Kvart milliard på skrotet hyttemodell: 80 prosent i eksterne kostnader

8 hours ago 1

Regjeringen utsetter ny verdsettelsesmodell for fritidsboliger på ubestemt tid etter at arbeidet har kostet 255 millioner kroner.
Hele 202 millioner kroner av kostnadene gikk til ekstern bistand fra IT- og konsulentselskaper.
Finansminister Jens Stoltenberg sier modellen kan vurderes igjen som del av et tverrpolitisk skatteforlik.

Tirsdag varslet Finansdepartementet at innføringen av en ny verdsettelsesmodell for fritidsboliger utsettes på ubestemt tid.

Arbeidet med modellen har hittil kostet rundt 255 millioner kroner, hvorav 202 millioner kroner i form av ekstern bistand, opplyser Finansdepartementet til E24.

Les også

Dette bør du som investor fokusere på nå

Korrigerer

I et skriftlig svar til Fremskrittspartiets Martin Virkesdal Jonsterhaug tirsdag, opplyser finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at arbeidet med modellen kostet 263 millioner kroner i perioden 2023–2025.

Frp-politikeren ba i forrige uke om spesifisert kostnad for arbeidet fordelt på administrative ressurser i det offentlige og innleide konsulenter, samt samlet oversikt.

Finansdepartementet korrigerer nå svaret overfor E24, som dekker hele perioden 2018–2025:

Fire av fem kroner eksternt

Kartverket brukt 186 millioner kroner på arbeidet, hvorav ekstern bistand 156 millioner, Skatteetaten 69 milllioner, hvorav ekstern bistand 39 millioner, mens Finansdepartementet har brukt 13 millioner kroner, hvorav 6 millioner kroner til SSB og 7 millioner kroner til konsulentselskapene Pwc og Bearingpoint Norway.

Dette inkluderer kostnader på omkring 5,5 millioner kroner eks. moms til Pwc for utvikling av en ny modell i 2019 og 2020, samt 1,5 millioner kroner eks. moms til Bearingpoint. Det er ingen løpende avtaler med disse, ifølge Finansdepartementet.

Les også

Ny eiendomsskatt på vei: – Kommer til å skape ramaskrik

Skatteetatens eksterne bistand fordeler seg på KnowIT (systemutvikling), Sopra Steria/Egde (systemutvikling og maskinlæring), Bouvet (arkitektur) og Dfind (systemutvikling), som alle har rammeavtaler med etaten, opplyses det.

Finansdepartementet påpeker at da arbeidet med verdimodellen ble lagt frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2023, ble de samlede kostnadene til å utrede, utvikle og forberede modellen anslått til 236 millioner kroner, tilsvarende 265 millioner 2026-kroner.

Les også

Jubler for Stoltenbergs «hytte-nei»: – Har noe med folkesjelen å gjøre

Frp-representant Martin Virkesdal Jonsterhaug.

Jonsterhaug i Frp er tilfreds med at finansministeren svarer, men er bekymret for innholdet.

– Jeg er overrasket både over at så mye penger er brukt totalt, og at så mye er brukt på ekstern bistand. Man skulle tro at dette var noe som kunne ha blitt løst internt i etaten, som for boligverdimodellen, sier Frp-politikeren til E24.

Les også

«Skattebomben»: Boligtopper kritiske til Stoltenbergs løsning

Ti år på vei

Arbeidet med en ny verdsettelsesmodell ble igangsatt av Solberg-regjeringen (Høyre og Frp) allerede i 2016.

I mai 2019 inviterte Finansdepartmentet under daværende finansminister Siv Jensen (Frp) tjenesteleverandører til å delta i utviklingen.

På oppdrag fra Finansdepartementet utviklet PwC en maskinlæringsmodell som trenes opp til å fange opp sammenhenger mellom egenskapene og omsetningsverdien til en fritidsbolig.

Verdimodeller for primærbolig og fritidsbolig

Modellene for formuesverdi-fastsettelse av eiendom er skjerpet i retning av reell markedsverdi de senere årene.

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner. Inntil 2021 var grunnlaget 25 prosent flatt.

Regjeringen har etter heftig debatt nylig foreslått å øke grenseverdien for 25 prosent av boligverdi til 14 millioner kroner.

Sekundærbolig verdsettes til 100 prosent av anslått boligverdi.

Formuesverdien av fritidseiendom verdsettes i dag til 30 prosent av markedsverdi.

