Kunsten å skrive for hånd

Husker du sist du fikk et håndskrevet kort eller brev?

Personlig får jeg de sjeldent, men en dame sender meg de desidert vakreste.

Bestemoren min, Bodil som nettopp rundet 90 år på kloden.

Hun har en spesiell schwung og finesse – som samtidig byr på utfordringer for det utrente øyet. Bare se her:

Klarer du å lese hva hun har skrevet her?

Selv sliter jeg – og skal vi tro fagfolkene som snart introduseres, så er jeg ikke alene.

De kaller det en generasjonskløft.

Unge sliter med å forstå besteforeldrenes håndskrift og vice versa. Er man en del av generasjon Z står det verst til.

Både når det skal leses og skrives i analogt format.

Hvordan ble det egentlig slik? Og er det håp for håndskriften i skjermenes verden?

Svaret på det første finner vi i historiens kladdebok – for mye har skjedd siden bestemor lærte seg løkkene.

Tilbake til renessansen

Historien om det skrevne ord er lang, for å navigere trenger jeg hjelp fra en ekte nerd.

Hils på Christopher Haanes - trolig landets fremste bokstavelsker.

Romansen med bokstavene startet på 70-tallet, da Haanes bare var ni år gammel, og fikk en fyllepenn av sin far.

I dag er han både kalligraf, typedesigner, bokdesigner, lærer og faglitterær forfatter.

– Når tema er håndskrift må vi tilbake til renessansen. Det er startskuddet.

NRK (arkiv)

Før dette var det først og fremst de høye herrer, munker og lærde som holdt på med fjærpenn og dyreskinn.

Men utover 1400- og 1500-tallet begynner skriften å bli tilgjengelig for folk flest på deres eget språk.

Flere lærer seg å lese og skrive.

Og mens årene går vokser en hel verden av skrivestiler frem. Ulike oppskrifter som viser hvordan alle bokstavene i en bestemt stil skal se ut.

På 1800-tallet dukker bestemor sin stil opp. Den de fleste nordmenn født før år 2000 har knotet med: Løkkeskriften.

– Dette er en krevende håndskrift som det tar lang tid å få til skikkelig, sier Haanes.

I grunnskolen terpes teknikken. Linje etter linje fylles ut.

Skriften skal ikke bare være forståelig og rask, men også vakker.

En flott håndskrift ga nemlig status og intellektuelle plusspoeng, forteller Haanes.

– Vi skal ikke veldig langt tilbake i tid før det var sånn: Oi, for en nydelig håndskrift på denne jobbsøknaden, her kan vi ansette vedkommende.

Men på et tidspunkt forsvinner reglene.

Målet blir en unik skriftstil – den trenger ikke å være spesielt estetisk så lenge den er lesbar.

Haanes kaller det musikkundervisning uten akkorder.

– Vi starter med frijazz

Allerede på 90-tallet går Haanes ut i media og advarer.

Han ser mørke skyer over regjeringskvartalet.

Politikerne har kommet med to store reformer av offentlig skole.

Og ved inngangen til et nytt årtusen forsvinner mer og mer av skriveundervisningen.

I 2006 får skolene kun beskjed om å lære opp elevene i «funksjonell håndskrift». Skriftstil får de selv velge.

– Så ser man at undervisningen mister form og skriften blir dårligere. Og nå læres barna ofte opp av lærere som heller ikke kan skrive skikkelig, mener Haanes.

Etter 2020 må ikke elevene lære en bestemt skjønnskrift overhode. Så lenge bokstavene kan leses holder det. Stilen kan være personlig.

Så, hvordan står det egentlig til med folks håndskrift nå?

Haanes spår fullt forfall blant ungdom flest.

Vi drar til kunnskapens høyborg for en sjekk.

Vis meg din håndskrift ...

Og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Det klassiske ordtaket (her med en vri) passer bra i denne konteksten.

Før i tiden var tolkning av håndskrift faktisk en relativt populær pseudovitenskap.

Bokstavene skulle avdekke noe om skribentens personlighet.

En lang underlengde på en «g», for eksempel, skulle bety at du var et veldig materialistisk menneske som strakte seg mot jordbundne ting.

– Mens en høy «h» skulle bety at du var et mer åndelig orientert menneske, sier Haanes som understreker at han ikke er en tilhenger av slike analyser.

Likevel, her er en test. Skrap for å se hvem det er som har skrevet teksten på bildet.

Hint: Personen jobber i Dagsrevyen.

Trykk for skrapemodus

Men nok om det. Over til litt hardere fakta.

Til Blindern, med Post-it-lapper og blyanter som forskningsmateriell.

Vi sjekker: Har skriften blitt sååå gæern?

Jeg viser frem lappene til kaligrafen. Det første han slår fast er at jeg har møtt folk i 20-årene.

Hvorfor? Nesten ingen av bokstavene er bundet sammen, de er skrevet én og én. Og står ganske loddrett.

– Da vil man også slite med å skrive raskt. Og det gjelder nesten alle eksemplene her.

Hjernetrim

Men helt uavhengig av finesse, så burde vi alle finne frem penn og papir litt oftere.

Det mener i hvert fall hjerneforsker Audrey van der Meer.

– Hjernen jobber helt annerledes når vi skriver for hånd versus når vi bruker et tastatur.

Og dette har hun bevist.

Van der Meer har skannet hjerne etter hjerne, og da oppdaget hun noe uventet.

Når forsøkspersonene skrev for hånd så de at hele hjernen ble aktiv – eller satt i sving, slik hun beskriver det.

Forklaringen er følgende:

Å skrive på tastatur krever kun veldig enkle fingerbevegelser. Det samme er tilfelle på et nettbrett.

