Kritiske mineraler: – Et veldig sårt punkt at Kina har makten

I USA vil president Donald Trump få fart på utvinningen. I Norge venter bransjeorganisasjon svar på søknad sendt for ett år siden.

Mineraler, metaller og sjeldne jordarter er en viktig brikke i storpolitikken. Bildet viser gruvevirksomhet i regionen Kirovohrad, Ukraina, 12. februar i år. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

– Når alle er venner, er det ikke noe stort problem, sier industrianalytiker Eirik Melle i Danske Bank.

Han jobber med globale forsyningskjeder, og er opptatt av hvordan kritiske mineralerkritiske mineralerHva som regnes som et kritisk råvarer, varierer fra land til land. Felles for dem er at de er avgjørende for økonomisk utvikling, og at det er høy risiko for forsyningsforstyrrelser. Ofte er det snakk om kritiske mineraler og metaller, inkludert sjeldne jordarter, som er en samlebetegnelse for metaller som omfatter grunnstoffene scandium (Sc) og yttrium (Y), i tillegg til 15 lantanoider (se faktaboks). er blitt en viktig brikke i den geopolitiske maktkampen.

– Hele verden, inkludert USA, er avhengig av Kina i dag. Med spenninger og stadig forverrede relasjoner, har det blitt mye større fokus på å gjøre seg mindre avhengig av land som ikke er allierte de siste årene.

Vil ha fortgang

Torsdag signerte Donald Trump en ny presidentordre som skal få fart på utvinningen og prosesseringen av kritiske mineraler, og potensielt kull, i USA.

Handelskrigen intensiveres trolig fra begynnelsen av april, og Trump vil sikre at innenlandsk mineralproduksjon prioriteres og gis raskere tillatelser.

Nyheten om presidentordren fikk aksjene til flere australske og kinesiske kull- og gruveselskaper til å falle fredag, mens pilene pekte opp for de amerikanske.

Samtidig prøver den amerikanske administrasjonen å lande en avtale om Ukrainas mineralreserver. De kan potensielt være verdt enorme summer.

– Nærmest monopol

Kritiske mineraler og sjeldne jordarter er nødvendige råvarer for en lang rekke produkter. De brukes i produksjon av moderne teknologi som mobiltelefoner, vindturbiner, elbiler og forsvarsmateriell.

– Det finnes mer enn nok reserver i verden til å dekke vårt behov. Utfordringen er å finne dem i en konsentrasjon som gjør det økonomisk forsvarlig å ta det ut, sier Melle.

Kina er likevel dominerende på området, og den ledende leverandøren av kritiske mineraler og sjeldne jordarter på verdensmarkedet.

– Midtøsten har olje. Kina har sjeldne jordarter, sa den kinesiske statslederen Deng Xiaoping i 1992.

Eirik Melle er industrianalytiker i Danske Bank Foto: Espen Sturlasson

Den kinesiske dominansen skyldes ikke bare god planlegging, ifølge Melle.

– Mye av utvinning, produksjon og prosessering har blitt satt ut til Kina, enten det har vært bevisst eller ubevisst. Landet er på en måte blitt verdens fabrikkgulv. Det gjør at de nærmest har fått monopol på ekstremt mange ulike typer mineraler.

Disse har vært brukt i industri tidligere også, men moderne økonomier har vært en «game changer» med tanke på etterspørselen, sier industrianalytikeren.

– I en fossil verden er man avhengig av hydrokarbonerhydrokarbonerf.eks. olje, gass eller kull. I en moderne grønn økonomi, er det mange av disse mineralene som har blitt helt kritiske i stedet. Vi trenger dem når vi skal elektrifisere i stor skala og bygge batterier, vindmøller og solcelleparker.

– Et sårt punkt

Det er ikke bare USA som ønsker å få opp produksjonen av de avgjørende mineralene.

EU har som mål å utvinne 10 prosent, bearbeide 40 prosent og resirkulere 25 prosent av eget behov innen 2030, ifølge Critical Raw Materials Act (CRMA). Den ble vedtatt i 2023.

– EU har sovet i timen. Det er klart det har vært fokus på dette før nå, men det blir jo veldig synlig når man får overskrifter om mineralavtale i Ukraina og Trumps trusler om å ta Grønland med makt. Det er et veldig sårt punkt at Kina har makten, og dette har kommet mer opp i lyset med den type retorikk og politikk Trump står for, sier Melle.

En mann setter opp en plakat under en protest mot en potensiell avtale om kritiske mineraler mellom USA og Ukraina utenfor den amerikanske ambassaden i Kyiv i februar i år. Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB

Venter på svar

Regjeringen har som ambisjon å utvikle «verdens mest bærekraftige mineralnæring», ifølge Norges mineralstrategi.

«Europa og store deler av den vestlige verden har over tid prioritert ned egen produksjon av kritiske råvarer og gjennom dette gjort seg sårbare.», heter det i dokumentet fra 2023.

– Det er en veldig høy ambisjon, men vi ønsket den velkommen, sier Anita Helene Hall, generalsekretær i bransjeforeningen Norsk Bergindustri.

Hun sier de har hatt et godt samarbeid med regjeringen, og har fått økonomisk støtte fra Næringsdepartementet for å implementere innføringen av systemet TSM, som brukes i flere land for å sikre bærekraftig utvinning. Støtten for 2025 er likevel fortsatt uviss, ifølge Hall.

– Vi sendte søknad for 2025 i mars 2024, men har fortsatt ikke fått svar. Vi har purret på det mange ganger. Vi gir ikke opp bærekraftsarbeidet vårt uansett, men er avhengig av denne støtten for å sikre at virksomhetene etablerer gode systemer.

Departementet svarer ikke på hva som grunnen til at svaret drøyer, men bekrefter at det har tatt tid:

«Nærings- og fiskeridepartementet mottok søknaden fra Norsk Bergindustri i mars 2024, samt tilleggsinformasjon i september 2024. Det har dessverre tatt noe tid å behandle søknaden. Vi er nå i sluttfasen, og Norsk Bergindustri vil få svar i løpet av kort tid.», skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post.

Fredag 28. mars legger regjeringen frem sitt forslag til ny minerallov.

– Spys ut avfallsstoffer

– Vi må løfte diskusjonen om hvor mineraler skal utvinnes fra det lokale til det globale, sier Melle.

Å hente ut metaller og mineraler krever ofte store mengder energi, fordi man må flytte på store jordmasser.

– Den kommer stort sett i form av kull og diesel. Jeg pleier litt flåsete å si at det grønne skiftet er kullsvart. Hvis batteriet i elbilen din veier 500 kilo - det er et relativt stort batteri, men vi har mye store elbiler i Norge, er det antagelig flyttet på 250 tonn masse for å få tak i det som er nødvendig.

I tillegg har selve utvinningen konsekvenser for miljøet. Som eksempel trekker Melle frem verdens største gruve for utvinning av sjeldne jordarter, Bayan Obo i Indre MongoliaIndre Mongoliaen autonom region i Kina.

– Der har de laget en kunstig innsjø hvor det spys ut avfallsstoffer, blant annet thorium, som er radioaktivt. Dette har sivet ut i Guleelva, som er drikkevannet til millioner av kinesere, forklarer han.

Bayan Obo-gruven i Indre Mongolia, Kina, er verdens største gruve for utvinning av sjeldne jordarter. Bildet er fra 2011. Foto: CHINA STRINGER NETWORK / Reuters / NTB

Andre eksempler er nikkelproduksjon i Indonesia og utvinning av kobolt i Den demokratiske republikken Kongo. Kina har investert tungt i begge landene, ifølge Bloomberg.

– Utvinningen skjer ofte i sårbare områder der man hopper bukk over miljømessige krav og har håpløse arbeidsvilkår, påpeker Melle.

Lastebiler lastet med kobber gjør seg klare til å forlate Tenke Fungurume-gruven, en av verdens største kobber- og koboltgruver, i den sørøstlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, juni 2023. Foto: EMMET LIVINGSTONE / AFP / NTB

Samtidig har det vært vanskelig å få satt i gang nye prosjekter i Europa.

– Det har vært stor motstand. Så det er ikke så lett å få til nye prosjekter. Man må se på reguleringer, tillatelser og de miljømessige konsekvensene. Ingen ønsker gruver i bakgården sin.

Land som ønsker mer kontroll over det de trenger av kritiske mineraler, må også kunne prosessere dem, sier Melle.

– Hvis ikke ender det bare med at man shipper det til Kina.