Ved første gangs fastsetting kan man bruke 30 prosent av byggekostnadene (inkludert tomt) eller en dokumentert markedsverdi. Verdien skal ikke overstige 30 prosent av omsetningsverdien.

En ny takseringsmodell for fritidsboliger er under utarbeidelse, basert på en modell utformet av konsulentselskapet Pwc, med støtte fra SSB, på oppdrag for Finansdepartementet.

Finansminister Jens Stoltenberg avsluttet arbeidet med modellen tirsdag, og regjeringen vil ikke fremme forslag om endre dagens modell.

Formuesskattesatsen har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag. Trinn 2, formuer over 21,5 millioner kroner, har en formuesskattesats på 1,1 prosent.

Samtidig er bunnfradraget foreslått økt fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner, og fra 3,52 millioner kroner 3,8 millioner kroner for ektepar, fra 2026.

I 2021 ble et forslag til et nytt system for verdsettelse sendt ut på høring.

Den nye modellen siktet mot innføring i 2024, men ble utsatt.

Les også

Vedum sier han stoppet hytteskatt-reform

Presset

Debatten rundt innføringen av en ny boligverdimodell fra 2026, som bommet med over en halv milliard kroner, har også skapt stor usikkerhet rundt fritidsbolig-modellen.

Ettersom endringene har størst konsekvens for eldre fritidsboliger i pressområder, stod flere hytteiere med lav eller liten gjeld i tillegg i fare for et dobbelt skattesjokk.

Tirsdag gjorde en presset Stoltenberg slutt på usikkerheten.

Finansminister Jens Stoltenberg forklarer hvorfor regjeringen likevel ikke vil fremme forslag om endring i verdmodellen for fritidsboliger, på Stortinget tirsdag.

– Arbeiderparti-regjeringen kommer ikke til å fremme forslag om å endre verdsettelsesmodellen for fritidsboliger, sier finansministeren til E24.

Les også

Stoltenberg om hytteskatt: – Ikke lenger det brede flertallet

– Eventuelt vurderes

Stoltenberg viste også til at arbeidet med hyttemodellen ble igangsatt av Høyre og Fremskrittspartiet, basert på et skatteforlik i Stortinget.

Han er nå tydelig på at regjeringen ikke vil følge opp dette arbeidet.

– Endringer i verdsettelsesmodell kan eventuelt vurderes som en del av en helhet i et tverrpolitisk skatteforlik, sier Stoltenberg.

Les også

Regjeringen dropper endringer i hytteskatten

Inviterer til skatteforlik

Overfor E24 senere på dagen la han skylden på høyresiden.

– De ser ut til å ha endret mening, og da er det ikke lenger det brede flertallet som denne type endringer bør ha, sier Stoltenberg.

Han legger til hensikten bak den nye verdimodellen har vært et mer rettferdig skattesystem.

Men, helt død er ballen ikke lagt.

– Det er en annen sak hvis det blir en del av en helhetlig skattereform. Der kan vi eksempelvis gjøre ting med formuesskatten. Øke bunnfradraget, eller andre ting med selve formuesskatten. Da stiller det seg annerledes hvis det er grunnlag for et bredt skatteforlik om dette, sier Stoltenberg.

Les også

Her er Stoltenbergs skattekommisjon

– Var nødvendig

Finansdepartementet gjentar budskapet overfor E24 torsdag.

– Skattekommisjonen er godt i gang med arbeidet og endringer i verdsettelsesmodell kan eventuelt vurderes som en del av en helhet i et tverrpolitisk skatteforlik, sier seniorrådgiver Cecilie Skjennald i Finansdepartementet til E24.

– Hvilke elementer i forslaget til ny verdimodell er det mulig å arbeide videre med?

– Noe av arbeidet som er gjennomført i etatene har gått til å øke kvaliteten på registerdata. Det var nødvendig og har verdi for samfunnet uavhengig av om den nye fritidsboligmodellen innføres eller ikke, sier Skjennald.

Les også

Trekk boligskatten tilbake. Vent på skattekommisjonen

– Ta kontakt

Frp har hele tiden ment at man ikke trenger en skattekommisjon, påpeker Jonsterhaug.

– Hvis det er grunnlag for å diskutere en reduksjon av det samlede skattetrykket, så kan politikerne møtes og diskutere det. Vi trenger ikke å vente på noen kommisjon, sier Jonsterhaug, og legger til;

– Hvis Stoltenberg lurer på hva vi mener om skattepolitikken i Norge, er det bare å ta kontakt. Vi har aldri vært for å øke skatter eller avgifter.