3 months ago
19
Europeiske ledere er i sjokk etter at president Donald Trump vil utelukke Europa fra forhandlingene om Ukrainas framtid. – Vi har sett stor avstand, sier Jens Stoltenberg til pressen søndag morgen.
Mandag møtes en håndfull europeiske toppledere til krisemøte i Paris for å diskutere veien videre. Men allerede søndag skal EUs utenriksministere snakke sammen om krisen.
En vestlig diplomat beskrev stemningen som «mørk» i korridorene på sikkerhetskonferansen i München etter at USAs spesialutsending Keith Kellogg sa at Europa hadde ingen plass ved forhandlingsbordet, når USA og Russland skak møtes og lage en fredsavtale for Ukraina.
USAs visepresident J.D. Vances historiske tale i München sjokkerte de europeiske lederne. Samme dag møtte Jens Stoltenberg Vance i München. Foto: MSCTa seg sammen
Lørdag kveld etterlyste Finlands president mer planlegging og mindre snakk fra europeiske ledere:
– Europa må ta seg sammen. Hittil har vi hatt en kakofoni der alle foreslår mange saker for Ukraina. Det vi trenger nå er konkrete planer for hvordan vi først avtaler våpenhvile, og deretter innleder fredsforhandlinger, sa Alexander Stubb lørdag kveld, ifølge Dagens Nyheter.
– Jeg vil ikke ha noen Minsk 3.0-avtale hvor noen store land forhandler på våre vegne, la han til - med henvisning til de to avtalene med Russland om våpenstillstand i Øst-Ukraina etter 2014, som begge ble brutt.
Det var stor spenning knyttet til møtet mellom den amerikanske og ukrainske delegasjonen i München. USA og Russland har innledet fredssamtaler, og det er usikkert hvilken plass Ukraina får ved forhandlingsbordet. Foto: Matthias Schrader / AP / NTBUSAs nei til la Europa være med i forhandlingene truer hele den europeiske sikkerheten, ifølge forskere og eksperter.
– Dette signaliserer med all tydelighet at USA ikke tar Europa alvorlig som partner, sa direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt til VG lørdag kveld.
Iver B. NeumannDirektør for Fridtjof Nansens Institutt
Innrømmelser
Frykten for at Trump skal gi store innrømmelser til sin russiske motpart Vladimir Putin. skyldes blant annet uttalelsene fra da de to møttes i Helsingfors i 2016. Da avviste Putin blankt at Russland hadde forsøkt å påvirke presidentvalget i USA året før, noe amerikansk etterretning mente de hadde dokumentert grundig.
Trump svarte at når Putin avviste det, så var det ingen grunn til å tvile på at den russiske presidenten snakket sant.
Ukrainske soldater avfyrer granter mot russiske stillinger i nærheten av Chasiv Yar øst i Ukraina 8. februar i år. Foto: HANDOUT / AFP / NTBRusslands posisjon før forhandlingene med USA er ikke bare om Ukraina, men også et større forsøk på å påvirke den vestlige sikkerhetsordningen.
I desember 2021 formulerte Moskva sine krav om delt sikkerhet inn i to forslag til avtaler som ble sendt til Nato og til USA:
I dokumentet – som fortsatt ligger åpent på russisk UDs hjemmeside - krevde Russland at Nato måtte stenge sin åpne dør til nye medlemmer, altså nekte Ukraina, men også Sverige og Finland medlemskap i den vestlige forsvarsalliansen.
Russland krevde videre at all Nato-aktivitet måtte opphøre i landene som søkte seg til Nato etter 1997, etter Sovjetunionens og Warszawa-pakten sammenbrudd. Dette gjelder totalt 16 Nato-medlemmer.
I praksis ville det bety at også Sverige og Finland ville stå uten Nato-beskyttelse, fordi landene ble med i Nato de siste par årene.
Nato-landene avviste kravene. Et par forsøk på forhandlinger som Jens Stoltenberg inviterte til i Nato i januar 2022, førte ikke til noe.
En måned senere gikk Russland til fullskala invasjon i Ukraina, som utløste straffetiltak fra USA og Europa.
Men nå har Russland og USA sammen diskutert hvordan noen av USAs sanksjoner mot Russland kan fjernes.
Lørdag kveld hadde USAs utenriksminister Marco Rubio en telefonsamtale med sin russiske motpart Sergej Lavrov.
Der diskuterte de situasjonen i Ukraina, i tillegg til «fjerning av de ensidige barrierene» som den forrige amerikanske presidenten Joe Biden innførte mot Russland, ifølge Reuters.
English (US)