Kristine fikk fødselsskade: – Det bare rant

13 hours ago 4

Kristine Torberg fikk skade på lukkemuskelen etter fødsel.
Sykehuset ga mangelfull oppfølging og feilbehandling.
Norsk pasientskadeerstatning har tilkjent henne erstatning.
Kristine lever fortsatt med plagene og etterlyser bedre oppfølging av kvinner etter fødsel.

Ti dager over termin blir fødselen satt i gang.

Når Kristine Torberg (40) noen dager senere kommer hjem, er hun blitt tobarnsmor. Hun har vært gjennom en fødsel før og vet at kroppen trenger tid på å hente seg inn igjen.

Men denne gangen går det ikke lang tid før noe føles helt feil.

En dag sitter hun oppe og ammer. Hun tror først at hun kanskje må på do, men kroppen fungerer ikke som før.

Det er ikke den vanlige trangen. Bare en fornemmelse av at noe skjer i kroppen.

Hun reiser seg og går på badet. Hun prøver å knipe, men det hjelper ikke.

– Å fy faen, tenkte jeg. Da så jeg at ... jeg hadde bæsjet på meg.

– Jeg ble veldig lei meg. Det var en vond og frustrerende opplevelse. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke hadde kjent at jeg måtte på do.

Det blir ikke med den ene episoden på badet. Snart merker Kristine at hun mister kontrollen også i andre situasjoner.

Når hun er ute og triller tur, kan hun plutselig oppdage lekkasje helt uten forvarsel.

– Det bare rant. Jeg klarte ikke å knipe eller holde meg.

Hun begynner å gå med mørke bukser, slik at eventuelle uhell ikke skal synes. Bind og truseinnlegg blir en nødvendig del av hverdagen.

Hun slutter å drikke kaffe når hun er på besøk hos andre, og holder seg unna sterk mat. Også på jobb har kroppen satt henne i situasjoner hun ikke kan kontrollere.

– Kanskje du sitter i et møte, eller holder møtet selv, og så kjenner du at nå må du på do. Da må du bare reise deg og gå.

Skal hun ut, må hun til enhver tid vite hvor nærmeste toalett er.

– Du prøver jo liksom å gjøre alt, og blir bevisst på alt. Hva du skal spise. Hvor du er hen. Hvor toalettet er.

Det går opp for henne at dette ikke bare er noe kroppen kan «hente seg inn» fra.

– Man skal kjenne at man skal på do. Det har jeg jo alltid gjort før. Man blir jo litt sånn: Hva er det som har skjedd?

Da VG møter Kristine hjemme i Kongsberg, har det gått fem år siden minstemann Filip ble født. I dag er hun høygravid med barn nummer tre.

Skaden hun fikk under fødselen, lever hun fortsatt med.

– Det er fullstendig usynlig. Ingen kan se på meg hvilke utfordringer jeg har.

Hun forteller at det særlig er en akutt trang til å måtte på do og luftlekkasje som har vært vanskelig å kontrollere. I tillegg har hun opplevd urinlekkasje.

I starten tar hun kontakt med fastlegen for å få hjelp, men veien til svar skulle vise seg å bli lang.

I første omgang blir hemoroider undersøkt som en mulig forklaring. For Kristine er det vanskelig å forstå hvordan det skal henge sammen med det hun opplever.

På sykehuset peker funnene etter hvert i en annen retning.

I journalnotater beskrives lekkasje av luft og flytende avføring, altså anal inkontinens. Ved undersøkelse klarer ikke Kristine å stramme lukkemuskelen. Ultralyd viser at den indre lukkemuskelen mot skjeden er svært tynn, med mistanke om skade.

Kristine er gjennom flere undersøkelser.

Gradvis blir det tydeligere for henne hva plagene kan henge sammen med.

Da Filip ble født på Stord sykehus i desember 2020, fikk hun en rift i underlivet. I fødselsepikrisen står den oppført som en grad 2-rift.

At hun ble sydd etter fødselen, trodde Kristine var en vanlig del av det å føde. I ettertid reagerer hun på det hun opplevde som manglende informasjon og oppfølging.

– Det var ingen som forklarte meg hva slags rift jeg hadde fått, eller hvilke konsekvenser det kunne ha videre i livet.

Hun stopper opp.

– Det er vanskelig å forstå at man kan bli sendt hjem uten å få informasjon om hva som faktisk har skjedd med kroppen.

VG har stilt spørsmål til Stord sykehus. Svaret kan du lese lenger ned i saken.

Kristin Halleland

Jordmor

I dag får Kristine behandling av jordmor Kristin Halleland, som har fordypning innen bekkenhelse. Sammen har de gått gjennom papirene fra fødselen og oppfølgingen hun har fått i etterkant

– Her ble det oppdaget grove feil og mangelfull dokumentasjon sier Halleland.

