Krise for rypene – nesten alle reir er plyndret

Årsaken er at det nesten ikke finnes mus og lemen i fjellet. Et bunnår for smågnagere har gitt ekstrem matmangel for rovdyrene. De må spise egg og fugleunger i stedet.

Dermed har rypene og en rekke andre fuglearter som hekker på bakken, knapt fått frem unger.

Etter en dårlig sesong i fjor kommer det enda en nedtur i Finnmark:

Bestanden av lirype kommer til å gå tilbake med ytterligere 30 prosent, ifølge forskernes modeller.

Bare 6 av 94 reir fikk være i fred

Resultatene stammer fra forskningsfeltet på Varangerhalvøya, helt øst i Finnmark. Små og godt skjulte viltkameraer avslører hvem som har vært på reirene.

Både ekte fuglereir på bakken og forskernes kunstige reir ble stort sett tømt for egg. Kråker, måkefugler og rev har forsynt seg.

• Av 14 overvåkede reir av ryper og vadefugler overlevde bare 2 frem til klekking.
• Av 80 kunstige reir med vaktelegg som lokkemat ble 76 plyndret.

Alt i alt fikk altså bare 6 av de 94 reirene være i fred for eggtyver.

Professor Rolf Anker Ims har hytte ved forskningsområdet, og der fant han nærmest en slakteplass. Skallene etter omkring 100 rypeegg lå i hauger på tunet.

– Det var ett kråkepar som var der og fikk frem unger. Det er ganske imponerende hvordan de klarer å finne alle rypereirene. Kanskje de har tømt er et titalls reir, hvis det er ti egg per reir.

Vanlig fenomen – ekstremt utslag

Forskerne har brukt både klassiske musefeller og viltkameraer for å telle smågnagere i sommer. Resultatet er nærmest null.

I slike år er det helt normalt at det går hardt utover fugler som hekker på bakken, sier professor Ims.

I år er det likevel ekstremt.

– At det var så jevnt høyt på en rekke fuglearter, det er den største predasjonen jeg har sett på et fuglesamfunn, sier Ims.

Forskerne regner med at det vil variere fra sted til sted, men det store bildet er nattsvart.

– Forventningen er at det blir et ekstremt dårlig produksjonsår for de fleste fugleartene på fjell og tundra, inkludert ryper.

Rolf Anker Ims leder i det store forskningsprosjektet Coat. Der er forsker Eivind Flittie Kleiven leder for rypeforskningen.

Han bidrar ikke til mer optimisme foran høstens rypejakt.

– Forekomsten av smågnagere betyr mye for hvor mange reir som røves, men også for overlevelsen til kyllingene etter at de er klekket og har forlatt reiret. Basert på det er det grunn til å tro at det kommer til å bli små rypekull mange steder, og at man ofte kan se enslige voksne.

De siste årene har forskerne utarbeidet en modell for å forutsi rypebestanden. I tillegg til tall for smågnagere bygger den på data om snøforholdene vinterstid, været mens kyllingene er små og antall felte fugler under jakta året før.

– Det er selvfølgelig noe usikkerhet, og det vil være store variasjoner rundt i Finnmark. Modellen viser et snitt for fylket. Den sier at lirypebestanden skal cirka 30 prosent ned sammenlignet med i fjor, sier Kleiven.

Ingen god vinter

Nedturen for rypene og de andre fuglene kan til en viss grad knyttes til klimaendringer, sier Ims.

Det ustabile været sist vinter har nemlig mye av skylden for at gnagerne har bukket under. En målestasjon i forskningsfeltet viste seks mildværsperioder fra desember til mars.

Langt inne på fjellet i det som er på grensen til arktisk klimasone, var det nå 4,4 grader på det varmeste i februar.

Dermed blir snøen delvis tint, før den igjen fryser. Det skjer gjentatte ganger. Plantene som både ryper og gnagere lever av, blir dekket av is.

Rypene løste problemet ved å fly ned til kysten.

Gnagerne døde.

At rovfugl tar mye ryper når gnagerne uteblir, er helt normalt. Men effekten kan bli mer ekstrem fremover.

Bunnårene for gnagere kan bli enda dårligere enn normalt etter vintre der maten deres iser ned.

– Vi må nok forvente at hyppigheten øker. Vi ser jo en klar tendens allerede, men med de prognosene som er for global oppvarming, og spesielt i nordområdene, så forventer vi at dette kommer til å bli vanligere og vanligere, sier Ims.

PS: Metoden med å overvåke reir er godt testet: Forskerne er ganske sikre på at viltkameraene ikke øker risikoen for at reirene blir tatt, og at det dermed gir et ganske riktig bilde, sier Eivind Flittie Kleiven.

I de kunstige reirene er det naturlig nok ingen rugende fugl som skjuler eggene.

– Der er fjelljoen den vanligste reirrøveren. Det er også en del tyvjo. På de ekte reirene er det kråke som er den vanligste, sier Kleiven.