det palestinske flagget. Norske Mona Berntsen – som de siste årene har vært NRKs faste koreograf i ESC – kom i søkelyset da hun danset i pausenummeret til Madonna.
På ryggen bar hun det palestinske flagget. Madonna fikk en skarp reprimande og påminnelse om ESCs apolitiske budskap av EBU etterpå.
Kyiv 2017.
Året før hadde Jamala tatt seieren hjem til Ukraina med «1944», en sang som handler om Stalins tvangsdeportering av krimtatarer (som Jamala selv er) fra Krim i dette nest siste verdenskrigsåret.
Teksten ble likevel aldri regnet som politisk av EBU, selv med bakteppet av Russlands annektering av nettopp Krim tre år tidligere. Av den grunn var forholdet mellom Russland og Ukraina allerede iskaldt.
Det hjalp heller ikke at Ukraina dette året nektet den russiske deltageren innreise til Ukraina. Russland svarte med å sløyfe sendingen av ESC fra Kyiv.
Les også: Eurovision mistet uskylden med Ukraina
Kontrastene i Kyiv var enorme, forteller Stig Karlsen.
– Vi ble eskortert gjennom byen av kolonner med politibiler og politimotorsykler, med væpnede offiserer i bilene våre. Hver dag ble det ført bombespeil under kjøretøyene både før vi forlot hotellet, og igjen ved ankomst til arenaen. Rundt oss: nasjonalgarden, tungt bevæpnede vakter og militærkjøretøy, sier han, og fortsetter:
– En tydelig påminnelse om at dette ikke bare er et kulturarrangement, men et arrangement med store utfordringer knyttet til politisk uro.
Les også: Eurovision-vinner ettersøkt av Russland
Likevel husker han også med glede godt sammenkomstene på kveldene på Hotel Alfavito i Kyiv.
Nyttårsaften 2022 bombet Russland hotellet. En person ble drept og et tyvetalls mennesker skadet, deriblant en japansk journalist. Fem etasjer ble ødelagt av det russiske missilet.
– Det ble en brutal påminnelse om hvor skjørt alt er. Og en dypere forståelse av hva Eurovision faktisk betyr. Men det minnet meg også om utfordringene EBU og vertslandene står i. Sikkerhetstiltakene sier alt: risikoen er reell, advarer han.
Stig Karlsen avbildet etter ESC-finalen i Malmö i 2024. Uttrykket sier sitt. Foto: Terje Bendiksby / NTBStig Karlsen mener EBU har gjort en formidabel og imponerende jobb med å forvalte ESC gjennom 70 år, men påpeker at det har vært hendelser som har vært svært kritikkverdige.
– Som i Malmö?
– Malmö i fjor var ikke godt håndtert. Den apolitiske ideen bak arrangementet ble ikke ivaretatt, og da støyen eskalerte, fremsto organisasjonen som handlingslammet i møte med kommunikasjon og krisehåndtering.
Les også: Norske artister krever igjen Israel-boikott
– Selv kalte du arrangementet for en skandale?
– Håndteringen av situasjonen i fjor var skandaløs, men jeg håper man har funnet gode løsninger for hvordan man kan ivareta den apolitiske ideen, og at Eurovision i Basel blir den folkefesten det er ment å være.
English (US)