I 2023 konkluderer også Norsk pasientskadeerstatning (NPE) med at det var svikt ved fødselshjelpen og i undersøkelsene etterpå.

I vedtaket slår NPE fast at Kristine har rett til erstatning for skade på lukkemuskelen etter mangelfull fødselshjelp. De skriver også at fødselshjelpen ikke var i tråd med god medisinsk praksis, og at riften burde vært undersøkt mer systematisk i etterkant. De peker på at det ikke er dokumentert hvordan riften ble undersøkt eller sydd, eller om endetarmen ble kontrollert til slutt.

Kristine får først tilkjent 325.000 kroner. Etter klage blir den totale erstatningen økt til 432.716 kroner.

– Det var godt å bli trodd.

Samtidig opplever hun ikke at summen står i stil med hvor mye skaden fortsatt preger livet hennes.

– 400.000 kroner for et helt liv. Hvor langt strekker det? spør hun.

Helse Fonna, som Stord sykehus er en del av, sier til VG at de tar NPEs konklusjon til etterretning, og at sykehuset har jobbet med å forbedre rutinene for oppfølging av fødselsrifter.

– Sykehuset beklager at Torberg har opplevd manglende informasjon og oppfølging fra oss etter fødselen. Vi er opptatt av å gi god informasjon til alle våre pasienter, og ser at i denne saken burde informasjon og oppfølging vært bedre, sier fagdirektør Andreas Andreassen.

– Hvordan vurderer sykehuset at riften ble undersøkt, dokumentert og fulgt opp i denne saken?

– Etter gjennomgang av saken så vi at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at det er gjennomført en systematisk diagnostisk undersøkelse i forkant av behandling av oppstått rift. Hadde en erkjent skadens omfang, hadde behandling og oppfølging etter fødsel blitt ivaretatt i samsvar med avdelingens rutiner.

Andreassen sier at avdelingen de siste årene har hatt økt fokus på diagnostisering, behandling, dokumentasjon og oppfølging av fødselsrifter. Han viser blant annet til internundervisning, kurs og etableringen av en egen barselpoliklinikk for rutinemessig oppfølging av kvinner med større rifter.

Han opplyser også at sykehuset har økt fokus på informasjon før hjemreise på hvilke symptomer som skal føre til at kvinnene tar kontakt igjen.

For Kristine handler det om alt som har kommet etter fødselen – årene med plager, behandlingsløp og en kropp som fremdeles ikke fungerer som før.

Plagene har også endret karakter med årene. Der hun tidligere i større grad opplevde lekkasje, handler det i dag mer om at kroppen låser seg.

Gjennom årene har hun prøvd ulike behandlinger, blant annet elektrostimulering av muskulaturen i bekkenbunnen og andre former for nervestimulering. Noe har hjulpet i perioder.

I dag får Kristine rehabiliterende behandling hos Kristin Halleland. Dette innebærer å få bedre kontakt med muskulaturen i bekkenbunnen og styrke funksjonen steg for steg.

– Det finnes ingen statlige tilbud som hjelper kvinner med rehabilitering etter svangerskap. Dette resulterer i at mange går med plager de ikke hadde trengt å leve med, hvis de hadde fått riktig hjelp tidligere, sier Halleland.

Hun mener det er et stort gap i oppfølgingen av kvinner etter svangerskap og fødsel.

– Svangerskapet er i seg selv en betydelig belastning på kroppens stabiliserende muskulatur. Uten målrettet opptrening etter fødsel vil mange utvikle plager i rygg og underliv som følge av muskelsvekkelse. Dette rammer blant annet bekkenbunnens lukkemuskler og evnen til å opprettholde normal støtte for de nedre organene.

For Kristine har ikke skaden bare påvirket kroppen, men også arbeidshverdagen og ikke minst familielivet.

Plagene har ført til perioder med sykefravær og dager hvor det er vanskelig å fungere normalt på jobb. Samtidig opplever hun at det er krevende å snakke åpent om symptomene.

Hun opplever at plagene har tatt tid og tilstedeværelse fra barna. En enkel badetur om sommeren, eller en tur ut av huset, krever planlegging og kontroll.

– Jeg har brukt mye tid på do, eller vært opptatt av kroppen min i situasjoner hvor jeg egentlig bare skulle vært til stede med barna mine.

– Det er tøft når du egentlig bare vil være til stede som mamma.

For Kristine er håpet at historien hennes kan gjøre det lettere for andre kvinner å stille spørsmål om egen kropp – også når de får beskjed om at alt ser normalt ut.

– Våg å spørre hva som faktisk er gjort. Hva ble sydd? Hvor stor var riften? Hva betyr det for meg?

– Man må vite hva som har skjedd med kroppen under fødsel.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)