– Lå egentlig bare der og koste meg

3 weeks ago 18

Siri gruet seg til fødselen på grunn av alle de negative historiene hun hadde hørt.
Hun ønsker at det snakkes mer om hvor fantastisk det også kan være å føde barn.
For Siri gikk fødselen og barseltiden over all forventning, og hun mener flere bør dele positive fødselshistorier.

– Jeg hadde ganske dystre forventninger, sier Siri Rogne Illahi (29).

– Det er så mye snakk om det både i mediene og i sosiale medier og overalt, egentlig, at det er så forferdelig å føde.

Hjemme i stuen på Stovner i Oslo kryper ti måneder gamle Ilias rundt og reiser seg etter alt som er i passende høyde.

Mamma Siri nyter siste rest av permisjonen før hun skal tilbake i jobb.

Før fødselen – hennes første – gjorde hun flere forberedelser. Blant annet deltok hun på det fødselsforberedende kurset som ble tilbudt på Ahus, der hun hadde fått fødeplass.

– Der gikk de gjennom alle mulige scenarioer. Alt fra at det kan gå veldig fint til at det kan bli et katastrofesnitt, og hvordan det i så fall vil foregå, sier hun.

– Jeg forsøkte å slå meg til ro med å være åpen for alt som kan skje.

Noen år før fødselen var Siri i en klatreulykke, der hun skled ned fra buldreveggen og knuste ankelen og leggbeinet.

Livet ble snudd på hodet.

Det påfølgende året var hun gjennom en rekke operasjoner.

Det ble raskt tydelig at beinet aldri ville bli helt bra igjen.

I perioder satt hun i rullestol og gikk med krykker. Og hun har ikke jobbet for fullt siden.

Men det var ikke derfor hun gruet seg til å føde.

– I svangerskapet har mange utfordringer med å bevege seg uansett, så skadene utgjorde ikke den store forskjellen, sier hun.

Det som plaget henne, var alle de negative historiene hun hadde hørt.

Før fødselen skrev Siri fødebrev til helsepersonellet, der hun fortalte om klatreulykken og hvilke følelser det brakte med seg.

Hun liker tydelige beskjeder om hva som skjer og ønsker å ha kontroll, og det å ville prøve badekar var blant flere punkter hun nevnte i brevet.

Er det for mye negativt fokus på fødsler i media?

aJabNeicVet ikke

Dagen før termin kjente hun at noe var på gang. Utover dagen kom kynnerne, og mot kvelden ble de sterkere.

Slik jobbet kroppen hennes i rundt et døgn.

I 21-tiden dagen etterpå, på selve termindagen, ringte hun til føden og fikk komme inn for en sjekk.

Hun hadde bare to-tre centimeter åpning, og var forberedt på å bli sendt hjem igjen.

Like før hun skulle bli sendt hjem, kom en jordmor som hadde lest fødebrevet.

– Jeg ser du har lyst til å ligge i badekar, sa jordmoren.

– Jeg tapper i til deg, så kan du ligge der et par timer.

Siri fikk et par timer i fred og ro i det varme vannet. Da kjente hun at riene hadde økt på.

Men hun tenkte også at det var viktig å komme seg hjem for å sove litt.

Da klokken var 01 på natten, var åpningen blitt fire centimeter.

«Da blir dere her», sa jordmoren, ifølge Siri.

– I ettertid skjønner jeg at hun visste godt hva hun drev med da hun lot oss bli. Hun visste at om jeg bare ville få ligge og slappe av i det varme vannet, så ville den aktive delen av fødselen faktisk starte. Og det gjorde den jo.

VG har invitert norske kvinner til å dele sin fødselsopplevelse:

Inne på fødestua fikk Siri epidural ganske raskt. Kjemien med jordmoren var god.

Tilbudene om hjelp og støtte hele veien kom før hun egentlig hadde rukket å kjenne på behovet selv, følte hun.

– Der inne var det så hyggelig stemning hele veien. Epiduralen tok alle smerter, jeg kunne spise litt og lå egentlig bare der og koste meg.