Når vi skriver for hånd derimot, er finmotorikken veldig krevende, særlig for små barn. Da oppstår det en sterk fysisk kobling mellom tanke og bevegelse.

– Og vi bruker derfor sansene våre mye mer. Man er nødt til å kommuniserer viktig informasjon mellom de ulike hjernedelene.

Det blir en slags hjernetrim.

– Det setter bokstavelig talt hjernen i sving, og gjør at hukommelsesområder og læringsområdet i hjernen blir aktivert.

Og det er derfor vi husker bedre og lærer mer – og gjerne fortere, når vi skriver for hånd.

Så hvorfor gjør vi ikke det hele tiden, da?

Digitale notatbøker og dokumenter er en del av svaret – men ikke hele forklaringen.

Et kamprop for skriften

Våre kloke hoder peker også på hjertet – altså følelsene.

– Jeg tror mange nå sliter med skriveskam, og trenger litt oppmuntring, sier Haanes.

Selv hører jeg det titt og ofte:

«Ikke se på notatene mine, jeg skriver så stygt.» Andre går så langt som å si at de ikke kan lese sin egen skrift.

Og da er det kanskje ikke så rart at man tyr til digitale bokstaver.

Skrekkeksempel? Her må detektivarbeid til om man skal lese.

Skrekkeksempel? Her må detektivarbeid til om man skal lese.

Så, hva er løsningen?

Både Christopher Haanes og hjerneforsker Audrey van der Meer, vil ha politikerne på banen.

Og de sikter spesielt til kunnskapsministeren og departementet under henne.

– Vi må ha et minimum av håndskriftsopplæring i barneskolen. I dag gjør vi barna en bjørnetjeneste, sier Van der Meer.

For de går ikke bare glipp av hjernetrimmen. Ti år etter digitaliseringen i skolen startet for fullt, ser man nå de negative konsekvensene, forteller hun.

Forskerne ser at barn som har hatt et nettbrett siden starten av skolegangen, for eksempel har problemer med å skille mellom ulike bokstaver.

Førsteklasselærere klager over at barna som kommer inn i klasserommet knapt vet hvordan man holder en blyant.

– Det betyr at i barnehagene og hjemme har de aldri fargelagt, de har aldri perlet og utført sånne finmotoriske oppgaver, som er så viktige når man skal lære å skrive for hånd.

Haanes mener at skolen burde ha større ambisjoner.

– Vi skal lære å skrive og lese, forholde oss til litteratur, leke og utvikle oss selv. Alt samtidig. Og det gjør man når man skriver for hånd.

Skal man få det til, må skriveundervisning også prioriteres i lærerutdannelsen, mener Haanes.

Og man må lande på en bestemt skrivestil som alle lærer i skolen. En som både er lett å lese, og kjapp å skrive.

Haanes har her skrevet med en oppdatert stavskrift som er inspirert av en skrivestil som heter "Italic" på engelsk. Det er denne han selv bruker i hverdagen, og anbefaler til studenter.

Haanes har her skrevet med en oppdatert stavskrift som er inspirert av en skrivestil som heter "Italic" på engelsk. Det er denne han selv bruker i hverdagen, og anbefaler til studenter.

Og kjære leser, om du nå sitter og skjemmer deg over egen signatur, kan det neste avsnittet gi både håp og inspirasjon.

Krasjkurs

For det er ikke for sent å «jazze opp» håndskriften.

Og hvem er bedre til å lære oss dette enn kalligrafer? Ordet betyr jo faktisk «å skrive vakkert».

Hils på Hedvig:

Hun er (i likhet med Haanes) bokstavelig talt en «skjønnskriver».

– Om man vil oppgradere skriften sin er det viktigste å finne et uttrykk som man liker. En stil, sier Hedvig.

Rett å slett noe man syns er pent eller tøft.

Deretter kan man skrive ut eksempler, eller finne ferdige øvingsark.

Og det er (som vanlig) ingen «quick fix». Her gjelder gode gamle «øvelse gjør mester».

I boksen under deler de sine tips for veien videre:

Mangler du fortsatt motivasjon?

Her er kalligrafenes beste innslag for håndskriften:

• Bra når man skal lære seg noe nytt
• Gir tid til å tenke og reflektere
• Dypere forståelse for ord og litteratur gjennom å jobbe med dem fysisk
• Kan tenke fritt, utenfor boksen og gjøre deg mer kreativ
• Personlig – og betyr ofte mer emosjonelt for mottaker (større affeksjonsverdi)

Hvor blir det av kjærlighetsbrevene?

Våre skriftelskende kalligrafer understreker at de har forståelse for at det digitale gjerne er å foretrekke.

Og skjønnhet lander ofte i den subjektive kategorien.

Å skrive mer for hånd er kanskje det første steget.

En liten handleliste, et julekort, litt hverdagspoesi eller noe så klissete som et ekte kjærlighetsbrev.

Studentene vi møtte tidligere i saken har ikke noen tro på en renessanse for sistnevnte, der kjærlighetserklæringer sendes over Atlanteren.

– Det har blitt så dyrt å sende brev. Og det er jo hyggeligere å prate sammen på telefon der man ser hverandre, sier student Rebecka Petersson.

Men i en stadig mer digitalisert verden, er det ikke helt usannsynlig at kjærligheten for det personlige og fysiske kommer tilbake, også i form av bokstaver.

Og dårlige rim.

Og vi har kanskje alle en rolle å spille her.

Men øvelse må til. Og politisk vilje.

Om håndskriften skal videre med inn i fremtiden.

Og nå som jeg har eksponert alle andres håndskrift, er det bare på sin plass å ta av klærne selv: