Analytiker røper når du bør harryhandle, og mener kronesvekkelsen henger sammen med et flatt potensial for norsk økonomi.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Norske kroner har svekket seg kraftig mot både euro og svenske kroner siden våren.
- 100 svenske kroner koster nå 109 norske, opp fra 103 i juni.
- Valutaanalytiker råder til harryhandel nå, men sier det også blir gode muligheter neste kvartal.
- Kronesvekkelsen skyldes svakere utsikter for norsk økonomi og oljeprisen, mens svensk økonomi ser lysere ut.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Den norske kronen har svekket seg markant mot både euro og den svenske kronen siden våren, og er på historisk svake nivåer.
Svekkelsen mot vårt naboland har vært spesielt sterk. 100 svenske kroner koster nå 109 norske. Tilbake i juni kostet svenskekronen ned mot 103 norske.
– Burde vi drøye harryhandelen til over jul?
– Helt på kort sikt så er det greit å gjøre det nå, også vil det komme perioder neste kvartal som også vil være bra når du skal over grensen, sier valutaanalytiker i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen.
Nils Kristian Knudsen
Sjefstrateg for aksjer, valuta og renter i Handelsbanken
Han trekker frem flere punkter som preger utviklingen:
- Valutamarkedet er mer interessert i svenske kroner.
- Negative utsikter for oljeprisen i 2026
- Svakere utsikter i norsk økonomi enn tidligere anslag
- Det ventes en oppsving i svensk økonomi
– Det virker som at det er mye mer interesse i svensk krone, relativt til i utgangspunktet ganske små interesser i norsk krone, hvor kronen kanskje blir litt «out of favor»«out of favor»Betyr at noe har mistet popularitet, støtte eller tillit, og derfor ikke lenger er foretrukket., sier han.
Andre valutaer som dollar og euro har også styrket seg den siste tiden. Det henger sammen med svakere utsikter for oljeprisen i 2026, men også rentenivået.
Knudsen forklarer at vi har en flat rentekurve her hjemme, sett mot utlandet. Markedet venter at takten i renteutviklingen vil peke mot lavere renter i Norge over tid. Investorer søker gjerne mot land der renten er høyest, litt som når du plasserer penger i banken.
– Det indikerer at potensialet for norsk økonomi er litt flatt, sier han.
– Sprekere over grensen
Når styringsrenten settes på et høyt nivå er det gjerne for å hindre for sterk prisvekst og en overoppheting i økonomien. I motsatt ende, ved kutt, ønsker sentralbanken gjerne mer fart, og en prisvekst som ikke faller for mye.
– For Norges del er vi fortsatt i en den «campen» hvor renten skal normaliseres. Det betyr at den er på vei ned. Men inntil vi får en økonomi som litt mer i balanse, og at vi får orden på inflasjonen så vil trolig det hefte litt med Norge som investering. Blant de største handelspartnerne vi har så har de kommet i mål med det, mens her hjemme gjør vi ikke det, sier han.
- I Sverige ligger inflasjoneninflasjonenDette referer til KPIF som, som ser bort fra renteutgifter. Riksbanken er mest opptatt av dette målet. Totalinflasjonen (KPI) var på 0,3 prosent. nå på 2,3 prosent, like over sentralbankens mål om to prosent.
- I Norge ligger inflasjonen på tre prosent.
- Den svenske sentralbanken lot nylig styringsrenten stå uendret på 1,75 prosent på sist møte i desember, og varslet at den kan bli liggende der hele 2026.
- Til sammenligning lot Norges Bank også renten stå uendret, men på fire prosent. Rentebanen åpner for to kutt neste år.
Valutaanalytikeren legger til at det fortsatt går tregt i europeisk økonomi, selv om det kanskje er mer optimisme der, og spesielt i Sverige.
– Utviklingen her hjemme er litt impulsløst på en måte, også er det litt sprekere over grensen. Det er det som gjør at jeg tror svenskene vil holde seg oppe, også fremover, sier han.

3 hours ago
2









English (US)