Kvotemilliardene: Saksøkes for snøkrabbetabbe

Etter en rekke NRK-avsløringer om båtene som fikk verdifulle snøkrabbekvoter, bestemte kontrollkomiteen på Stortinget torsdag å åpne kontrollsak mot fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Nå har hun også fiskere på nakken.

– Vi går til søksmål mot staten fordi vi ble kastet ut av snøkrabbefisket, selv om vi hadde satset store penger og deltatt i fiske etter snøkrabbe, sier fiskereder Tor Gunnar Kransvik fra Lofoten.

Rederiet krever å få tilbake fisketillatelsen de mistet.

Det er store penger i spill. En enkelt snøkrabbekvote er verdt inntil 200 millioner kroner.

– Store urettferdigheter

Snøkrabbe har blitt milliardindustri. Frem til i fjor var det relativt fritt for å fiske, og mange prøvde seg.

Det skapte problemer med lønnsomhet og et risikabelt kappfiske i det værharde Barentshavet.

Regjeringen innførte derfor krav om kvoter for å få fiske.

Målet var at kvotene skulle gå til dem som hadde satset tid og penger på snøkrabbefiske.

Kransvik fikk ikke snøkrabbekvoten de søkte om.

– Vi mener at det er store urettferdigheter som har skjedd. Vi som hadde fisket snøkrabbe fikk ikke kvote, mens mange båter som ikke har fisket fikk, sier Tor Gunnar Kransvik.

Nå håper han å vinne frem i Oslo tingrett.

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kommentert søksmålet til NRK. Til Fiskeribladet bekrefter departementet at de har mottatt stevningen fra Kransvik.

– Vi har ikke ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt, skriver de til Fiskeribladet.

– Forskjellsbehandling

Hvorfor fikk ikke Kransviks rederi snøkrabbekvote?

Én måte å få kvote på var å ha fisket snøkrabbe i minst to av tre år mellom 2020 og 16. mai 2022.

Tor Gunnar Kransvik, og broren Kristian, startet først å fiske snøkrabbe i 2022. Det var ett år for sent for rederbrødrene.

Den andre muligheten var å dokumentere omfattende ombygginger for snøkrabbefiske.

Kransvik hadde brukt for lite penger på ombygging for å innfri dette kravet, konkluderte Fiskeridirektoratet og avslo søknaden.

– Vi mener at det har vært forskjellsbehandling. Vi hadde en godt nok egna båt og vi trengte ikke å bruke så mye penger på båten. Ergo ble vi diskvalifisert fra å være med, sier Tor Gunnar Kransvik.

Han viser frem en video av båten de søkte om kvote til.

– Vi kjøpte en egnet, ferdig rigget båt og var klar for å dra rett på havet. Det var ikke godt nok for å få kvote. Mens gamle båter som måtte kostes mye på for å kunne fiske snøkrabbe, fikk kvoter.

NRK har i en rekke saker skrevet om fiskefartøyene som fikk snøkrabbekvoter. Sakene viser:

• Flere fiskebåter som fiske fikk kvoter.
• En båt som i fjor fikk gratis kvote er i så dårlig stand at den nå ikke får forlate kaia
• Ombygginger som ga snøkrabbekvote var ikke gjort.
• Myndighetene har ikke kontrollert sentrale opplysninger i søknadene, blant annet da de ga kvote til en rustholk fra Gran Canaria.
• Flere kvoter som ble delt ut gratis, ble raskt videresolgt for 150 til 200 millioner kroner.

Flere krabbesøksmål

Kransvik-brødrene er ikke de eneste som går til søksmål. Også fiskerederiet Koralfjord fra Møre tar staten til retten.

– Vi er rett rundt hjørnet med søksmålet vårt, sier fiskereder Ronny Nogva til NRK.

Også K. Roaldsen Fiskebåtrederi i Egersund har varslet søksmål mot staten.

– Vi har ikke bestemt oss ennå om vi går videre med saken eller ikke, sier daglig leder Eirin Roaldsen til NRK.

– Rettferdighet

Snøkrabbefiske var ekstra verdifullt for Kransvik, siden det foregår i en periode de hadde lite å gjøre ellers, forteller Tor Gunnar Kransvik.

– Båten ble for dyr å ha i drift når vi ikke fikk snøkrabbekvoten. Derfor solgte vi båten. Det går ut over de ansatte, som vi ønsket å tilby jobb hele året.

– Hva er konsekvensene av at dere ikke fikk kvoten?

– Først har vi brukt mange millioner kroner på snøkrabbefiske. Og nå er vi utestengt i evighetens tid.

– Hva ønsker dere å oppnå med søksmålet?

– Vi ønsker å prøve å oppnå en slags rettferdighet. Og ikke minst prøve å få den rettigheten vi mener vi er berettiget til, sier Kransvik.