Kullsyren forsvinner så å si fra historien

Bokanmeldelse«Marionetten»

Aina Skolands andre bok om etterforsker Mo Assimi mangler spenning og driv.

Jeg har jobbet med litteratur og journalistikk hele mitt voksne liv. Har bakgrunn som forlagsredaktør, og som journalist i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet. Jeg har også vært redaktør av tidsskriftet Prosa, og skrevet fem sakprosabøker. Bokanmelder i VG siden 2004.

E-post

Aina Skoland er ute med bok nummer to om etterforsker Mo Assimi. Foto: Agnete Brun

Tirsdag 31. mars kl. 18:30

Aina Skoland selvpubliserte sin første krimbok med såpass suksess at hun ble plukket opp av Kagge forlag – som nå gir ut oppfølgeren «Marionetten»

Men handlingen i denne andre boken om etterforsker Mo Asimi er lenge for løs og ganske søkt.

En ung mann blir funnet drept i leiligheten sin i Asker. Offeret heter Andreas Rotvold og han har tilsynelatende levd et overpertentlig liv. Leiligheten er gjennomdigitalisert og nærmest sykelig ryddig. Men det i seg selv kan jo ikke avdekke noe motiv for å myrde ham.

Mohammed (Mo) Assimi er en ung og ambisiøs politimann som gjerne vil vise sjefen sin hva han er god for.

Har kanskje Rotvolds jobb ved Asker og Bærum vannverk noe med drapet å gjøre? Eller skal svaret finnes i internettets mange irrganger? Mo graver seg ned i saken, etter hvert ved hjelp av sin litt mystiske nabo Jack, som har en uspesifisert asiatisk bakgrunn.

Aina Skoland (f. 1974 er journalist og forfatter. Hun har skrevet flere sakprosabøker og debuterte med krimboken «Solgt» i 2022.

Parallelt med dette blir vi introdusert for den unge kvinnen Chun Hee, som sammen med sin mor lever et utsatt liv i Nord-Korea, under terrorregimet til Kim Jong-un. Snart blir det klart at Chun Hee må rømme landet. Hvilken forbindelse har hennes skjebne med hendelsene i Norge?

Dette er blant trådene i denne fortellingen, men hovedintrigen handler om vann. Rettere sagt mangelen på vann, akkurat når påskeferien skal starte.

Hvilke konsekvenser får akutt vannmangel i det moderne Norge, i dette tilfellet Asker og Bærum? Står det terrorister bak vannmangelen og det som følger?

Det kunne sikkert blitt spennende, men Aina Skoland får aldri helt opp tempoet.

I stedet for å spisse seg til, er det som om spenningen smuldrer opp underveis.

Kullsyren forsvinner så å si fra historien.

Kaoset som rammer de to nabokommunene avspeiles nesten ikke i forfatterens skildringer. Etterforskningsarbeidet foregår nærmest frikoblet fra de ytre omstendighetene.

Forfatteren skriver i et så rolig tempo at leseren aldri blir sittende på kanten av stolen i ren spenning.

Det biles frem og tilbake i Asker og Bærum, mens vi introduseres for stadig nye personer som kan tenkes å ha noe med hverandre å gjøre. Men transportetapper er sjelden nok i seg selv for å drive en bok fremover.

Les også: Krimstjernene tipser om påskekrim: – Les den hvis du er modig nok

Personskildringene og karakterene vi møter er ellers greie nok. Mo Assimi er en passe egenrådig og sta einstøing, som stadig utfordrer grensene for korrekt politiarbeid.

Han har hatt en vanskelig oppvekst, med en psykisk syk mor som fremdeles skaffer ham problemer. Jeg hadde nær sagt: Helt etter boken.

Bare når vi med jevne mellomrom forflyttes over til den andre siden av verden, for å følge Chun Hees desperate flukt fra Nord-Korea, blir det for en liten stund skikkelig fart over handlingen.

Kan Chung Hee vise seg å være den som bokstavelig talt sitter med nøkkelen som kan stanse den virkelig store katastrofen som er i ferd med å bygge seg opp?

Avslutningen på «Marionetten» kan i beste fall kalles langtrukken.

Forfatteren forklarer og forklarer, og forklarer enda en gang, om hvor lett det er for cyberterrorister å manipulere mennesker og systemer.

På det tidspunktet har Andreas Rotvold, det opprinnelige drapsofferet, nærmest forsvunnet fra leserens oppmerksomhet. Synd for ham.

«Marionetten» er hverken spennende nok eller smart nok til å overbevise.