Og for hver gang jordmoren kom inn, hadde Siri åpnet seg en centimeter mer.

– Det gikk så smidig og av seg selv. Kroppen bare gjorde det. Jeg tror det at jordmoren var så rolig, til stede og fikk meg til å ha det så bra gjorde at fødselen også gikk så fint.

I morgentimene gikk vannet. Det viste seg å være misfarget, og det ble ekstra overvåkning av babyen, men helt uten dramatikk, forklarer Siri.

Den gode jordmoren Siri hadde hatt gjennom natten var ferdig på jobb.

Den vanskeligste delen av fødselen ble pressingen, som skjedde i 09-10-tiden om morgenen, etter at et nytt skift var kommet i gang.

Mens Siri hadde følt på kontroll helt frem til nå, gjorde pressriene at hun følte hun mistet kontroll over kroppen.

– Alt hadde egentlig vært fantastisk frem til dette, men under pressingen følte jeg på litt panikk. Jeg ble stresset over å miste kontrollen, sier Siri.

I rundt 50 minutter pågikk det, minnes Siri. Etter hvert ble det satt et ristimulerende drypp, fordi riene dabbet av, og jordmødrene ville ha ham ut.

To døgn hadde gått siden hun kjente de første tegnene på at fødselen var i gang.

Klokken 10.18 kom endelig lille Ilias til verden.

Her kan du høre hans første skrik:

Så varm, myk og levende.

Det var det første Siri tenkte da hun fikk ham på brystet.

– Det var første gang jeg holdt en baby, forteller hun.

I to timer lå han der, mens morkaken kom ut og Siri ble sydd noen få sting.

– Det enset jeg ikke engang. Jeg fokuserte bare på ham.

Ilias tok brystet nesten umiddelbart.

– Det var bare så fint, minnes hun.

Etter hvert ble Ilias veid og målt, Siri fikk gå på do og paret kunne flytte seg videre.

Da kom det norske flagget, mat og to glass med saft på bordet.

De gode timene ble til gode dager, uker og måneder.

Siri og mannen koste seg med barseltiden, Ilias og det nye livet.

– Igjen hadde jeg fått et inntrykk av at dette kunne bli utrolig tungt, tøft og vanskelig etter alt jeg hadde lest. Og det tror jeg absolutt kan være tilfelle for noen, men det er ikke det for alle. Og det var ikke det for meg, sier Siri.

Hun tror den gode starten med en god fødselsopplevelse spilte inn på fortsettelsen.

– Jeg tror absolutt fødselsopplevelsen farget oss videre. De første månedene var naturlige og fine, og opplevdes ikke som særlig krevende.

Men Siri har tatt seg selv i å lure på om det egentlig er greit å snakke høyt om at det går så bra, siden historiene hun selv har hørt har handlet mest om det som er tøft eller vanskelig.

– Jeg mener at selv om kvinner har ulike opplevelser, må man kunne snakke om begge deler samtidig. Både hvor vanskelig og hvor fantastisk det kan være å føde barn, sier hun.

Bare måneder etter at Ilias var født, raste dessuten en debatt om norsk fødselsomsorg.

– Det gikk inn på meg og jeg synes det var veldig trist hvordan fødsler og fødselsomsorgen ble svartmalt, slik jeg opplevde at det ble, fordi det var så utrolig stor kontrast til det jeg hadde opplevd.

Selv skulle Siri gjerne hørt sin egen historie før hun opplevde den.

– Jeg tenker på de som kommer etter oss, og tror folk også trenger å lese om hvor bra det kan gå og hvor fint det kan være å føde barn. Selv hadde jeg ikke engang en tanke om at det kunne bli så bra som det ble for meg, sier hun.

Derfor forteller hun også venner, familie og dem som spør om nettopp det.

– Det er heller ikke sånn at livet nødvendigvis er over når du får barn, sier hun.

– Det er ikke sånn at alle går gjennom det første året uten søvn, for eksempel.